Oddvar Linkas

20. august 2022 By Oddvar Linkas

Kitengela

Det store bygget er et «tilfluktsted» for massaijenter som rømmer fra omskjæring og tvangsgifte til gamle menn.
Bygget står nå ferdig og er møblert og istandsatt for å motta opptil 24 jenter.

Multifadder

Multifadder er et eget prosjekt i forbindelse med arbeidet som drives i Kitengela. Det er kostbart å drifte stedet, spesielt når vi skal fylle opp og ha 24 jenter der. Vi regner med at det ikke er enkelt for en person å dekke de
behov som bare en av jentene har, så her kan mange være med å gi hjelp så vi kan greie vår oppgave der ute.

Vil du være med i dette prosjektet kan du selv velge hvilket månedlig beløp du vil sende inn. Du vil da motta et multifadder-bevis med bilde av en av jentene fra Kitengela, og en orientering om arbeidet der. Ditt navn som fadder vil også stå på dette beviset.

Du vil også motta Care Mission Magazine gratis annenhver måned. Det bringer deg både nytt fra misjonsfeltet pluss både stykker, bibelundervisninger og andre opplysninger. Du vil også få Lydavisa (en CD) gratis i de 6 månedene som ikke bladet kommer ut.

Kitengela «Tilfluktssted»

Det var på morgenen 1 januar i 2011? at jeg hadde et syn. Jeg så en stor slette, uten trær eller hus. Den var helt lik disse slettene hvor massaistammen i Afrika vanligvis har sin buskap. Jeg fikk se det kom opp et langt hus, og idet synet forsvant så jeg et mindre hus kom opp ved siden av det andre.

Jeg ringte straks til en misjonær som jeg kjenner og som var i Kenya da. Jeg spurte om han kunne undersøke om det var noe massailand til salgs. Samme kveld ringte han meg tilbake og fortalte at det var land til salgs bare ca. 35 km fra Nairobi.

Før jeg reiste ut for å se sa jeg til mine nærmeste medarbeidere at jeg ønsket to tegn på at jeg handlet rett. Landet skulle se ut slik jeg så det i synet, og de ca. 8 mål som jeg så skulle ikke koste mer enn 200.000 norske kroner. Dette visste jeg var en meget lav pris for land så nær hovedstaden Nairobi.

Februar måned samme år reiste jeg til Kenya og dro også ut for å se dette landet som var til salgs.

Selgeren fulgte meg fra Nairobi sammen med noen venner han hadde. Vi kjørte gjennom områder som var godt bebygd, og der det også var busker og trær. Plutselig tok vi av fra hovedveien og kjørte ca. 5 km, så stoppa de bilen og sa: «Her er det». Jeg så på tomta og den var helt tom for trær og hus. De spurte meg hvor mye land jeg behøvde. Jeg svarte at jeg behøver ca. 8 mål. Men så kom mitt spørsmål: «Hva må vi betale for 8 mål her?» De sa at 8 mål er det samme som 2 acre, og de ville ha 200.000 norske kroner. Det var akkurat den summen jeg hadde nevnt før jeg reiste ut. Da sa jeg: «Jeg kjøper dette landet». Nå begynte en merkelig samtale. Han sa: «Dere trenger ikke 4 mål til da? Det er en ekstra acre som på en måte hører til dette landstykke». Nå begynte jeg å tenke penger, og svarte at det avhenger egentlig av hvor mye jeg må betale for dette landet. Han så på kona si og svarte: «Kona mi og jeg har snakket sammen om dette. Vi vet at dere skal drive misjonsarbeide, og vi har bestemt oss for at dere skal få alle disse 3 acre, altså 12 mål land absolutt gratis».

Da var «handelen» gjort. Og deres spørsmål om hva vi skulle benytte landet til var faktisk vanskelig for meg å svare på. Jeg hadde bare sett landet og de to hus som kom opp. Jeg spurte hvilket behov som var det største for massaiene som bodde ute på slettene. De fortalte at det største problemet var at fedrene selger sine små døtre til gamle menn som tar dem til koner. Fra ca. 9 års alderen og oppover tar de sine døtre og omskjærer dem, og deretter selger de dem. Flere av disse jentene rømmer fra sin familie før de blir solgt, andre rømmer fra den mann de blir solgt til. Myndighetene har et kontor jentene kan henvende seg og at de som har omskjært dem og gifta dem bort får en straff på 7 år i fengsel, fordi dette er imot kenyansk lov. Men massaistammen holder fast ved sine gamle tradisjoner og lyder ikke kenyansk lov.

Når de fortalte meg dette kom det tydelig fram at de ønsket jeg skulle gjøre noe for disse jentene. Jeg svarte at det skal vi begynne å arbeide med på dette landet. Jeg behøver bare en arkitekt som kan hjelpe meg. En av de som var med oss sa: «Jeg er arkitekt, og jeg kan hjelpe deg». Jeg spurte om han kunne lage en liten skisse over et slikt hjem som kunne ta imot i alle fall ca. 20 jenter. Samme kveld møtte han opp der jeg bodde på et hotell like utenfor Nairobi. Han sa: «Jeg er ferdig med tegninga, men det blir et veldig langt bygg». Enda mer følte jeg at jeg var på rett kurs. Jeg svarte: «Ja, jeg vet det blir et langt bygg». Han viste meg tegninga der det var en inngang til resepsjon, og et kontor. Og det var andre innganger til et oppholdsrom der man kunne samles for samtaler, lekser, sang og musikk etc. Det var en stor spisesal og et stort kjøkken. Det var flere dusjer og toaletter, og det var 6 soverom, hvert av dem for 4 jenter. Altså var det plass til 24 jenter i bygget. Jeg var veldig glad og tenkte at dette er virkelig noe å fortelle når jeg kommer hjem.

Jeg sto akkurat på farta til å dra ut til flyplassen og dra hjem da en kvinne kom og sa: «Kan jeg stille deg et spørsmål? Dersom du må si nei, så er det greit, men om du sier ja så er det godt for oss å ha greie på hvordan dette går videre». Jeg ba henne komme med sitt spørsmål som ble enda en stadfestelse på at jeg var på rett plass, på rett tid, og hadde tatt den rette beslutningen. Hun sa:» Du forstår at når man åpner et slikt hjem har ikke betjeningen, de som arbeider der, lov til å bo i samme bygget. Er det mulig at du kan sette opp et lite hus ved siden av hvor de kan bo?»

Kan du se for deg hvordan alt skulle komme på plass?

Ganske fort ble byggingen satt i gang på det store bygget. Det ble faktisk påbegynt mens vi ikke var helt ferdig med skolebygget i Busia. Til slutt sto det ferdig og det var tid for åpning.

Det var folk både fra Norge og fra Polen med oss ned da vi skulle åpne dette hjemmet.
6 jenter hadde blitt brakt til oss med spørsmål om vi kunne hjelpe noen av dem. Vi valgte å ta inn alle 6 med det samme, og et ektepar sto klar til å slå seg ned på stedet og styre denne plassen både med administrasjon og med å stille som kokke på det fine kjøkkenet. Så det ble disse to, som også hadde 3 små barn, som slo seg ned der, og vi tok inn en vaktmann for å ha oppsikt med stedet. Det var jo enda ingen skikkelig inngjerding.

Under arbeidet med bygget hadde det også kommet på plass et stort vanntårn. Vi kontaktet først et firma for å få en vurdering om muligheter for vann, og også en prisantydning for å bore etter vann. Vi fikk straks høre at alle de andre som hadde boret etter vann i distriktet hadde måttet bore over 100 meter ned, og fått saltholdig vann som ikke kunne benyttes hverken til drikkevann eller til bygging der de behøvde vann for å blande sand og sement. Og de som hadde boret kunne få opp til ca. 10.000 liter pr. dag, med dette vannet. Vi tok likevel sjansen på å bore, og det som skjedde ser vi på som et mirakel. Etter ca. 60 meter kom det vann. Vi sendte vannet inn til test, og fikk svar at det var helt fri for salt, og at det kunne drikkes. Og på toppen av det hele fortalte de at vi kunne pumpe opp over 6.000 liter pr. time. Det betød at vi ville ha nok vann til oss selv, men også ha mulighet til å selge vann til våre naboer. Når vi stilte spørsmålet om de forsto hvorfor vi fikk så bra vann, svarte sjefen for firmaet: «Vi forstår ikke dette. Den eneste forklaringen vi kan finne er et det går en elv under tomta deres, og vi har boret midt i elva!»

Det var merkelig. Jeg hadde kjøpt tomta fordi det stemte med hva jeg hadde sett i synet, og også fordi prisen stemte. Men jeg hadde ikke registrert at her er hverken vann eller strøm. Vi er i ødemarka.

Nå hadde det seg slik at en dag vi kom til stedet fikk vi beskjed om at vi var bedt til lunsj hos et ektepar som hadde bosatt seg ute på sletta, ikke så langt fra vår eiendom. Da vi kom dit fortalte de oss at de var kommet fra et sted i Kenya som lå ca. 600 km borte. De ville bo nærmere Nairobi, men var ikke vane med å bo midt i en by. Derfor slo de seg ned der. De fortalte at de var pinsevenner og hadde vært på en møte like ved siden av der hvor vi drev og bygde. De så bygningen og hadde spurt hvem det var som arbeidet og bygde midt i ødemarken der de ikke visste om hverken vann eller strøm. Vi hadde i mellomtiden undersøkt hva det ville koste å strekke strøm fra tettbebyggelsen og ut til oss, og det ville komme på ca. 1 million norske kroner. Men kona i huset der vi satt nå sa: «Jeg arbeider i regjeringen i Nairobi, og har med vei og strøm å gjøre. Jeg har tatt dette opp med mine overordnede, og spurt hva vi kan gjøre når vi ser de kommer fra fremmede land for å hjelpe oss. Og nå er det besluttet, sa hun, at det skal legges strømledninger ut til dere helt gratis.

Disse ting jeg forteller her er jo mirakler.

Men på tross av disse mirakler så vi at behovet videre også var stort.

Vi forsto at å drifte dette stedet ville bli betydelig dyrere enn å drifte et barnehjem der vi selv hadde en skole vi kunne sende barna til. Her sto vi overfor behovet for mat, klær, skolepenger først for de som gikk i vanlig skole, men også garanti for skolepenger til videregående skoler. Ved siden av dette var jo flere av jentene så misbrukt at de behøvde mye legebehandling og også operasjoner. Alt dette kostet penger og vi måtte ganske raskt tenke på selvhjelpsprosjekter.

Vi satte da opp en førskole som vi håper skal bringe noe inntekter etter hvert.

Og for at vi skal kunne ha en skole på stedet må vi også ha en skolebuss som skal frakte barna både til og fra skolen. Og det har vi kjøpt inn.

Ved siden av det har vi også bygd et hønsehus og kjøpt inn 200 kyllinger som nå er store og legger egg som vi kan selge.

Vi har også midlertidig ansatt en gartner som har laget hele opplegget for en grønnsakhage på en acre, altså 4 mål. Her skal vi prøve ut hvilke grønnsaker som er lettest å dyrke i den jorda som er der, og også finne steder der vi kan levere varene.

Vi regner med at i januar 2016 skal vi gjennomgå virksomheten i Kitengela med alle detaljer både med vedlikehold, drift og mulige framtidsplaner.

20. august 2022 By Oddvar Linkas

Prosjekt for enker

I møtene vi besøkte fant vi at det var mange enker. Vi begynte å finne ut hvorfor, og hvordan vi kunne hjelpe dem. De fleste av dem var unge, hadde barn, men de var ikke i stand til å forsørge dem.

Det er to ting som forårsaker at det er mange enker i Busia. Det er aids, og det er at mange menn blir drept i stammekrigene som ofte oppstår under presidentvalg etc.

Disse enkene tilhører, etter deres tradisjon, den familien de er kjøpt inn i. Det er en regel hos flere familier der at den eldste bror til den avdøde mannen kan overta hans kone, men de barn som blir født skal tilhøre den avdøde mannens slekt.

Det er mange tradisjoner som vi må lære å forstå og handle ut ifra dette for å kunne hjelpe. Det beste er selvfølgelig at disse enkene kan livnære seg selv og sine barn, og ha sin egen lille hytte å bo i. Så vår måte å hjelpe disse på er at hver gang vi er ute i Busia har vi et møte der vi samtaler bare med enker om deres personlige behov, deres situasjon, og om de kan se noen utvei dersom de får litt økonomisk hjelp.

På denne måten har vi fått i gang et prosjekt der vi gir enker et startbeløp for å kunne begynne sin egen business. I dag er det mange av dem som kjøper grønnsaker i Uganda og tar dem med til Kenya for å selge og tjene noen penger på det. En kvinne reiser de ca 500 km til Nairobi og kjøper brukte sko som hun tar med til Busia og selger på markedet der. Andre lager «shakol» en type kull som brukes til å lage bål under kokekarene. Det er mange forskjellige foretak. Og de har nå dannet en gruppe der de har sin egen bankkonto. Der legger de til side noe penger hver måned så de kan være med å hjelpe noen som eventuelt blir syke eller kommer i situasjoner som de ikke kan greie. Så denne kontoen setter vi litt inn på iblant, og henter inn rapporter fra dem hver gang vi er i Busia.

Det er en opplevelse å besøke dem i hyttene de bor i. Ofte er det jordhytter eller blikk skur som ikke er deres egne. De leier dem for noen shilling hver måned. Inventaret i en slik hytte er ikke stort. Vanligvis er det et kokekar i hjørnet, et par pinnestoler, eller noe som en gang var en salong, men nå er uten puter. Man sitter da bare på sprinkelverket.

Et forheng deler rommet i to. Innenfor forhenget er soverommet der det oftest ikke finnes madrass, men en matte som er rullet ut.

Som regel vil de servere oss mat når vi kommer, men vi er forsiktige med hva vi spiser. Noen ganger må vi bare takke og spise, men andre ganger er vi glade når vi drar fra en slik hytte og har fått en gave. Det kan ofte være en levende høne, eller en hane.

Ingen kan forstå disse mennesker uten å ha vært der og kommet i nær kontakt med dem. Å møte disse mennesker på nært hold er virkelig noe som tenner hjertet for mer innsats for misjonsarbeidet. Vi har hatt så mange bønnemøter i disse hyttene, og vi ser at hele håpet som disse enkene har er hva Jesus vil gjøre for dem i deres nød. Vi får se nøden, være Guds redskap for å bringe hjelp, og vi får også se gleden når mange av dem kommer til møtene og bringer sitt vitnesbyrd om at nå greier de å gi barna sine mat hver dag, og de greier også å betale sin husleie.

20. august 2022 By Oddvar Linkas

Barnehjem

Etter at skolen var i gang i det nye skolebygget ble vi fort klar over behovet for et barnehjem. Barn som ikke hadde noen til å forsørge seg var overlatt i en grusom fattigdom og nød. Det skulle ta tid før vi kom i gang med barnehjemmet. Vi kjøpte tomt som ikke lå så langt fra skolen. Vi bygde et barnehjem som kunne ha plass til noe over 20 barn. Det stor ferdig i 2014 og noen barn begynte etter hvert å flytte inn.

Her ser du noen bilder fra fronten av bygget, og det er også et bilde tatt fra den ene enden av bygget.

Et kjøkken er bygd separat i den andre enden av huset, og der kokes maten til de måltider som de har på hjemmet. Som du ser av bildet er kjøkkenet enda ikke skikkelig ferdig. Det behøves både benker og skap der inne. Men for de som arbeider ved barnehjemmet er rommet rene luksusen. Det er annerledes enn de små jordhyttene med gress-tak og jordgulv, og et bål midt på gulvet.

Og inne på barnehjemmet er det stas når de får besøk av hvite. De vet at de får hjelp og støtte av mennesker fra en helt annen kant av verden. I dag har vi 20 barn på dette barnehjemmet, og alle gjør sitt beste for at det skal være et virkelig hjem der man bor sammen som gode søsken og takker Jesus for den hjelpen de får, og som gjør det mulig for dem å leve et verdig liv. De får ikke bare bo på barnehjemmet og blir tatt hånd om av mennesker som er glad i dem, men de får også skole og fine skoleuniformer.

Ofte har vi samtaler med enker som er smittet av aids, og som har mindreårige barn som de bekymrer seg for. Vi har sett flere av disse enker dø, og i disse tilfeller er det veldig godt å kunne ha et hjem der vi kan ta hånd om barna deres. Vi kan jo ikke ta imot alle, men vi vil etter beste evne tre støttende til ettersom vi har midler til rådighet for å kunne lindre den store nøden som oppstår for barna.

20. august 2022 By Oddvar Linkas

Faddere!!!

NØDEN ROPER I BUSIA!

MANGE BARN TRENGER FADDERE!
ER DU VILLIG TIL Å TA ANSVAR?

Fra vi begynte å betale penger både for bygging og drift av skolen, så vi at vi burde ta et skritt for å få faddere til disse barna. Det vil si at vi måtte ha en mulighet til å få inn penger så vi ikke hjalp barna kan hende bare et halvt eller et helt år, men at vi kunne få en stabilitet i driften. Vi tok da bilder av barna og fikk journaler som vi da benyttet idet vi ga mennesker som ville bli faddere, et bevis med både bilde og journal på. Pengene man gir er selvfølgelig ikke bare til dette ene barnet, fordi alle som behøver hjelp må få det, selv om vi ikke har fått «fadder» til alle barna. Alle får den samme maten, alle får klær, skolegang og den omsorg som de behøver. Men flere «faddere» vi får dess flere kan vi hjelpe. Å ha et bilde og en journal av et barn i sitt eget hjem, gjør at man tenker på misjonsarbeidet, og kan hende ber spesielt for dette barnet også.

Til i dag er det mange hundre barn som har fått hjelp. De fikk hjelp da alt så håpløst ut.

Jeg viser deg også bilde av et slikt fadderbevis, så du kan se hvordan dette er lagt opp.

Og dersom du ønsker å være med i dette prosjektet er det bare å kontakte oss.

Å bli fadder for et barn koster kr. 200 pr. mnd.

Om du melder deg på dette prosjektet vil du motta et fadder-bevis med bilde av et av barna, og en enkel journal. Ditt navn som fadder vil også stå på dette beviset.

Du vil også motta Care Mission Magazine gratis annenhver måned. Det bringer deg både nytt fra misjonsfeltet pluss stykker, bibelundervisninger og andre opplysninger. Du vil også få Lydavisa (en CD) gratis i de 6 månedene som ikke bladet kommer ut.

Husk at Jesus sa:
«Det du gjør mot en av disse mine minste det har du gjort mot meg»
Det betyr at en lønn venter i himmelen!

Kontakt oss via mail, telefon eller post for fadderregistrering eller ytterligere opplysninger.
FADDERTELEFON: 413 63 277
Trenger du hjelp, kontakt Oddvar Linkas på tlf. 959 12 554

18. august 2022 By Oddvar Linkas

Ugress i åkeren

Forord

Dette heftet er skrevet som en vekker i første rekke for mennesker som kommer inn i en menighet der man ikke lenger forkynner om å bli født på nytt. Dette er avgjørende for at et menneske skal kjenne Guds ords virkelige betydning og bli frelst.
Joh 3:3
Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Den som er våken i sin ånd og ser tendensene i tiden kan i mange tilfeller se klare tegn på ugress i åkeren.
Mitt ønske er å få være med ålede mennesker til rett tro og en sann omvendelse der en ny fødsel forvandler hele livet.
Jeg ber deg om å lese heftet med dette jeg her har skrevet som et grunnlag for din forståelse av hvorfor jeg skriver det jeg gjør.

Ugress i åkeren

Matt 13:24-30
24 En annen lignelse fremsatte hanfor dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
25 Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.
26 Men da strået skjet opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugressetfra?
28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen?
29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen.
30 La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tidfor innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.

I dette kapittelet gir Jesus ikke mindre enn 8 lignelser. I disse lignelsene snakker Jesus om Guds frelsesplan, Satans verk, mennesket natur og himmelrikets storhet. Etter at Jesus var ferdig med å fortelle de første fire lignelsene, kom disiplene til ham for å stille et spørsmål.

Matt 13:36
Deretter lot han folket dra bort, og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.

De spurte ikke om såmannen, jordsmonnet eller frøet; de spurte ikke om sennepsfrøet eller surdeigen. Da de ba Jesus om å forklare en lignelse, ba de ham om å forklare den som er fokus for vår oppmerksomhet, nemlig lignelsen om hveten og ugresset. Hvorfor valgte de denne fremfor alle de andre? Jeg tror at denne lignelsen inneholdt et eller annet element som plaget disse 12 mennene. Og jeg må ærlig si deg, noen av elementene i denne lignelsen plager meg! La oss undersøke denne lignelsen ved å bruke Kristi egen forklaring på den og legge merke til noen grunner til at denne lignelsen, av alle de åtte han fortalte den dagen, fanget disiplene.

En bonde planter en hvetemark. Han brukte gode frø og plantet avlingen og forventet en god høst. Mens han og hans tjenere sov, gikk hans fiende inn i feltet og plantet ugress blant hveten. Hva er dette «ugresset»? I utgangspunktet er det noe som heter «Bearded Dame!». I de tidlige stadiene av utviklingen ser den ut akkurat som hvete. Det er først når planten modnes og kjernen har form i hodet på den ekte hveteplanten at man kan skille de to plantene fra hverandre. Hovedpoenget er dette: Hveten har frukt i hodet, mens ugressets hode er fylt med små svarte frø. Så, åkeren ser bra ut, bonden er spent på å høste en god avling.

Det ser ut til at det er mer hvete som vokser enn han forventet, ( Ordet «blant» vers 25). Etter hvert som høsten nærmet seg viste det seg imidlertid at det var ugress blant hveten. Tjenerne oppdager dette og kommer inn for å fortelle bonden om problemet. Du skjønner, de var i stand til å fortelle forskjellen, fordi når hveten utvikler seg, og kjernene vokser inne i hodet på hveteplanten, får vekten på kjernene hvetestammen til å bøye seg, slik at hodet ser ut til å bøye seg mot jorden. Ugresset derimot har lette hoder, og de fortsetter å stå rette og høye! Tjenerne ser problemet og tilbyr seg å trekke opp ugresset, men bonden, vel vitende om at røttene til ugresset er sammenvevd med hveten, forbyr dem. Han vet at hvis ugresset trekkes opp, vil mye av hveten bli revet opp sammen med dem. Hans råd er åla dem vokse sammen til høsten, så vil han sende inn høstfolk for å samle ugresset først og binde dem sammen for å bli brent. Så vil hveten samles og legges i låven hans.

Da Jesus forklarte denne lignelsen, ga han disiplene og oss forklaringen om de som er involvert i denne historien. Såmannen er Kristus. Det gode frøet er nådens evangelium. Den som sådde ugress er djevelen. Hveten er de som blir frelst. Ugresset er de som ikke er frelst, men ser ut som om de er frelst. Ugresset er de i menigheter som ser ut til å være frelst, handler som om de er frelst, men som i sannhet er lurt når det gjelder deres frelse. Ugresset er de som forventer å komme til himmelen når de dør, men faktisk vil ende i helvete! På samme måte som onde, fortapte syndere, ser vi at selv de som viser seg fram som frelst, vil ende i den samme fortapelse.

Jeg ønsker at du skal se på deg selv. Tror du at du er frelst?
Du håper å bli frelst. Du kjenner menighetens program, du ser frelst ut og handler som frelst, slik som andre rundt deg, men du har aldri blitt født på nytt.

Jeg har bare ett mål for å forkynne dette budskapet, og det er å få hver enkelt av dere til å gjøre det som apostelen Paulus befalte korinterne å gjøre,
2Kor 13:5
Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

Og gjør hva apostelen Peter fortalte leserne hans til å gjøre i
2Pet 1:10
Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble,

Spørsmålet kan komme: «Hvorfor forkynner du dette budskapet til oss?» Svaret er: Jeg vil ikke at du skal gå gjennom livet og bli lurt om din frelse og havne i helvete! Jeg vil at du skal være sikker på at du blir frelst av Guds nåde!

Er du hvete? Eller er du ugress?

Noen vil kanskje si: «Vi er alle frelst i dag! Det er ikke behov for en forkynnelse som denne!»

Du sier kanskje: «Jeg vet at mamma er frelst! Jeg vet at faren min er frelst! Jeg vet at barna mine er frelst!»

Sannheten er at du ikke vet om andre enn deg selv, og du kan til og med ta feil om det! Tenk på dette, det er millioner av mennesker som er medlemmer av en eller annen menighet. Hvis alle disse er frelst, hvorfor er det da forbrytelse, abort, drikking, narkotika, seksuell umoral og helvete i vårt samfunn?

Sannheten er at folk ofte tenker at de er hvete når de faktisk er ugress. Tillat meg å dele 3 korte tanker med deg som forteller hva hveten og ugresset har til felles, men som også peker på hva som gjør dem så forskjellige.

La Herren tale til ditt hjerte i dag. Hvis du er frelst, vil ikke dette jeg sier skade deg, men hvis du er fortapt, kan dette budskapet gjøre et vendepunkt i livet ditt. La Gud tale til deg i dag.

Begge ble plantet sammen
Matt 13:24-25
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
25 Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.

Både hveten og ugresset delte den felles opplevelsen av å ha blitt plantet. Forskjellen i opplevelsen avsløres på to veldig viktige måter.

Karakteren i frøet –
Det er klart at hvetefrøet produserte hvete, mens ugressfrøet produserte ødeleggelse. På et åndelig nivå er «frøet» den tingen som vi har bygd vår tro på. For den ekte troende er «frøet» nådens evangelium. Den som er født på nytt stoler på Jesus Kristus alene for frelse. Ugresset kan derimot stole på at noen følelsesmessige, åndelige eller fysiske opplevelser kan frelse dem. Det hele kommer an på hva du har bygd din tro på.

Det kan være at noen som sier: «Mamma forsikrer meg om at da jeg var liten, stolte jeg på Jesus.» Men din mamma kan ikke forsikre deg om din frelse! Det er best for deg å ikke være avhengig av at andre skal forsikre deg om at du er frelst.

Det vi alle trenger å forstå er at frelse bare kommer til et hjerte som hører, lærer og kommer til Jesus.
Joh 6:45
Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.

Spørsmålet som må besvares i dag er dette, «Hvor er din tro?» På hva baserer du ditt håp om himmelen? Det må være i evangeliet, det vil si i Jesu død og oppstandelse, hans forsoning på Golgata, ellers er din tro forgjeves

Det gode frøet ble sådd av eieren av åkeren, ugresset ble sådd av hans fiende. Hvorfor gjorde fienden dette? Det er klart at det var et forsøk på å ødelegge avlingen, og til slutt var det et angrep på bonden.

Satan driver med å så ugress blant Herrens hvete. Hvorfor? Vel, han vet at hvis han kan plassere nok av det kunstige blant det ekte, så kan han ødelegge hele avlingen. Satan arbeider for å ødelegge alt som Gud gjør. Hvis han kan fylle menigheten med ufrelste menighetsmedlemmer, kan han fylle helvete med en mengde bedragere. Hvis han kan blande nok geiter inn blant fårene, kan han forstyrre harmonien og menighetens velsignelse.
Når det er problemer i menigheten, kan du nesten være sikker på at det er en ufrelst person involvert et sted. Satan vet at nok ufrelste mennesker i menigheten vil gi menigheten et dårlig navn. Hvorfor? Fordi de ufrelste bare kan etterligne de frelste en tid, men så vil deres sanne natur som ugress komme fram!

Det jeg prøver å si i dag, er at du ikke trenger å basere håpet ditt om himmelen på en eller annen erfaring. Du må være sikker på at det ikke er noen tvil om at du virkelig har stolt på Jesus Kristus og ham alene for din frelse.

Begge ble plantet sammen
Matt 13:26-30
26 Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne.
27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra?
28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen?
29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen.
30 La dem begge vokse sammen til høsten.

Nå er dette interessant at både hveten og ugresset vokste. Etter hvert som hveten vokste, vokste ugresset sammen med den. De gjorde alt hveten gjorde, og alt så bra ut!

Jeg synes det er ganske åpenbart at frelste mennesker vokser i Herren. Hvis du blir i menigheten, holder deg til Bibelen og holder deg til bønn, så kommer du til å vokse og blomstre i Guds arbeide. Vet du imidlertid at det er mulig for de ufrelste menighetsmedlemmene å vokse inn i Herrens ting? Åja, ta for eksempel Bibelen. Det er en åndelig bok! Det vil si at den krever at Den Hellige Ånd behøves for å forstå de dype sannhetene i Bibelen.

1 Kor 2:14
Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds And til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.

Tenk deg nå en ufrelst person som blir lurt til å tro at han eller hun blir frelst. De sitter og hører at sannhetene i Bibelen blir forklart og tydeliggjort. Den ufrelste personen kan helt sikkert forstå Bibelen. De kan huske den og kjenne bibelhistoriene. De kan ha alle aktivitetene til den ekte troende. Ugresset i menigheten synger i koret. Jeg vet at mange menighetstjenere, søndagskolelærere etc. deltar trofast og kommer til møtene. Noen står til og med på prekestolen og forkynner Guds ord. Men bare fordi de vokser sammen med betyr det ikke at de er ekte.

De var helt lik hvete –

Ugresset vokser ikke bare ved siden av hveten, men det ser også ut akkurat som hveten.

Inntil de har modnet helt, er de umulig å skille det ene fra det andre. Hvis du hadde hvete i den ene hånden og ugresset i den andre og holder dem begge foran øynene dine, ville du ikke kunne skille dem fra hverandre!

Det er slik ting er i menigheten. Vi kan ikke se forskjellen mellom det ekte og det kunstige. Ugresset i menigheten kler seg riktig, de snakker riktig, de går rett, de ser ut som de er frelst.

Men det er her likhetene slutter. En ting er at ugresset ikke kan produsere frukt. Hvis du skulle åpne hodet til en hveteplante ville du funnet den fylt med hvetekjerner. Hvis du åpnet tarehodet ville du funnet det fylt med bittesmå svarte frø. En ting ugresset aldri kunne produsere var god frukt.

Slik er det med uvedkommende i menigheten. De gir alle ytre utseende av å være den virkelige troende. De ser riktig ut, handler riktig, snakker riktig og vandrer riktig, men når du kommer til det viktige punktet er det ingen frukt i deres liv. Hva mener vi med frukt? Ugresset vil mangle de ting som gjør den ekte troende så spesiell. De vil mangle Åndens frukt,
Gal 5:22-23
22 Men Andens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.
23 Mot slike er loven ikke.

De kan kanskje forfalske den for en tid, men etter hvert vil deres sanne natur bli sett,
Gal 5:19-21
19 Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier,
21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Venn, hvis du er et ugress, kan du vise alle et utseende av å være kristen, men dette er ingen forsikring på din frelse. Sørg for at du tror på Jesus Kristus og ham alene!

Det er interessant å merke bondens reaksjon da han ble spurt om fjerning av ugresset. Hans råd var å la både hveten og ugresset vokse sammen til høsten. Hvorfor? Fordi røttene til ugresset var flettet sammen med disse av hveten, og hvis ugresset ble trukket ut, ville noe av hveten også bli skadet. Bildet her er dette: Du og jeg kan ikke virkelig se forskjellen mellom det ekte og det kunstige! Hvis vi stiller oss opp som dommere og begynner å prøve å luke ut det vi tror kan være ugress, vil vi helt sikkert trekke opp noe av hveten også. Å dømme mellom det virkelige og det falske er Guds jobb, og det må forbli slik! Alt vi ser er det ytre, men Gud er i stand til å se på hjertet.
1 Sam 16:7
– – – for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.

Begge ble plantet sammen
Begge gikk videre
Begge ble behandlet sammen

Etter hvert kom høstdagen. Høstmennene ble sendt ut i åkeren for først å samle ugresset og deretter hveten. Hvordan kunne de se forskjellen nå? Det er lett på dette stadiet, for når hveten modnes, blir hodet fylt av kjerner og vekten på kjernen får stilken til hveteplanten til å bøye seg mot bakken. Frøene i ugressets hode er lette. Dette lar ugresset stå høyt.

Bildet her er klart og tydelig. Når en ekte troende vokser i Herren, har han en tendens til å bli mer ydmyk for Guds nærvær. Ugresset vil derimot stå i sin stolthet og klamre seg fast til sine falske forestillinger og tåpelighet. Da høsttiden kom, var de begge samlet, men de hadde helt forskjellige mål.

Ugresset ble brent –
Disse plantene ble bundet sammen, ble tørket og ble brukt omtrent som ved. De passet ikke til noe annet. Hvis ugresset ved et uhell ble spist forårsaket de kvalme og svimmelhet.

Hveten ble oppbevart –
Hveten ble samlet og ført i fjøset. Her ville den bli behandlet til konsum og kanskje til og med solgt for en stor fortjeneste for bonden. Han oppbevarte hveten, men hadde ingen nytte av ugresset!

Konsekvensene her er veldig klare! Når dette livet har gått sin gang, er det bare to mulige destinasjoner for menneskesjelen. Hver person som lever og dør som et ugress vil finne seg selv fortapt og evig atskilt fra Guds nærvær,
Sal 9:17
Herren har vist hvem han er, han har holdt dom. Den ugudelige er fanget i sine egne henders gjerning.

Den ekte troende på den annen side kan se frem til å komme til himmelen for å bli samlet inn i Herrens hus i himmelen,
Joh 14:1-3
1 La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.

Spørsmålet er, hvor skal du tilbringe evigheten?

Det kommer an på om du er et ugress eller du er hvete.

Når vi prøver å bringe alle disse tankene sammen, vil jeg avslutte med noe av en advarsel til deg. Jeg vil stille deg dette spørsmålet: Hvordan lages ugress? Hvor kommer de fra? Hvordan kommer de inn i menigheten? Det er Satan, men det er noen ting du må passe på når du går gjennom livet.

1. Vokt dere for å bygge din tro på gode gjerninger –
Det er lett å erstatte gode gjerninger for frelse. Ofte er ikke ugresset de verste vi kan tenke på, de er de beste. De er opptatt og aktive i menigheten, men de går likevel fortapt. Ikke la et sete i koret, en jobb i kirken, eller noe bra du har gjort være ditt grunnlag for din frelse.

2. Vokt dere for en falsk tro –
Del er en reell fare for å komme til en menighet som denne. Faren er at vi forteller deg sannheten, og at så mye sannhet blir forkynt og lært her al del er lett å lære læresetningene og å tro de riktige tingene, mens du faktisk aldri tror på den rette personen! Du skjønner, du kan tro Bibelen og alle ord i den, og fremdeles gå fortapt.
Jak 2:19
Du tror at Gud er en. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver.

De onde ånder tror og skjelver til og med over det, men de vil aldri bli frelst.
Det skjer ingen forskjell i livet ditt før du bøyer deg for Herren i omvendelse for dine synder og mottar Jesu forsonende død som ditt eneste håp om frelse. Du kan tro på blodet, oppstandelsen, jomfrufødselen og alle andre grunnleggende læresetninger om troen og fremdeles gå fortapt. Dette fordi du ikke bare må tro, men også ta imot frelse. Du må komme til Jesus som en fortapt synder og omvende deg fra dine synder. Du har vokst opp under sunn bibelforkynnelse, men du har aldri blitt født på nytt. Du har aldri blitt brakt under Den Hellige Ånds overbevisning og angret dine synder. Du tror rett, men du har aldri handlet på den troen og blitt frelst. Det er ikke nok å høre og å gjøre så godt du kan. Det må en ny fødsel til.

Tiden er snart inne for en innhøstning.

Matt 13:38-39
38 Akeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn.
39 Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler.

Hvordan vet vi at høsten står for døren?
Vi begynner innen kristenheten å se tydelige tegn på hva som er ugress og hva som er hvete.
Vi ser en gruppe kristne bøye seg i ydmykhet for Jesus og hans ord. Vi ser også hvordan denne samme gruppe kristne fortsatt eier respekt og ærefrykt for Gud og Bibelens klare budskap.
Det er komet som har har skapt denne stillingen i de troende. Samtidig ser vi ugresset som i sin stolthet ikke bøyer seg, men avslører seg.

Høsten er moden for både hveten og ugresset.

Alle rettigheter tilhører Oddvar Linkas

Oddvar Linkas

Multifadder

NØDEN ROPER I BUSIA!

Fadderregistrering

Begge ble plantet sammenBegge gikk videreBegge ble behandlet sammen

Footer

Begge ble plantet sammen
Begge gikk videre
Begge ble behandlet sammen