Da kom Jesus

Galaterne 4:4-5
4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne. født under loven,
5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.

Gud hadde gjennom forskjellige tidsaldre vist mennesker at de aldri kunne bli fri fra synden ved egen bestrebelse. Den første tidsalder, som er kalt uskyldighetens tidsalder, endte med at Adam og
Eva ble drevet ut av Edens hage på grunn av synd.
Samvittighetens tidsalder, som fulgte deretter, endte også i forferdelse og gru. Den endte med vannflommen.

Deretter fulgte en tidsalder der mennesker kunne styre og regjere etter sitt eget hjerte. Denne perioden endte med Babels forvirring.
Løftets tid, som begynte med Abraham, skulle man tro virkelig kunne være noe for menneskene. Nå kunne de leve i tro på Guds løfter og alt ville bli bra. Men jeg bruker å si at den perioden endte med en kiste i Egypt. Den endte da Josef døde.

Lovens tid skulle vise mennesker helt klart at de er fullstendig hjelpeløse uten Guds hjelp. Ingen greide å holde loven, og den tidsperioden endte med at de forkastet Jesus og naglet ham til et
kors.

Bare disse betraktningene skulle være nok til at alle mennesker forstår at vi er hjelpeløse skapninger som ikke kan greie oss selv.
Gjennom alle disse perioder har Gud selv og hans profeter fortalt at det vil komme en hjelper, det vil komme en frelser. At denne frelser ville bli født inn i verden som et menneske talte Gud tydelig om i:

1 Mosebok 3:14
Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

Da denne profeti var oppfylt skrev apostelen Johannes:

1 Johannnes 3:8
Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.

I alle Bibelens bøker ligger det profetier om at Gud skulle sende sin Sønn for at mennesker skulle bli frelst fra synden. Adams synd trengte nemlig gjennom til hele menneskeslekten. Den ble en arvesynd.

Både den legemlige og den åndelige døden kom inn i verden ved Adams fall. Men på grunn av Jesus blir den som tror på ham og tar imot ham gjort levende så den åndelige død ikke får noen makt over ham:

1 Peter 1:18:
For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull. dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,

1 Korinterne 15:22
22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Åpenbaring 2:11:
Den som har øre, han høre hva Anden sier til menighetene: Den som seirer. skal slett ikke rammes av den annen død.

Åpenbaring 20:6:
Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år.

Vi ser at det er enkle og spredte profetier om Messias i de første av Bibelens bøker.

Jeg kan jo ta med profetien fra Bileam da han ser ut over Israel der de lå leiret:

4 Mosebok 24:17a
Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel.

Når man kommer fram til kongetiden og skriftprofetenes tid, blir det mange profetier.
En av profetiene som er meget sitert er:

Jesaja 53:1-12
1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret?
2 Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.
3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og vedhans sår har vi fått legedom.
6 Vi för alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som la på oss alle, ramme ham.
7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.
8 Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?
9 De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer. skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved
hans hand.
11 Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener. rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.
12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han bad for overtre-
dere.

Jesus beskrives her som en kvist, som et rotskudd av tørr jord.
Men vi ser at det profetiske blikket ser mer enn et rotskudd, og profetene beskriver det de ser.

Mika ser hvor Jesus skal bli født:

Mika 5:1
Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.

Malakias ser at rotskuddet og lyset fra sjernen som Bileam så, var blitt til et enda klarere lys, som en sol, ettersom tiden nærmet seg for Jesu fødsel.

Malaki 4:2
Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol ga opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.

Disse profetiene pekte på en tid der det skulle bli nåde å få. Lovens tid for jødene skulle ta slutt. Det skulle ikke behøves flere ofringer i templet. Den gammeltestamentlige gudstjenesten hadde endt sin gjerning. Forbildene ble virkelighet. Alt i den gamle paktvar bare skygger av det som skulle komme. Med Jesus var lovens tid slutt, og rettferdighet kunne ikke lenger fåes ved loven. De som forsøkte å finne rettferdighet ved lovgjerninger var de som med eget strev og møye forsøkte å skape sin egen rettferdighet. Men menneskets egen rettferdighet kan ikke føre noen til himmelen.
Det er bare Kristi rettferdighet som kan føre til himmelen. Og Kristi rettferdighet fåes ikke ved lovgjerninger, men ved troen på et fullbragt verk. Og dersom noen forsøker å få rettferdighet ved å
følge loven da gjør de Jesu død til intet for seg.

Galaterne 3: 11:
Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.

Galaterne 2:21:
Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.

Galaterne 5:4:
Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.

Hedningene, som ikke var under loven, de var likevel bundet av syndens og dødens lov.

Esekiel 18:4b:
Den som synder, skal dø.

Esekiel 18:20a:
Den som synder, skal dø.

Romerne 6:23a:
For syndens lønn er døden,

Men også hedningene ble løst fra en lov.
De ble sammen med jødene løst fra syndens lov.

Romerne 8:1-4
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
4 for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

Ingen mennesker kunne tilfredsstille Gud med egne gjerninger.
Alle falt igjennom og trengte Guds hjelp.

Lovens rettferdighet. som blir oppfylt i oss, blir oppfylt av Kristus. Vårt liv lever vi ikke lenger selv, men i troen på ham som frelste oss.

Når Jesus kom, kom han ikke bare for Israel. Han kom for hele menneskeslekten. Han regnet ikke bare en nasjon med i frelsesverket. men hele verden:

Johannes 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Det gjerdet som var mellom jøder og hedninger i Det Game Testamente ble revet ned. Paulus beskriver samlingen av jøder og hedninger i Guds menighet på denne måte:

Efeserne 2:12-22
12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden.
13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.
14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem. fiendskapet,
15 da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,
16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.
17 Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.
18 For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én And.
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Anden.

Da kom Jesus.

Jeg vil ta fram fra Det Nye Testamentet en del av det som skjedde da Jesus kom. Han kom midt inn i forskjellige situasjoner, og han hadde svar å gi til alle som var i nød:

Døperen Johannes:

Markus 1:9:
Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.

Døperen Johannes døpte i elven Jordan. Han døpte med omvendelsens dåp og manet folket til å tro på den som kom etter ham. Han talte om Jesus og sa:

Lukus 3:16:
Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige And og ild.

Johannes døpte Jesus og fikk en herlig stadfestelse da himmelen åpnet seg. I denne opplevelsen ser vi hele guddommen åpenbart på en gang:

Faderens røst lød fra himmelen.

Sønnen sto opp av vannet etter sin dåp.
Den Hellige Ånd åpenbarte seg i en dues skikkelse.

Matteus 3:16-17
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.
17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.

Den lamme mannen:

Markus 2:1-12
1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.

2 Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke engang ved døren. Og han talte Ordet til dem.
3 De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann.
4 På grunn av folkemengden kunne de ikke få baret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på.
5 Da Jesus sa deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!
6 Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte:
7 Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?
8 Straks merket Jesus i sin and at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
9 Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder — og nå taler han til den lamme 11 Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.
12 Og han stod opp. tok straks sengen og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

Vekkelse kommer sammen med Jesus. Årsaken til at mennesker ikke lever i vekkelse i sitt eget liv er at de er for opptatt med menneskelige systemer. Men når Jesus får komme og overta blir det helt annerledes. Her er det tale om å tåle en vekkelse. Tåle vekkelsesmøter der det både er tegn og under, samtidig som det er oppossisjon fra fariseere og skriftlærde. Jeg har opplevd tider med vekkelse der konfrontasjonene var mange, og faktisk også midt inne i møtene. Men Herren gjorde under og tegn, og evangeliet ble
forkynt i Ånds og krafts bevis. Jesus kom for å bevise for den religiøse hopen at han hadde makt til å forlate synd. Jesus kom for å helbrede den lamme mannen. Jesus lot fariseerne vite at han ikke gjorde dette mirakel for fariseernes skyld, men han gjorde det på grunn av den tro de fire menn som hadde tro for at Jesus skulle helbrede ham.

Jesus ser til den tro de har som bærer den syke fram for Jesus. Det er godt å vite når du ber for mange av dine venner.

Peters svigermor:

Matteus 8:14:
Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til
 engs og hadde feber.

Jesus brydde seg om de minste ting i menneskers liv. Det var ingensykdom som var for liten og ingen var for stor for at han skulle gripe inn. Da han kom inn i Peters hus og så et menneske lide nød, var han straks der for å helbrede. Helbredelsen skapte takknemlig- het og glede, og hun sto opp og tjente Jesus.

Vi skal også legge merke til at denne helbredelsen virket på en slik måte at ryktet bredte seg omkring ganske fort, og vi ser at samme kveld var det fullt vekkelsesmøte og mange ble helbredet og satt fri fra onde ånder:

Matteus 8:15-17
15 Han rørte ved hennes hand. Da forlot feberen henne, og hun stod opp og tjente ham.
16 Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder. og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han,
17 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.

Jairus:

Jairus var en synagogeforstander. Han hadde nok også, sammenmed de andre synagogeforstandere, vært en motstander av Jesus.

Men nøden som oppsto i hans eget hus manet ham til å ta et oppgjør med seg selv. Han måtte gå i en erkjennelse. Han måtte innrømme at han hadde tatt feil. Han måtte også bevise det, og det gjorde han ved å gå til Jesus og be om hjelp. Han var villig til å ydmyke seg og la folket se at han søkte Jesus.

Jairus’ datter var død, og de hadde alt begynt med sermoniene da Jesus kom til hans hus:

Matteus 9:23-26
23 Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og sa fløytespillerne og den larmende hopen, så han:
24 Ga bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham.
25 Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp.
26 Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring. 

Jesus trakk seg ikke tilbake når noen ba om hjelp. Han sa aldri nei til å gjøre en god gjerning. Han gjorde ingen forskjell på fattig og rik. Han behandlet alle likt. Jesus brydde seg også om de som sto ham imot, de som forsøkte å få folket til å trekke seg fra ham. Jesus tok ingen hensyn til seg selv, men han kom for en fortapt menneskeslekt som trengte frelse.

Fariseeren:

Lukas 7:36-50
36 En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, ved hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset hans føtter og salvet dem med salven.
39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.
40 Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!
41 En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer. den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?
43 Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett!
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.
45 Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn.
46 Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet mine føtter med salve.
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.
48 Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.
49 Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?
50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!

Jesus var ikke uvillig til å gå inn i fariseerens hus. Men Jesus hadde alltid hårde ord mot fariseisme, og det hadde han også denne gangen. Fariseismen har dette i seg at den ikke ser sine egne feil, men bare andres feil. Og fordi de ikke ser sine egne feil blir også deres bedømmelse av andre feil. De ser også det som er riktig som om det er feil. Det kommer av det vi kan kalle en fariseisk villfarelse. I dette selskapet åpenbarte Jesus at kvinnen ikke gjorde noen feil.
Han åpenbarte også at fariseeren unnlot å gjøre det han burde ha gjort.

Ved sitt besøk hos Simon benyttet han anledningen til å åpne fariseerens øyne for det som er rett.

Sakkeus:

Lukas 19:1-10
1 Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann.
3 Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst.
4 Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for hans vei gikk der forbi.
5 Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.
6 Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann!
8 Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger ut av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.
9 Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Sakkeus var overtoller. Det var en jøde som hadde solgt seg til ro-merne. Han var ikke ansett av jødene i det hele tatt. En toller var ikke engang akseptert som et vitne i en rettssak hos jødene. Men Jesus brydde seg om denne mannen. Alle kalte ham for en tyv, en som beriket seg ved å ta mer enn det han skulle ta i toll. Nå viser Jesus at han brydde seg om denne mannen som hadde et ærlig hjerte og som søkte å få se hvem Jesus var.

Mange må ha undret seg da de så Jesus gå sammen med Sakkeus.
Mange skjeve blikk og onde ord må ha blitt sagt av de som så disse to gå side ved side. Og der gikk han sannelig inn i huset til Sakkeus også. Men Sakkeus opplevde frelse. Fordi Jesus visste om ham, kjente hans navn og visste om hans lengsel, gikk han til hans hus.
Jesus støter ingen bort som har et søkende hjerte.

Lasarus:

Johannes 11:17-44
17 Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte.
19 Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.

20 Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset.
21 Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
22 Men også na vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.
25 Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
29 Da hun hørte det, stod hun fort opp og gikk til ham.
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
31 Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
33 Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet.
34 Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se!
35 Jesus gråt.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
37 Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blin- des øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død?
38 Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
39 Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
41 De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42 Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hen- der. og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

Etter at Jesus hadde fått beskjed om at Lasarus var syk. ventet han fire dager før han satte kurs for Lasarus’ hjem. Han hadde bestemt seg for å gjøre et under som ingen kunne tvile på.

Du leste om Jairus’ datter. Hun hadde bare vært død noen timer da Jesus vekket henne opp.

Vi har en annen fortelling om en kvinne fra Nain som bar sin døde sønn ut for å gravlegge ham. Han hadde nok vært død ca. en dag.
Men på veien ut til graven møtte hun Jesus som vekket ham opp og gav ham tilbake til hans mor.

Ved alle disse tilfeller kunne man si at disse mennesker ikke var døde, men bare skinndøde. Men nå skulle det skje noe som ingen kunne betvile.

Legg merke til vers 39, der sier Marta: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.

Legemet hadde begynt å gå i oppløsning. Alt håp var ute. Kan hende de tenkte at Jesus bare ville se den døde. Men Jesus hadde en annen hensikt. Etter at steinen var rullet fra gravåpningen, vender han seg ikke til graven og til synet av et dødt legeme, men han vender sitt blikk mot himmelen. Han roper inn i graven: Lasarus, kom ut!

Underet skjedde. Når Jesus kommer må selv døden vike. Når Jesus kommer må alle naturlover vike for hans allmakt og kraft. Han talte til fikentreet og det visnet. Han talte til vinden og den stilnet.
Han talte til bølgene og de la seg.

Jesu lidelse:

Johannes 19:4-6
4 Pilatus gikk da ut igjen og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til dere, for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham.
5 Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det menneske!
6 Da nå yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest! Korsfest! Pilatus sier til dem: Ta dere ham og korsfest ham! For jeg finner ingen skyld hos ham.

Johannes 19:5:
Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det menneske!

Vi er kommet til Jesu lidelseshistorie. Pilatus fant ingen skyld hos Jesus, og ville gjerne gi ham fri. Han stilte også opp en av de verste røvere. Barabbas sto der sammen med Jesus, og Pilatus sa de kunne velge hvem han skulle sette fri. Men de ropte at han skulle la Jesus korsfeste. Jesu død kunne ikke hindres. Den var forutbestemt fra Guds side. Det var ikke mennesker som ofret Jesus, men det var Gud som gav sin enbårne Sønn for at vi skulle få liv.

Emmausvandrerne:

Lukas 24:13-32
13 Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem.
14 Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd.
15 Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.
16 Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17 Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De stod da stille og så bedrøvet opp.
18 Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?
19 Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket 20 og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham.
21 Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse ting skjedde.
22 Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven,
23 men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24 Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham sa de ikke.
25 Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham. 28 Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.
29 Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, velsignet det og brøt det og gav dem.
31 Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!

Fortvilte mennesker i håpløshet. Deres håp hadde sviktet. Sorgen hadde gjort dem blinde for sannheten. Sorgen og nøden preget dem. Det de hadde håpet på var borte. Jesus var død, han som skulle frelse dem, han som skulle opprette riket for Israel. Deres tanker var fulle av frustrasjon. Da kom Jesus.

Han kommer fortsatt til mennesker som undrer seg på hvor Jesus er i deres situasjon. Han er ikke borte, men han er deg nær. Han vil ha deg i tale og han vil gi deg håp og trøst. Han vil også vise deg sine hender idet han bryter brødet. åpenbarer sitt ord. for deg.

Disiplene:

Johannes 20:19:
Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

Det var mange av de nærmeste av Jesu venner som kom i stor nød etter at Jesus var død og begravd. Noen kvinner kom og fortalte at de hadde sett at steinen var rullet fra graven og at de hadde sett
engler i graven. Maria Magdalena hadde fortalt at hun også hadde sett Jesus. som hadde bedt henne å hilse Peter. Peter og Johannes løp til graven de også, og fant den tom. Og nå var disiplene samlet
på den sal de brukte å samles i. Plutselig kom Jesus. Han kom for å fjerne deres tvil. Han kom for å fortelle dem at han er oppstanden.

Tomas:

Det var en av disiplene som ikke var tilstede da Jesus åpenbarte seg, og det var Tomas. Da Tomas fikk høre det som hadde skjedd, leser vi følgende:

Johannes 20:24-25
24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!

Jesus kunne latt være å gjøre noe med den saken. Tomas hadde ikke vært på møte, så da kunne han bare gå der uten å få denne opplevelsen. Men Jesus var ikke på den måten. Han ønsket at også
Tomas skulle få oppleve at Jesus var oppstanden. Jesus møtte opp igjen åtte dager deretter:

Johannes 20:26-29
26 Åtte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
27 Deretter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!
28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg. tror du. Salige er de som ikke ser. og likevel tror.

Jesus vil også møte deg som er tvilende. Men du må samtidig være søkende og ikke avvisende og kritisk. Jesus ser til ditt hjerte.

For oss:

Det er viktig å vite at når det gjelder frelsen. kom han til oss.

1 Timoteus 1:15:
Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.

Paulus skriver at dette er et troverdig ord. Han sier det er fullt verd å motta. Jesus kom til verden for å frelse syndere. Paulus så seg selv som den største synder. På samme måte vil hver og en som mottar Jesus si at JEG er den største synder. Vi vil se den store nåden Jesus gir ved å frelse oss og sette oss inn i hans himmelske rike.

Jesus kom til verden for å frelse syndere.

Husk at ingen som søker å tekkes Gud med egne gjerninger holder mål.

Det er bare ved troen på Jesus at veien blir åpnet inn til hans frelse.

Han kommer igjen:

Da Jesus var oppstanden og hadde åpenbart seg for over 500, ble han tatt opp til himmelen. En sky tok ham bort fra deres øyne.
Disiplene som sto der, sto undrende, og visste ikke om han igjen kom til å vise seg for dem. Da kom det to engler til dem med et budskap:

Apostlenes gjerninger 1:10-11
10 Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han för bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem,
11 og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!

Budskapet om Jesu gjenkomst var klart. Jesus skal komme igjen.
Dette var også Jesu egne ord til sine disipler:

Johannes 14:3:
Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.

Paulus var også klar i sin forkynnelse om Jesu gjenkomst. Han hadde en klar åpenbaring om at vi skulle oppleve å bli rykket bort lenge før dommen skulle ramme jorden og de ugudelige.

1 Tessaloniker 4:14-18
14 For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.
15 For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.
16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.
17 Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.
18 Trøst da hverandre med disse ord.

De som har mottatt Jesus som kom for å frelse, vil oppleve å unnslippe dom.
De vil bli med Jesus i bortrykkelsen.

Johannes 3:24:
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører milt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

De vil stå for en annen domstol som er kalt for Kristi domstol:

2 Korinterne 5:10:
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet. efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

De vil få utdeling av lønn. men de er bevart i frelsen fordi de tok imot Jesus ved tro i sitt hjerte.

Har du bygd på den rette grunnvolen, blir du ikke frelst fordi du bygget godt, men fordi du sto på grunnvollen:

1 Korinterne 3:10-15
10 Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!
11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.
12 Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv. kostelige stener, tre, høi, strå,
13 da skal enhvers verk bli for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er. det skal ilden prøve.
14 Om det verk som en har bygget, star sig. da skal han fa lønn;
15 om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild.

Her er det tale om Jesus som grunnvollen. Når vårt verk blir prøvd, blir ikke grunnvollen prøvd, for den er prøvd før og holdt prøve.
Det er Jesus. Men om alle våre gjerninger skulle brenne opp blir vi frelst på grunn av Jesu Golgataverk. Om våre gjerninger har vært gjort med rett hensikt. i tro til Gud og etter hans plan og vilje, blir
disse gjerninger vår glans i den himmelske verden. Er vi med å vinne sjeler for Jesus her. blir de sjeler som blir vunnet stjerner i vår krone der. Bibelen beskriver de troende som stjerner som skal lyse i himmelen, og den beskriver stjernenes glans som forskjellig.
Bibelen taler om en evig lønn for de som tjente Jesus mens de kunne.

Daniel 12:3:
Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.

La oss være av dem som takker Jesus for den frelsen vi mottar av bare nåde!
La oss også arbeide for ham mens det er dag!
La oss samle oss skatter i himmelen!
La oss være av dem som venter på brudgommen Jesus!
La oss være av dem som høster himmelens lønn!
Jesus kommer snart!