Hefter

av Oddvar Linkas

Først vil jeg si at når det gjelder Noah og hans historie er dette noe som Jesus faktisk henviser til når vi skal se hvordan tiden skal være like før Jesus kommer igjen. Da har jeg valgt å trekke fram noen ting som kan gi oss et blikk på dette.

1 M 6:12-22
12 Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.
13 Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden.
14 Bygg deg en ark av gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med bek.
15 Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy.
16 Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje.
17 Og se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme.
18 Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal gå inn i arken – du og dine sønner og din hustru og dine sønnekoner med deg.
19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta ett par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med deg, de skal være hann og hunn.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr på jorden skal par for par komme inn til deg for å holdes i live.
21 Og du skal ta med deg noe av allslags mat og samle det hos deg, så det kan være til føde for deg og for dem.
22 Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

Vi kan se på Noahs ark og tenke på vår frelse og vår reise gjennom en vanskelig verden. Vi skal legge merke til at problemene, stormen og flommen rammet hele verden. Mange tror at området var et begrenset område, men jeg vil tro det som står i Bibelen.

I historien om Noah og arken kan vi finne undervisning både om synd som mennesker fanges av, men også om hvordan vi som Guds barn kan oppleve hans frelsesplan. Jeg ønsker en slik tid. Vi kan i denne historien se Jesus og gjennom dette heftet å vise deg hva Jesus kan gjøre for alle som er villige til å påkalle hans navn.

Når vi kommer til beretningen om Noahs ark og den verdensomspennende flommen, er det mange som nekter å tro at det er sant. Men det er det! Jeg velger å tro det akkurat som det er skrevet i Bibelen. Det er mye vi kan lære fra dette avsnittet.

Vi kan lære om menneskets syndighet Guds nåde og beskyttelse av menneskenes liv. Imidlertid er det så mye mer her enn disse tingene. I historien om arken kan vi se Herren Jesus og hans frelsesplan for det falne mennesket.

Når vi ser på denne gamle historien vil jeg at du skal se den på nytt. Jeg vil at du skal se Jesus og hva han kan gjøre for alle som er villige til å påkalle hans navn. La oss se på dette sammen og se evangeliet i skipet.

1. PLANENE FOR ARKEN

Materialene: (6:14)

Gofertre er et forbilde på Jesus. Treet måtte skjæres ned. Jesus måtte opp- leve dette for å kunne frelse menneskeslekten.

Jes 53:3-8
3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi för alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.
7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.
8 Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?

Bek er her et bilde på forsoning. Bek dekket båten og de som var i den. På samme måte frelser Jesu blod OSS.

Joh 1:29
Dagen etter ser han (Johannes) Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!

Bek beskyttet treverket og vannet kunne ikke trenge inn. Vannet er i denne forbindelse et bilde på den dom som kom over verden. Jesu utgyte blod beskytter oss mot Guds vrede.

Rom 5:9
Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.

Innredet med rom (6:14) Bokstavelig talt en bolig, et hvilested! I vår frelse tilhører et hvilested for hver synder som kommer og gir sitt liv til Jesus.

Matt 11:28
Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Det er plass til alle som vil komme. På samme måte lot Gud arken stå åpen for at de som ville komme kunne gå inn og bli reddet fra dommen. Arken var bygd i 3 stokkverk, og etter målene som er oppgitt var arken så

stor at hvert stokkverk besto av 33.750 m2 gulvplass. Det antas at jorden på den tid hadde 35.000 kjente arter av dyr. Men etter alle beregninger som er gjort av forskere var det plass til alle i arken.

Det er plass i Guds frelse for alle som vil komme!

Hvordan komme inn i arken? (6:16)

Døren (6:16) Det var bare én dør inn i den arken. Det er bare én dør inn til Guds frelse.

Jesus sier:

Joh 10:9
Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

Jesus er den eneste døren til frelse:

Apg 4:12
Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Joh 14:6
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Vinduet gjorde at lys kunne komme inn i arken. Det var plassert på veggen helt øverst på arken, derfor måtte Noah se opp for å se lys. Det er også å legge merke til at det ikke var vinduer rundt omkring på arken i alle avdelinger. Det var ikke meningen at de skulle se omgivelsene med alle ødeleggelser, men være opptatt av det som er der oppe, nemlig himmelen.

ARKENS BESTEMMELSE (Det ga:)

Løfte. (6:18)

Guds pakter. Han holder alltid sitt ord.

Heb 6:18
for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss.

Slik er det med frelse! Synderen som kommer til Jesus trenger aldri frykte at Gud vil ombestemme seg.

Joh 6:47
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!

Rom 4:21
Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre.

Løftet ble mottatt gjennom lydighet, (6:22).
Det er slik synderen kommer i et frelsende forhold til den allmektige Gud.

2 Tess 1:8
Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Det er lydighet mot Åndens kall som bringer evig liv!

Beskyttelse (6: 18-20).

Arken beskytter menneskeliv:

Jesus vil bevare de som kommer til ham ved tro.

1 Pet 1:5
dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

Læren om de helliges utholdenhet. Jeg tror at de hellige som vil tjene Gud, også blir bevart –

2 Kor 1:22
Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

Ef 1:13
I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt,

Ef 4:30
Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.

1 Mos 7:16 – sier at Gud lukket døren – Det Gud gjør, kan ikke mennesket forandre.

Joh 10:28-30
28 Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29 Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
30 Jeg og Faderen er ett.

Arken beskytter rikelig. (6:21)

Det var rikelig med forsyning for alle skapninger i arken! Gud er i stand til å frelse, bevare og føre til himmelen alle som setter sin lit til ham.

Joh 17:12
Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt.

Han er i stand til å få deg hjem, og han er i stand til å ta vare på deg her.

Fil 4:19
Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.

Det er ikke nødvendig å bekymre seg! Gud kan gjøre alt.

Ef 3:20
Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss.

ARKEN ER SIKKER

Den seilte trygt –

1 M 7:18-21
18 Og vannet steg og økte veldig over jorden, og arken fløt bortover vannflaten.
19 Vannet steg nå mer og mer på jorden, så alle de høye fjell under himmelen ble skjult.
20 Femten alen høyt steg vannet over fjellene, og skjulte dem.
21 Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, fugl og fe de og ville dyr, alt kryp som rører seg på jorden, og alle menneskene.

Mens verden omkom, var arken trygt over dommen. Denne verden faller fra hverandre, men hvis du er i arken, er du trygg! Ikke bare vil frelsesarken holde stormen ute, den vil også legge til kai på den solfylte bredden i evigheten. Verken mann eller djevel kan stoppe Guds ark fra denne havnen! Vi er trygge!

Den landet trygt –

1 M 8:4
I den sjuende måned, på den syttende dag i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene.

Tiden – 17. dag i den 7. måneden. Nøyaktig 3 dager etter påsken.

2 M 12:6
Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder.

 Den 7. måneden ble den første måneden under jødisk kalender. Derfor landet arken den samme dagen som Jesus hundrevis av år senere gikk ut av graven! Jesus døde på den 14. dag i måneden og oppsto på den 17. dagen! Er det tilfeldig? Jeg tror ikke det!

Poenget er at reisen en dag ble avsluttet og arken hvilte. En dag vil reisen vår være slutt, og vi vil også hvile på himmelens strand!

Åp 21:4
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.

Åp 21:22
Noe tempel så jeg ikke i staden, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet.

Åp 22:3-4
3 Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og hans tjenere skal tjene ham.
4 De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner.

Hva Noah gjorde, vil vi gjøre:

1 M 8:20
Og Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

Jeg vil her nevne de 2 eneste offer som Gud ønsker fra oss i Det Nye Testamentets tid:

1: Lovprisningsoffer:

Heb 13:15:
La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn.

2: Våre legemer:

Rom 12:1:
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Jeg skal avslutte med noen enkle ordna od nobene по

Er du i arken?

Hvis du ikke er det, la meg advare deg om at du er i fryktelig fare! Det er ikke noe annet håp for falne mennesker, bare arken som er et forbilde på Jesus!

Hvis du er ombord, er du trygg. Hvis du er utenfor båten, husk at døren fortsatt er åpen.

Vil du ikke komme ombord? Jesus venter på deg og vil frelse deg!

av Oddvar Linkas

Joel 1: 1-2: 11. Problemet

Joel 2:12-27
12 Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.
13 Sønøerriv hjertet, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.
14 Hvem vet? Han kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
15 Blås i basun på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling!
16 Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barn, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer!
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.
19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og most og olje så dere blir mette. Og jeg vil ikke mer overgi dere til vanære blant hedningene.
20 Fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra dere, og jage ham til et tørt og øde land - hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stank skal stige opp fra ham, en motbydelig lukt. Altfor store ting har han satt seg fore.
21 Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har Her- ren gjort.
22 Frykt ikke, dere markens dyr! For beitene i ødemarken grønnes. Trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir av sin rikdom.
23 Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før.
24 Treskeplassene blir fulle av korn, og pressekarene flyter over av most og olje.
25 Jeg godtgjør dere de år da vrimleren åt opp alt- og slikkeren og ødeleggeren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot dere.
26 Dere skal ete og bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
27 Og dere skal kjenne at jeg bor midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Israels nasjon er i trøbbel! De er under konstant press av sine fiender. De har opplevd en forferdelig tørke og en stor invasjon av gresshopper, 1: 7-20. Disse tragediene har etterlatt landet ødelagt og folket demoralisert.

Profeten Joel bruker disse hendelsene som en illustrasjon på Guds dom over Israel. Deres spesifikke synd er ikke nevnt i denne boken, men en nøye lesing av boken tydet på at folket hadde glidd inn i en tilstand av selvtilfredshet og apati om Guds ting, 2:13.

Gud brukte naturen og Israels fiender som sitt middel til dom. Han brukte prøvelsene de møtte som en nasjon for å vekke hjertet til sitt folk og kalle dem tilbake til seg.

Joels bok er en dommerbok. Men det er også en bok med håp. I denne boken får Guds folk forståelse at selv om det er guddommelig dom, er det alltid håp om de vil søke Herren.

Joels bok ble skrevet til Israels folk. Den tar for seg fortiden deres og den handler om deres fremtid. Man ser tilbake på Guds dom over dem for deres synder, men ser også frem til en strålende dag når de vil nyte Herrens store velsignelser.

Selv om denne boka ble skrevet til jødene, er det også noe her for oss. I likhet med Israel bor vi i et land som vil høste frukten av sitt avvik fra Guds prinsipper og veiledning. Vi ser på nasjonen vår og på vår verden, og vi lurer på om det er noe håp for fremtiden. Vi lurer på om det er noe håp for vekkelse. Vi lurer på om det er noe løfte for oss i denne tiden.

Disse versene lærer oss at det er håp! Disse versene minner oss om at det med vår Gud aldri er for sent. Jeg vil dele noen tanker fra profeten Joels bok i dag. Jeg vil at du skal se at det er håp for menigheter og nasjon.

Joel 1: 1-2: 11. Problemet

Joel 1:1-20
1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.
2 Hør dette, dere gamle! Lytt, alle som bor i landet! Har slikt skjedd i deres dager eller i deres fedres dager?
3 Fortell deres barn om det. De skal fortelle det til sine barn, og deres barn igjen til en kommende slekt.
4 Det gnageren har levnet, åt vrimleren opp. Det vrimleren* levnet, åt slikkeren opp. Det slikkeren levnet, åt ødeleggeren* opp.
5 Våkn opp, dere drukne, og gråt! Jamre dere, alle vindrikkere, fordi mos-ten er revet bort fra munnen deres!
6 For et folk er dratt opp mot mitt land, mektig og talløst. Dets tenner er løvetenner, det har jeksler som en løvinne.
7 Mine vintrær har de ødelagt, mine fikentrær har de knekketde er avplukket og bare, deres grener er hvite..
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
10 Marken er lagt øde, jorden sørger. For kornet er ødelagt, mosten er tørket inn, oljen er svunnet bort.
11 Bøndene er skuffet, vindyrkerne klager. For hvete og bygg, markens grøde, er gått tapt.
12 Vintreet er tørket, fikentreet er visnet, granatepletreet og palmen og epletreet, hvert tre på marken er tørket bort. Ja, all fryd er forsvunnet fra menneskenes barn.
13 Kle dere i sørgeklær og klag, dere prester! Skrik, dere som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, dere min Guds tjenere! For matoffer og drikkoffer blir holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling. Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren!
15 Ve oss, for en dag! For nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
17 Såkornet er tørket bort under mulden som dekker det. Forrådshusene er ødelagt. Låvene er nedbrutt, for kornet er utskjemt.
18 Hvor buskapen rauter! Bølingene streifer skremt omkring, for det finnes ikke beite. Også saueflokken må lide.
19 Til deg, Herre, roper jeg! For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har forbrent alle markens trær.
20 Også markens ville dyr stønner opp til deg, for bekkene er uttørket. Og ild har fortært beitene i ødemarken.

Joel 2:1-11
1 Blås i basun på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg! La alle som er i landet beve. For Herrens dag kommer - den er nær,
2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde som folder seg ut over fjellene som morgenrøde - et stort og mektig folk. Det har ikke hatt sin like i svunnen tid, og skal heller ikke få sin like i år som kommer, fra slekt til slekt.
3 Foran dem fortærer ild, etter dem brenner flammen. Som Edens hage er landet foran dem, bakom er det en øde ørken. Ingen slipper unna dem.
4 De er å se til som hester, som ryttere farer de av sted.
5 Som larm av vogner lyder det når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når flammene fortærer halm. De er et sterkt folk, rustet til krig.
6 Folkeslag skjelver for dem. Alle ansikter blir blussende røde.
7 Som helter løper de av sted. Som krigsmenn stiger de opp på murene. Hver av dem drar fram sin vei og bøyer ikke av fra sine stier.
8 De trenger ikke hverandre til side, de går fram hver på sin egen vei. Mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp.
9 De farer omkring i byen, de løper på muren, de trenger inn i husene, som tyver stiger de inn gjennom vinduene.
10 Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne* sortner og stjernene slutter å skinne.
11 Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag - hvem kan utholde den?

De møtte ødeleggelser – 1:4-

Den ene insektenes invasjon etter den andre ødela avlingene deres. Det var ingen mat igjen for folket.

De møtte ødeleggelse – 1: 5-7; 2: 1-11 –

De møtte også invasjon fra omkringliggende nasjoner. Hærene som kom inn ødela vingårder og frukthager. Fiendene deres var sterke, mange og syntes å være for sterke til å stoppe. Det virket som om de ville bli sultet ut og fullstendig ødelagt av fiendene sine.

De møtte tørke 1: 8-13; 16-20-

En sterk tørke rammet landet deres. Det var ikke regn og alle avlingene mislyktes, v. 10-12, 17. Flokker og ville dyr led og omkom fordi det ikke var noe vann eller beite for dem, v. 18-20. Det brøt ut branner som ødela skogene, v. 19-20.

De møtte dom – 1:14-15-

Ingen av disse tingene var tilfeldige, de var alle Guds dom over landet, 2:25. Folket hadde vendt seg mot Herren, og de betalte for opprøret. Joel kalte deres problemer for «Herrens dag», 1:15; 2: 1, 11, 31; 3:14. Tragedien som grep dem var Guds verk. Han dømte sitt folk for deres synder.

Idag ser vi naturkatastrofer raser gjennom verden med langt større styrke enn jeg kan huske. Tenk på tornadoer, orkaner og branner som raser.

Tenk nå på synden og ondskapen som finnes i vår verden. Vi lever i en generasjon som kaller «ondt godt og godt ondt» (Jes 5:20). Vi lever i et samfunn som beskytter de onde og straffer de rettferdige. Vi lever i en verden der frykt har erstattet troen, synd har erstattet sunn fornuft, grådighet har erstattet Gud og hat har erstattet hellighet.

Det er ingen tvil om at vi opplever en frukt av å ha snudd ryggen til Gud. Mennesker har fjernet seg fra Gud og derfor forkastet det skjold og vern som Gud ønsker å være for dem. Satan kommer til med sine destruktive krefter, og verden blir mer og mer utsatt for destruktive krefter. Mest ødeleggende av alt du kan se er utviklingen i vår tids menigheter!

Forkynnelse er erstattet av en form for lovsanger. Engasjement er erstattet av selvtilfredshet. Man blir mer begeistret for en handletur enn for et vekkelsesmøte. Man lukker øynene for synd og sletter over Guds hellige krav. Man har mistet ild, kraft og vårt ønske om ting fra Gud.

Man vil heller leke enn å be. Man vil heller bli underholdt enn utfordret. Man vil heller være som vi er enn å bli mer som ham.

Derfor er nasjonen vår i den stillingen den er i dag. Derfor er menighetene i den forfatning de er i dag. Derfor opplever vi en åndelig tørke. Det er derfor våre unge mennesker ikke har noe lyst på Herren.

Man skaper en form for populær-kristendom.

Joel. 2: 12-17 Bonn

Selv om de opplever Guds dom, er det fortsatt håp! Gud når ut til dem en gang til for å adressere deres tilstand og kalle dem tilbake til seg.

Vers. 12-14 Det er en bønn om omvendelse – ekte anger er det eneste håpet de

har for å overleve. Gud oppfordrer dem til å vende seg til ham av hele sitt hjerte. Han kaller dem til å sønderrive hjertene og ikke klærne. Gud ser ikke etter bare ytre fasade av religion; Han leter etter hjerte forandring. Han leter etter et folk som er ødelagt over sine synder og som er villige til å endre seg. Han leter etter et folk som vil være bedrøvet over sine synder, (dvs. med faste og med gråt og med sorg.) Dette er den typen mennesker Gud vil velsigne, gjenopprette og bruke.

Jeg vet at ikke alle liker å høre det, men ekte omvendelse er det eneste håpet vi har! Gud leter fortsatt etter et folk som er bedrøvet over sine synder. Han leter fortsatt etter et folk som er ærlig, åpent og angrende. Han leter fremdeles etter et folk han kan velsigne. Hans velsignelser er bare for de menneskene som vil være ærlige om sin tilstand og søke Herren.

Ord 28:13
Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunnhet.

1 Joh 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Det eneste håpet vår nasjon har om å bli frelst fra en situasjon som man opplever idag, er at Guds folk søker Herren i ekte omvendelse. Når menigheten kommer hjem, vil vårt land bli berørt. Inntil Guds folk omvender seg, vil det ikke være kraft, ingen ære og ikke noe håp for vårt land.

Så lenge menigheten fortsetter å vandre i opprør mot Gud, vil verden spotte oss og vår Gud. Dersom det skjer en omvendelse blir forholdet med Gud gjenopprettet til et sted for velsignelse, og verden bli tvunget til å anerkjenne den Gud som bor iblant oss. Det eneste håpet menigheten har er omvendelse.

Vers. 15-17 Det er en bønn om gjenopprettelse –

Gud oppfordrer alle menneskene, fra den eldste til den yngste, til å komme tilbake til ham, v. 16b. Han oppfordrer de åndelige lederne til å komme til- bake til ham, v. 17. Gud vil at hans folk igjen skal søke hans åsyn. Han vil at de skal bli sultne på ham en gang til. Gud kaller sitt folk tilbake til et sted med nærhet og hellighet, v. 16a. Gud kaller sitt folk tilbake til seg.

Dette er også vårt behov. Vi lever i en generasjon som setter alt foran Gud. Vi lever i en generasjon som er interessert i alt annet enn Gud. Vi lever i en generasjon som i det vesentlige har forlatt Gud. Vi må komme hjem!

Guds folk trenger å nå et sted som er vår første prioritet. Vi trenger å komme til et sted der ingenting betyr noe annet enn Guds vilje for våre liv. Vi må komme til et sted der vi er villige til å vie våre liv til ham. Vi må nå et sted med total overgivelse til Guds vilje og veier. Det er det eneste håpet vi har! Det er det eneste håpet nasjonen vår har!

Joel. 2: 18-27 Løftet

Etter å ha sett på problemet og at bønnen er en vei ut av problemet, gir Herren nå et løfte til sitt folk. Hvis de vil komme tilbake til ham, vil de oppleve hans velsignelser en gang til.

A. v. 18-22 Det er løftet om gjenopprettelse – Gud lover å utfri dem fra sine fiender. Han lover å frelse dem, velsigne dem og tilfredsstille dem en gang til. Hvis de vil komme til ham. Han vil gjenopprette dem til å bli et sted for velsignelse.

Det er ikke en frelst person som ikke lengter etter at Herren skal velsigne sitt folk igjen. Vi vil alle at han skal redde oss fra våre fiender. Vi vil alle at han skal redde oss og velsigne oss igjen. Guds barn har en lengsel etter å se Her- ren bevege seg blant sitt folk en gang til. Det er fortsatt håp om at det skal skje!

Vers. 23-25 Det er løftet om vekkelse –

Gud lover å sende både «tidligregn» og «senregn». Det «tidligere» regnet falt i oktober og november.

Det hjalp til med å fylle på jorden som forberedelse til neste plantesesong.

Det «siste» regnet falt i mars og april. Det kom akkurat i tide for å sikre at høsten ble rikelig. Gud lovet også å erstatte alt som var gått tapt i løpet av tørke- og ødeleggelses dagene. Han lover en gjenoppliving av sine velsignelser over landet!

Dette er det vi trenger i vår tid! Vi trenger at Herren åpner vinduene i himmelen og fjerner denne åndelige tørken vi har levd under. Vi trenger at han sender himmelsk regn over oss en gang til. Vi trenger at han gir oss tilbake alt fienden har prøvd å ta fra oss.

Vi trenger en gjenoppliving av hans åpenbare tilstedeværelse blant sitt folk. Vi trenger en gjenoppliving av hans kraft i våre tjenester. Vi trenger en gjenoppliving av Guds overbevisning i de frafalne’s hjerter. Vi trenger en vekkelse av hellighet i menigheten. Vi trenger en vekkelse!

Å at Guds folk ville søke hans ansikt og be ham om Guds bevegelse vi så sårt trenger i disse dager. Å at man ville se hvor langt man har falt og at vi ønsker å komme tilbake dit han vil at vi skal være.

Vi trenger en vekkelse! Det er vårt eneste håp! Det er det eneste håp for våre familier, samfunn, menigheter og nasjon.

Vers. 26 Det er løftet om å glede seg –

Guds folk vil oppleve hans velsignelser og de vil bli fornøyd. De vil ære ham. De vil tilbe ham og opphøye ham. De vil holde hodet høyt foran fiendene, og ikke lenger vil de være gjenstand for skam. De vil bli velsignet igjen og de vil glede seg over sin nye tilstand.

Dette er vårt behov! Hvis du ser på tilstanden til de moderne menigheter, er det liten grunn til å glede seg. Underholdning, rekreasjon og kjødelighet har erstattet tilbedelse, innvielse og hellighet. Standard for oppførsel og moral har gitt vei for individuelle ønsker og tolkninger. Menigheten har opphørt å være et sted hvor Gud blir tilbedt og syndere blir utfordret, og det har blitt en sosial sammenkomst hvor folk får det til å føle det bedre med seg selv. Den moderne menigheten er en langt fra hva det pleide å være!

Det brukte å være forkynnelse som satte ting på plass og som fikk mennesker til å reagere og ta standpunkter. Nå er prekestolene i vår generasjon okkupert av menn som ønsker å få mennesker til å føle seg bedre selv i deres syndige tilstand. Det pleide å være en dag da møtelokalet ble ansett som hellig jord. Nå behandler vi det akkurat som alle andre steder. Mange har ingen respekt for Guds hus.

Skylden ligger ikke hos synderen! Feilen ligger hos Guds folk. Vi har gått bort fra ham, og vi må komme tilbake. Når vi gjør det, vil han føre oss tilbake til et sted med kraft og ære. Han vil sette sin herlighet tilbake på sitt folk. Når han gjør det, vil de glede seg over ham. Når han gjør det, vil de leve for ham. Når han gjør det, vil det være en forskjell i hvordan verden rundt oss vil be- handle dette stedet.

Vers. 27 Det er løftet om realisering –

Når deres gjenopprettelse kommer, vil de vite at Gud er i deres midte og at han alene er kilden til deres styrke, deres kraft og deres velsignelse. De vil gi sitt hjerte til å følge ham, og de vil aldri vende seg tilbake til synd.

Jeg kan ta feil, men jeg tror menigheten kan oppleve en vekkelse til før Her- ren kommer. Jeg tror at Gud fortsatt har en rest av mennesker som elsker ham mer enn de elsker sine synder. Jeg tror at Gud kommer til å rense sin menighet og bringe oss til et sted for omvendelse og vekkelse en gang til.

Når han gjør det, vil det ikke være tvil om hvem som har kontrollen. Det vil ikke være tvil om hvem som skal tilbedes og herliggjøres. Selv menighetens fiender må erkjenne at Gud vandrer blant sitt folk.

Verden ser på oss og de ler i dag. De kaller oss svake. De sier at vi er ute av kontakt med vår moderne verden. De forteller oss at vi må løsne vår utdaterte, overtroiske tro. De sier at vi må glemme Bibelen. De sier at vi trenger å glemme å forkynne Jesus som det eneste håp om frelse for syndere. De sier at vi er svake, tåpelige idioter som trenger religion fordi vi ikke klarer å takle livet. De sier at vi er mentalt og intellektuelt lamme som trenger en krykke bare for å klare det dag for dag.

De har rett i én ting. Jesus er en krykke! Jeg er for svak til å gå bare et skritt alene. Jeg trenger ham! Men de tar feil om resten av det! Når dette livet er slutt vil menigheten forlate denne verden i makt, ære og seier.

Når Gud besøker sitt folk, vil det ikke være noen tvil om hvem som gjør arbeidet. Jeg personlig tror at menigheten trenger å be Herren om å komme tilbake og manifestere seg igjen blant sitt folk. Når han er i huset vil han gjøre sitt nærvær kjent.

Mark 2:2
Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke en- gang ved døren. Og han talte Ordet til dem.

Mye av det som skjer i den moderne menigheten kan forklares, men når han beveger seg vil det overnaturlige være det vanlige. Det vil ikke være menighet som vanlig; menigheten vil bli et sted for det uvanlige! Jeg lengter etter den dagen!

Det er ikke for sent! Det er fortsatt tid til å redde menighetene våre. Det er fortsatt tid til å redde neste generasjon. Det er fortsatt tid til å vende denne nasjonen tilbake til Gud. Vi kan ikke gjøre det alene. Vi trenger guddommelig inngripen. Vi trenger at Gud beveger seg en gang til blant sitt folk. Vi trenger en vekkelse.

Hvis vi skal se den vekkelsen vi trenger blir vi nødt til å endre måter. Vi må vende tilbake til Gud. Vi må våkne, rydde opp og komme tilbake til Gud.

Paulus råd til romerne vil fortsatt fungere i dag:

Rom 13:11-14
11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.
12 Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen.
13 La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse.
14 Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!

Alle rettigheter tilhører Oddvar Linkas

2 M 26:31-33
31 Så skal du lage et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Det skal lages i kunstvevning med kjeruber på.
32 Og du skal henge det på fire gulkledde stolper av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire fotstykker av selv.
33 Du skal henge forhenget under krokene og fore vitnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget. Og forhenget skal være for dere en skillevegg mellom Det hellige og Det aller helligste.

Matt 27:51
Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.

De gamle leserne sa: «Det Nye Testamente er skjult i det gamle, og Det Gamle Testamentet er åpenbart i det nye.»

Denne uttalelsen refererer til det faktum at mange ting og mennesker i Det Gamle Testamentet er tydelige forbilder pa det som er åpenbart i Det Nye. Testamente. Dette var tankene til Paulus da han sa:

1 Kor 10:11
Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.

Det Gamle Testamentet har mange objekter som peker frem mot sannheter som er mer fullstendig åpenbart i Det Nye Testamentet. For eksempel historien om Israels folk som ble bitt av serafslanger i ørkenen. Da kan vi lese om Guds lesning på det problemet:

4 M 21:7-9
7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket.
8 Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.
9 Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.

4. Mosebok 21 var et forbilde på Jesus:

Joh 3:14
Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet,

Vi vet at manna fra 2. Mosebok 16 også var et forbilde av Jesus:

Joh 6:31-35
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Bred fra himmelen gav han dem å ete.
32 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brod fra himmelen.
33 For Guds brod er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette bred!
35 Jesus sa til dem: Jeg er livets bred. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.

Det er mange flere eksempler som er for mange til å nevne, men jeg tror du forstår poenget.

Av alle forbildene i Det Gamle Testamentet er ingen rikere på symbolikk enn tabernaklet. Fra den ene enden til den andre er tabernaklet et bilde av Herren Jesus og av forlesningen som de troende har i ham. Jeg vil rette oppmerksomheten mot tabernaklets forheng. Dette objektet inneholder et

fint budskap for de som er villige til å se det. Dette forhenget er et fantastisk forbilde av Jesus Kristus. Et helt spesielt bilde av Jesus og hans arbeid mens han var her i sitt kjød,

Heb 10:19-20
19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

Med det i tankene, la oss bruke litt tid på a se på forhenget og hva det representerer.

Vers. 31-33a Et mønster til forhenget

A. Fargene som ble brukt i forhenget –

Ofte er farger i Bibelen symbolske. Fargene som brukes i tabernaklet’s slør er ikke noe unntak. Disse fargene tegner et blide av Jesus Kristus og av den han er.

1. Blå –
Bla er fargen på himmelen og den minner oss om den himmelske opprinnelsen til Herren Jesus. Han er Guds Senn –

Rom 8:3
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs pa grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,

1 Tim 3:16
Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.

2. Purpurred-

Dette er fargen pa blod og det snakker om Jesus som Guds lam, det perfekte offer for menneskets synder,

Åp 1:5
og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og leste oss fra våre synder med sitt blod,

Joh 15:13
Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.

3. Karmosinrød –

Dette er kongens farge, og det minner oss om at Jesus Kristus er kongenes konge,

Jes 9:6-7
6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Åp 19:16
På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.

Denne fargen er laget ved å blande like store mengder rødt og blått. Dette peker på Jesus både som sann Gud og sant menneske. Samtidig er han 100% av begge pả samme tid.

B. Stoffet som ble brukt i forhenget – 

Fint lin var stoffet som skulle brukes. Dette taler om Jesu Kristi renhet.

Det minner oss om at han var syndfri:

1 Pet 2:22
han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn,

2 Kor 5:21
Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

C. Konstruksjonen som ble brukt i forhenget –

Legg merke til at dette stoffet skulle være «fint tvunnet» og av en «kunstnerisk utførelse». Dette forteller oss at stoffet som ble brukt, skulle være av en spesiell veving. Det ville være annerledes enn andre stoff. Slik er det med Jesus! Det har aldri vært en annen mann som ham!

Joh 1:1
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Fil 2:5-8
5 La dette sinn vœre i dere, som og var i Kristus Jesus,
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rovet bytte å være Gud lik,
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden pả korset.

Vi kunne stoppe her og vite at forhenget avslører mye om hvem Jesus er.

Men det er mer i forhengets budskap.

Vers 31-33 Formålet med forhenget

A. Det fungerte som en advarsel –

Dette forhenget ble hengt mellom Det Hellige, der prestene tjenestegjorde hver dag, og Det Aller Helligste der Guds nærhet hvilte over nådestolen.

Det fungerte som en barriere mellom en hellig Gud og syndige mennesker.

De fikk beskjed om & dekorere forhenget med «kjeruber». Kjerubene er englevesener som tjener som beskyttere av Guds hellighet. De blir først sett i:

1 M 3:24
Han drev mennesket ut, og ost for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.

Tilstedeværelsen av kjerubene på forhenget ser ut til å tjene formålet med å fortelle de som kom inn i tabernaklet at de kunne komme så langt og ikke lenger! Det var en konstant påminnelse om at tilgang til Gud var forbudt.

Gud er hellig og mennesket en synder. Derfor ble kjerubene plassert der for å advare alle som nærmet seg forhenget at å fortsette var å invitere til dom og død! De minnet alle om at en hellig Gud bodde like bak forhenget.

Hvilken nåde at Gud ville advare mennesker om ikke å komme inn i hans nærhet i deres syndige tilstand! Kjerubene var der for å advare mennesker, men de tjente også til å beskytte mennesker og for å bevare livet.

B. Det fungerte som en mur –

Dette forhenget tjente som en barriere mellom Gud og mennesket. Det lukket mennesket utenfor Guds nærvær,

3 M 16:2
Og Herren sa til Moses: Si til Aron, din bror, at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til nådestolen som er over arken, for at han ikke skal do. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen.

Mellom synderen og Gud er det et skille:

Jes 59:2
Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. 

Vi kan ikke nærme oss Gud i oss selv. Å gjøre det vil innby til dom og død.

For mennesket kan komme inn i Guds nærhet, må synden først fjernes.

C. Det finnes et middel –

Mens dette forhenget tjente til å holde mennesket utenfor, var det en dag i løpet av året da en mann kunne komme inn. På forsoningsdagen kunne ypperstepresten gå inn i Det Aller Helligste, men bare med blodet fra et syndoffer:

3 M 16:15
Deretter skal han slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget. Han skal gjøre med bukkens blod likesom han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen.

Den dagen fikk ypperstepresten lov til å gå innenfor forhenget og giøre tjeneste i Det Aller Helligste, og sprenge blodet fra offeret pa alteret og sone for menneskenes synder. Det var den eneste gangen noen fikk lov til å være bak forhenget.

Jeg vil bare minne deg om at blod er det eneste midlet som gjør at noen har tilgang til Guds nærhet. 

Heb 9:22
Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.

Heb 10:19f-20
19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. 
20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

En såkalt kristen religiøsitet uten blod, blir også uten Kristus, og vil aldri frelse menneskesjelen! De som prøver å komme til Gud uten Jesu blod, vil ende i helvete, fordi det ikke er noen annen vei til frelse som Gud vil akseptere. For å komme inn i hans nærvær, må du bli født på ny.

Joh 3:3
Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir fodt på ny, kan han ikke se Guds rike.

Joh 3:7
Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!

Og den eneste måten å bli født pa nytt er gjennom Lammets blod:

1Pet 1:18-19
18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.

Jesus åpnet veien for oss så vi kan komme inn i Guds nærvær ved å gå til korset med våre synder!

D. Det tjente som et vitnesbyrd –

Selv om ypperstepresten bare en gang kunne komme inn i Det Aller Helligste hvert år, så tjente prestene hver dag i året i det rom som er kalt Det Hellige. Mens de gjorde det, kom de helt nær til forhenget, men fikk aldri gå forbi det og inn i Det Aller Helligste. Det var en konstant påminnelse til dem om at de var syndere og at de var atskilt fra Gud. Det var en konstant påminnelse om menneskets moralske svikt.

Idag er vi åndelige prester for Gud.

1 Pet 2:9:
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Men fordi vi idag kan blir født pa ny og renset i Jesu blod, får vi adgang til å ga gjennom forhenget som er et forbilde på Jesu legeme:

Heb 10:20:
Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

Det er mange mennesker som prøver å kopiere det livet Jesus levde i et forsøk på å sikre seg frelse. Men hva mennesker ikke klarer innse er at Kristi liv kan ikke redde! Faktisk tjener Kristi liv til å fordømme oss alle!

Han levde et perfekt liv og syndet aldri en gang mot sin far eller loven. 

Han gjorde det du og jeg aldri kunne gjøre: Han levde et perfekt liv uten synd! 

Joh 15:22
Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd.

Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.

Han er «Guds herlighet» som vi alle har manglet:

Rom 3:23
alle har syndet og står uten ære for Gud.

Til slutt tjener forhenget til å minne mennesket om at han er en synder som trenger frelse, og at han aldri vil være i stand til å nærme seg Gud av egen fortjeneste.

Mt. 27:51 Vår frelse

A. Metoden –

Legg merke til at det var Gud og ikke mennesket som forårsaket at dette forhenget måtte lages. Mens prestene ofret sine offer i templet ofret Jesus sitt liv som løsepenge for vår synd.

Mark 15:34
Og ved den niende time ropte Jesus med hoy rost: Elo'i, Elo'i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Da den uskyldige døde for de skyldige, revnet forhenget fra topp til bunn.

Mennesket hadde ingenting med det å gjøre, det var Guds verk!

Da Jesus døde på korset, var forhenget i templet 20 meter høyt og 10 meter bredt. Det sies å ha vært 10 cm. tykt. Det var så tungt at historieskriveren Josefus sier at 300 prester var pålagt å flytte det. Han sier også at to par okser ikke ville ha klart å splitte forhenget. Det mennesket aldri kunne gjøre, gjorde Gud ved sin kraft!

Det samme gjelder frelsen! Vi hadde ikke noe med den å gjøre i det hele tatt. Den hadde sin opprinnelse hos Gud i himmelen før verden ble skapt.

Åp 13.8
Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.

1 Pet 1:20
Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbaret ved tidenes ende.

Frelsen ble utført på Golgata uten vår hjelp:

Jes 53:6+10
6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. 
10 Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd.

Jesus led en grusom død. Frelsen var og er gitt oss av en suveren Gud!

B. Budskapet –

Budskapet om forhenget er krystallklart, det forteller oss alle at veien til Gud er apen.

I vår tid ser jeg at mange som var kalt til Guds nytestamentlige presteskap forsøker å sy sammen forhenget igjen og fortsette sin religion uten det fundamentale budskapet om frelsen i Jesu blod.

Men nå er veien til Gud åpnet for alle mennesker. Vi kan gå inn der hans nærhet finnes:

Ef 2:11-18
11 Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskarne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet.
12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden.
13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.
14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet,
15 da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,
16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.
17 Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.
18 For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.

C. Jesus – ypperstepresten –

Fordi veien er blitt åpnet for Guds nærvær, kan «den som vil» komme inn i hans nærvær og få tilgang til Gud selv:

Åp 22:17
Anden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!

Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Da ypperstepresten gikk inn bak forhenget, kom han inn i selve Guds nærvær. Han ofret blodet og måtte gå ut igjen. Han fikk ikke komme tilbake før neste år. Han kunne aldri komme inn for Gud uten blod, og han kunne ikke komme når han ville, men bare når Gud tillot det. 
Men da Jesus kom og ga sitt liv for deg og meg, rev han for alltid ned den skilleveggen som skilte menneskene fra Gud. Han brot ned alle barrierer som sto mellom oss og ga oss fri tilgang til Faderen. Nå, i Jesus, kan vi komme fram for Faderen når som helst! For et strålende privilegium! Og det er gitt til oss fordi Jesus ble forhenget, og ble ofret på Golgata, slik at vi kunne komme til Gud!

Alle rettigheter tilhører Oddvar Linkas