lære

Enda et lærdomsvær 

I de siste årene er det kommet mange såkalte nye kristne retninger, også i vårt land. De fleste av disse bærer med seg merkelige avsporinger fra bibelsk tanke og lære. Dette pirrer nysgjerrigheten i mange mennesker, og folk som ikke engang kjenner Guds ord får skrivekløe for å gjøre seg til talsmenn for nye ting. Man forsøker nye veier for å prøve å få noen «sterkere» opplevelser. 

Dersom brødre og søstre hadde det samme edle sinn som de i Berøa, hadde de ikke så lett latt seg drive om av nye lærdomsvær. Da hadde de gått hjem og ransaket skriftene og avslørt det som var feil. Men i dag er ordet KJÆRLIGHET blitt ensbetydende med at man må akseptere alt som blir servert, og med dette mister man holdninger som er sunne og bibelske. 

Med dette som grunnlag vil jeg i denne artikkelen peke på en farlig lære som følger i de såkalte «herlighets teologers» spor. Det er læren som i USA kalles for JDS-læren. (Jesus Died Spiritually – Jesus døde åndelig). 

Seiret Jesus på korset? 

Dette spørsmålet har vel blant troende gjennom alle år vært helt uaktuelt, men i disse dager trekkes dette spørsmålet fram på en noe merkelig måte. Det er den retningen som man benevner med «herlighetsteologien» som preges av et syn som gjør at forsoningen og Jesu seier og soningsdød settes i et annet lys.
Nå er det jo slik at man må vurdere saken ut fra Guds ord når det gjelder forskjellige former for lære som man blir stilt ansikt til ansikt med, og får da først i korthet kikke litt på hva denne nye lære egentlig går ut på, og hvor den kommer fra. 

E. W. Kenyon 

heter mannen som først lanserte denne læren. Han var en amerikansk bibellærer og blir regnet som en av «herlighetsteologiens fedre». Han var ca. 81 år da han døde i 1948. Han gav ut en bok som heter THE WONDERFUL NAME OF JESUS, der han bringer fram denne læren som vi snart skal se litt nærmere på. 

Så er det Kenneth Hagin som i den siste tiden har kommet inn på det europeiske markedet med sine bøker. Han underviser i RHEMA BIBLE COLLEGE i Tulsa, Oklahoma. Han ble meget fasinert da han leste Kenyons ovennevnte bok, og fortsatte å kjøre fram den samme lære, og det gjorde han bl.a. ved å gi ut en bok som han kalte THE NAME OF JESUS.
I denne boken nevner han Kenyan 23 ganger, og har direkte sitat fra ham 29 ganger. 

Andre kjente forkynnere 

som i dag stiller seg åpne for denne lære er bl.a. Kenneth Copeland, og helt sjokkerende er det å se at Hagins bok blir hyllet av Oral Roberts, sammen med John Osteen og Frederick Price. Man vet jo ikke om dette er ensbetydende med at de godtar denne læren, men man skal være forsiktig med å hylde ting som fører nye tanker fram. Dersom man da ikke har vurdert tingene nøye etter Guds ord. 

Hva går denne nye læren ut på? 

Her er sitert et lite sammendrag av hovedlinjene i den nye læren
– til bedre forståelse av hva det hele egentlig gjelder: Jesus ble gjort til synd på korset da han gav seg selv til satan. Han tok på seg satans onde natur og ble da ett med anklagene. Nå var Jesus et fortapt menneske som ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Så døde han åndelig. Da han sa, Fader i dine hender overgir jeg min ånd, da overlot Faderen Jesu ånd til satan.

Jesus ble så ført ned i helvete der han ble plaget med syndelenker og sykdomsbånd. Mens satan som dirigent fikk hele helvetes kor av demoner til å synge: «Vi har vunnet, vi har beseiret Guds Sønn!»

Så ble det seiersfest i helvete, for satan trodde at han hadde beseiret Jesus. Men det han ikke visste var at da Jesus ble gjort til synd og tok på seg satans onde natur, opptrådte han som synderes stedfortreder. Det gjorde han ved å identifisere seg som forttapt med dem. Det var derfor han ble overgitt av Gud, fordi Gud ikke lenger var hans Fader. Satan var nå blitt hans herre. 

Jesus led forferdelig i helvete. Siden ble han plutselig rettferdiggjort. Den allmektige Gud reiste seg fra sin trone i himmelen og ropte: «Det er fullbrakt! Det er nok!» Og så ble Jesus født på ny og igjen levende i ånden. 

Helvete rystet. Jesus ristet av seg syndens og sykdommens lenker og gikk fram til satan, grep ham og kastet ham til marken. Deretter satte Jesus sin fot på ham og tok ifra ham nøklene til døden, dødsriket og graven. Dermed slo den Hellige Ånd opp helvetes porter og vekket Jesus opp fra de de døde.

Siden steg Jesus opp til Faderen og forkynte: «Jeg har betalt prisen og åpnet fengslet.» Det var et menneske som var født på ny som beseiret satan. Jesus er den førstefødte av de åndelige døde. Altså var det da Jesus ble gjort levende i avgrunnen som også den troende ble gjort levende. Menigheten begynte i avgrunnen, når Jesus ble født fra de døde som den «førstefødte av mange brødre»

Denne nye læren 

er det svært nødvendig å prøve på Guds eget ord!
Dette bør skje, og folk bør bli advart mot det som er feil. Det kan ofte sies at det er ting man ikke mener det samme om, og det får da bare ligge. Men dette er et så stort avvik fra den fundamentale bibelske læren om seier og forsoning at vi ikke kan sette oss ned med hendene i fanget uten å tale imot.

La oss derfor ta denne læren fra begynnelsen av og gå igjennom den, mens vi parallellfører den med Bibelen: 

Satan’s natur?! 

Vi vet at samholdet mellom dem som fører denne lære sprekker allerede når vi kommer inn på lærens grunnprinsipper. Dette, at Jesus hadde satans natur I er blitt en brekkstang iblant dem. Mens noen norske evangelister sier at de ikke tror at Jesus fikk satans natur I så sier andre, både norske og utenlandske, at det er helt avgjort at han fikk satans natur. Og at det er der noe av selve hemmeligheten ligger. 

Det er da mest naturlig for oss å gå til Kenneth Hagins bok «THE NAME OF JESUS», der han bl.a. skriver: «En fysisk død ville ikke fjernet våre synder. Hvorfor behøvde hans ånd å bli født på ny? Fordi den var fjernet fra Gud. Åndelig død betyr adskillelse fra Gud. Åndelig død betyr også å HA SATANS NATUR.»

Enkelte hevder 

at Hagin ikke lærer at Jesus hadde satans natur, men dette du her har lest skulle vel ikke kunne bety noe annet. I alle fall er det meget svakt av en bibellærer å uttrykke seg så uklart dersom meningen er noe annet. 

La det være helt klart at Jesus verken hadde synd i kjødet eller hadde satans natur.
Syndebyrden ble lagt PA ham, og ikke I ham. Dette er en vesentlig forskjell. Og om du studerer det Gamle Testamente med alle sine forbilledlige ofringer så finner du ingen steder at det er nevnt noe som helst om at noe av offeret skulle tilfalle djevelen.
Det er bare tale om Guds del og prestenes del av de gammeltestamentlige ofringene. Enkelte nevner beretningen om den store forsoningsdagen, men heller ikke der var det noen del av offeret som skulle gis til satan eller en ond ånd. Den levende bukken skulle sendes ut for å bevise LIVET.
Det var på samme måte som Jesus proklamerte sin seier da han forkynte for åndene i dødsriket etter sin legemlige død på Golgata. Den levende bukken er et forbilde på Jesu levende ånd som triumferte og forkynte seieren. Og den er også et bilde på Jesu legemlige oppstandelse. 

Hebreerne 4. 15:
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.

Hva slags død?! 

Dernest har vi påstanden om at Jesus måtte lide alt det vi skulle lide. Og de peker da på at det er tre forskjellige former for DØD. Det er legemlig død, åndens adskillelse fra legemet.
– Det er åndelig død, åndens adskillelse fra Gud.
– Og så er det evig død ( den annen død), som er åndens evige adskillelse fra Gud. 

Dersom Jesus skulle lide alt det vi skulle lide, da var det ikke nok verken med en fysisk eller en åndelig død. Da måtte han også oppleve en evig død, en evig adskillelse fra Gud. Dette vet man jo selvfølgelig ikke kunne skje. Og vi vet at Jesus har inntatt sin plass i himmelen i dag. 

Bibelen sier ingenting om

åndelig død i forbindelse med Jesu soningsdød, og dette alene skulle være nok til å avfeie den nye teori som fremholdes. 

Tanken på at Jesus skulle være nødt til å lide en åndelig død er å forkaste tanken om at JESU BLOD er nok for vår frelse. Det var blodet, den fysiske død av Jesus, som var nok for soning både for dine og mine synder.

1 Johannes 1. 7: 
men dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 

Johannes åpenbaring 1. 5: 
Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod. 

2. Korinterne 13. 4 lyder: 
 … ble han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft.

Dette skriftstedet blir av enkelte JDS-lærere tolket som om at Jesus bar skrøpelighet I SIN ÅND på grunn av at våre synder var lagt på ham. Men det er helt klart at den skrøpelighet det her er tale om er den skrøpelighet han hadde i sitt legeme etter all mishandling, hån og spott. Hans ånd var like ren og triumferende. Skriftstedet taler om Jesus både som menneske og som Gud. 

Jesus smakte gudsforlattheten på samme måte som han tok våre sykdommer. Han led ikke selv av noen sykdom.
Ifølge Jesaja 53 ble han vel kjent med sykdom, men det var ikke sine egne sykdommer han følte, men våre. 

Jesus sier i

Matteus 27. 46:
Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg? 

da var det vår gudsforlatthet han følte.
Det er vel verd å legge merke til at Bibelen ikke sier noe om at Jesus tok våre synder I sin ånd. Men det står at han bar dem PÅ sit legeme opp på treet.
(1 Peter 2. 24) – Salmenes bok 22. 25 taler klart om at Gud ikke foraktet eller avskydde Jesus da han ropte til ham. Salme 22 er en messiansk salme og forteller profetisk om det som skjedde på Golgata. Det var her Jesus kjempet ut, det var her han led dødens kvaler, det var her han kjente piner, og det var her han seiret. 

Jesus i dødsriket 

Når vi leser om Jesu opphold i dødsriket i tre dager så skal vi ta med oss skriftstedet fra

Matteus 12. 40: 
For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.

Dette forteller klart og tydelig at det her er tale om Jesu legemes opphold i graven, og ikke hans ånds opphold i et pinens sted i avgrunnen. 

Man skal være klar over at «dødsriket» har flere avdelinger, og man kan ikke sette likhetstegn mellom «dødsriket» og «helvete».
Før Jesu soningsdød hadde ingen kommet inn til det Nye Testamentets Paradis. Det Gamle Testamente hadde også sit Paradis som Bibelen bl.a. kaller «Abrahams skjød».
La oss bare kort nevne fire deler av dødsriket i det Gamle Testamente: 

1) Stedet der legemet ligger: Graven. 

2) Det Gamle Testamentetes Paradis: «Abrahams skjød». 

3) De ugudeliges sted til dommens oppstandelse. 

4) Mørket. 

At Jesus gikk til helvete 

Læren om at Jesu ånd etter sin fysiske død ble ført ned til helvete for å bli ytterligere plaget av satan savner enhver støtte i Guds ord. Da Jesus i det siste øyeblikk av sitt jordiske liv sa: «Fader i dine hender overgir jeg min ånd» gikk han, straks etter å ha utåndet, i sin ånd rett inn i himmelen og bar sitt blod fram for Faderen.

Hebreerne 9. 11-12: 
Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. 

Dette måtte skje med en gang etter at Jesus hadde utåndet. Jesu legeme var dødt, men Jesu ånd triumferte. Etter å ha presentert blodet for Faderen, og funnet en evig forløsning, dro så Jesus ned og bortførte de fanger som var i det Gamle Testamentes Paradis, eller i Abrahams skjød som Bibelen kaller dette stedet. Disse fanger var ikke i pine, men de kunne ikke flytte inn i det Nye Testamentes Paradis før Jesus hadde seiret på Golgata. Den ene av røverne på korset var allerede kommet til Abrahams skjød da Jesus kom dit for å føre dem alle over til Paradiset. Og det ord som Jesus hadde talt til røveren den siste dagen han levde gikk i oppfyllelse: 

Sannelig sier jeg deg, 

idag skal du være med meg i Paradis. (Luk. 23. 43)
Dette skriftsted er blant andre også med på å tilintetgjøre den nye teorien om Jesu pine i helvete i tre dager. Her må de benytte samme teorien som Jehovas vitner for å bortforklare virkeligheten. De sier at man har flyttet et komma i grunnteksten for å få den oversettelsen som vi har i dag. Men saken er bare den at grunnteksten ikke har noe komma å flytte. Jesus gikk ikke i sin ånd ned i dødsriket i svakhet og med nederlag, nei han gikk seirende dit ned. 

Vi tar med oss et par skriftsteder som fastslår Jesu seier på Golgata:

Kolosserne 2. 14-15: 
 … og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.

De som vil hevde den nye læren søker også å forandre dette skriftstedet. De sier at grunntekstens siste del av vers 15 sier: «ved seg selv» og ikke «på korset».

Men la oss se på Jay P. Green, Sr. interlinear hvor det står: «triumferte over dem i det.» Og ordet DET peker her tilbake på KORSET i foregående vers. 

Efeserne. 2. 15-16:
  … for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

Jesu korsdød er nok 

Fysisk død er åndens adskillelse fra legemet:

Jakob 2. 26:
 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er troen død uten gjerninger. 

Det var denne død Jesus måtte lide for å tilfredsstille Guds krav:

Hebreerne 9. 22:
Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse. 

Og dette Jesu blod var fra Jesu side nok til vår frelse:

1 Johannes 1. 7:
… og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd.

Det siste Jesus sa på korset var:

 Lukas 23. 46:
Fader! i dine hender overgir jeg min ånd.

Det er jo helt klart hvem som tok imot Jesu ånd. Det var Faderen. Dessuten er det helt utenkelig at Faderen videre skulle overgi Jesu ånd til satan, og det finnes heller ingen skriftsteder som støtter den påstanden.
Og om Jesus alt skulle være åndelig død, hvordan kunne han da overgi sin ånd i Faderens hender?
Dette faller på sin egen urimelighet. 

Etter Golgata 

Jesus gjorde to ting i dødsriket: Han bortførte fanger, og han forkynte.

1. Peter 3. 18-20:
For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet men ble levende i ånden, og i denne gikk han bort og preket for åndene som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige, den gang Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget, i hvilken noen få åtte sjeler – ble frelst ved vann, 

Her går det fram at Jesus ikke bare steg ned for å løse ut de som var i Abrahams skjød, men også for å preke for de ånder som var i varetekt, de gjenstridige fra Noahs dager. Disse var i en annen avdeling av dødsriket, og her gikk altså Jesus ned, ikke for å lide, men for å preke. Han var triumferende da han steg ned til dette stedet. 

Jeg tror mange av disse nye tolkninger kommer av at man ikke skiller mellom de fire forskjellige avdelinger som det Gamle Testamentes dødsrike besto av. 

Det er også en del av 1 Peter 3 som blir benyttet for å forsvare tanken om at Jesus var åndelig død. Vi leser at han bli levendegjort i ånden, og det går da vel ikke an å bli levendegjort i ånden uten først å være åndelig død? 

Svaret finnes i grunnteksten 

der det tydelig står at Jesus ble levendegjort VED, eller I KRAFT AV ånden. Det eneste man i denne sammenheng diskuterer er hvorvidt han ble levendegjort ved den Hellige Ånd eller i kraft av sin egen ånd. Men det er ingen tvil om at denne levendegjøring var Jesu LEGEMLIGE oppstandelse. 

Apostlenes gjerninger 2. 24:
 ...men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den. 

Dette at han løste fra dødens VEER blir av de som framholder JDS-læren ment å bety at dette er tale om Jesu åndelige død og pine i avgrunnen etter sin legemlige død.
Men dette taler om Jesu legemes opphold i graven. Ordet veer er nemlig i dette tilfellet et gresk ord som ikke betyr SMERTE, men å være BUNDET: (Barnes notes side 385). 

Da Jesus oppsto fra de døde med et herliggjort legeme, da ble han født ut av verden. Han var den førstefødte blant de døde.

Johannes åpenbaring 1. 5:
 ...og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blandt de døde og herren over kongene på jorden! …  

Mange døde hadde oppstått før 

både av de vi leser om i Det gamle Testamente og også i evangeliene, men ingen hadde stått opp med et herliggjort legeme.
De som var ført fra Abrahams skjød og til Det nye Testamentes Paradis hadde ingen herlighetslegeme, men deres ånder ble ført dit i påvente av en dag da også de skulle motta sitt herlighetslegeme, eller sin bolig fra himmelen som Bibelen også kaller det. 

Da Jesus sto opp fra de døde og gikk ut av graven møtte han Maria Magdalena og sa til henne:

 Johannes 20. 17:
Rør ikke ved meg, for jeg er ennu ikke faret opp til Faderen.  

Dette betyr ikke at Jesu ånd enda ikke hadde vært inne i himmelen med blodet, men det betyr at Jesus ikke hadde vært oppe hos sin Fader og presentert seg selv med sitt herlighetslegeme.

Da hadde han ikke med seg mange døde som skulle opp til Paradiset, og heller ikke nå for han opp for å bli der. Nei han kom tilbake og viste seg for sine disipler, og de fikk kjenne på ham og se at det ikke var en ånd. 

Et annet klart skriftsted 

i denne forbindelse gjelder vår forvandling da vi skal rykkes opp for å møte Herren i luften, ikledd vårt herlighetslegeme.

 I Matteus19. 28 står det:
 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, …  

Dette taler jo ikke om en gjenfødelse av deres ånd, men en gjenfødelse av deres legeme. Slik som de troende blir født inn i verden i et naturlig legeme, slik blir de også født ut av verden med et herlighetslegeme. 

Denne nye lære om forsoningen er et brudd på en av de mest grunnleggende ting i det evangeliske budskap. Det er også et indirekte budskap om at JESU BLOD IKKE VAR NOK. Og bare denne tanken vil få enhver sann kristen til å reagere. 

Det var ved sin legemlige død at Jesus gjorde djevelen til intet, han som hadde dødens velde.

 Hebreerne 2. 14:
 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, 

Det var ved Jesu kjød at han avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, og på korset drepte fiendskapet.

Efeserne 2. 14-16:
 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt KJØD avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. 

Jesu legemlige lidelse setter fri! 

1 Peter 4. 1: 
Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i KJØDET, er ferdig med synden. 

BLODET er vår forløsning.
Om du leser om Jesu blod i Bibelen, da peker det på Jesu legemlige død. Jesu legemlige død var nok fra Jesu side for vår frelse. Oppstandelsen fra de døde er Faderens stempel på at Jesus er Guds Sønn.

Romerne 1. 4: 
.. . som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår herre. 

Hebreerne 10. 5: 
derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gaver ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg

– Dette skriftstedet fastslår klart at det var ved Jesu LEGEME at seieren skulle vinnes. Og det var ofringen av Jesu LEGEME som var det vel behagelig offer for Gud.

Hebreerne 10. 19-20:
 Da vi altså brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innviet oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans KJØD,

– Her er enda et bevis for at Jesu legemlige død var nok for din og min frelse. 

Hvem som helst? 

Ja, det spørres faktisk av disse JDS-lærere:
«Hvorfor kunne ikke hvem som helst annen dø denne legemlige død for oss?»
– Det er helt utrolig at et slikt spørsmål kan stilles!
– Jesus Guds Sønn ble verken tjener eller fattig da han ble hengt på korset slik som de lærer.
Nei han var en tjener fra den dag han villig gav avkall på himmelens herlighet og tok en tjeners skikkelse på seg og steg ned· og ble menneske. Han ble fattig den dag han gav avkall på himmelens herlighet. Gjennom hele sitt jordeliv var han en tjener for mennesker. Han var også fattig på jordisk gods mens han gikk her nede, det finnes det en mengde skriftsteder som slår fast.

Jesus, Guds sønn, var fullkommen og ren, skilt fra syndere, uten synd, lyteløs. Derfor var han den eneste som kunne dø og forsone en fortapt synder med Gud ved sitt blod som var hellig og rent. 

En «bisak» eller «fast føde»? 

Om vi i dag tar kontakt med noen av de forkynnere som fører denne nye læren, vil vi få til svar at det er jo ikke nødvendig å fokusere dette emnet, for det er ingen hovedsak. Jesus vant jo seier i alle fall, enten det skjedde på Golgata eller i helvete. Men de samme forkynnere går ut i sine prekener og sier at om du ikke får grepet denne nye åpenbaring, da får du ikke så mye av Herren som det du kunne fått. Og om du ikke godtar den nye læren, ja da tåler du ikke fast føde. 

Disse varianter, og deres usikkerhet om hvorvidt Jesus tok på seg satans natur, osv, fastslår bare at de ikke er grunnfestet i Guds ord når det gjelder disse teoriene. 

Seier og soningsstedet blir flyttet fra Golgata og ned til helvete. På denne måten blir ordet om korset faktisk en dårskap for dem. 

Jeg må advare mot dette lærdomsvær 

Den nye forsoningslæren er en vranglære. Den vil etter hvert skape store problemer for dem som hengir seg til den
Jeg vil med denne orientering oppfordre alle sanne bibeltroende brødre og søstre til å være våkne og ta avstand fra disse som fører en annen lære når det gjelder så grunnleggende ting som selve forsoningen og Jesu person. 

Det er med sorg i mitt hjerte at jeg stadig må minne om hvor viktig det er at man ikke blir ført vill. En nidkjærhet for Guds ord gjør at jeg ikke tør la være å advare de som drives med av disse merkelige bølger som på et eller flere viktige punkter viker av fra ordets grunnleggende sannhet. 

Ta imot dette som en påminnelse i kjærlighet om nødvendigheten av å være våken i tiden. Og om du alt har kommet inn under påvirkning av disse krefter som her er nevnt så ta standpunkt imot slike ting og bli i stedet en tjener for sannheten.