Oddvar Linkas

Apostlenes gjerninger 2:41-47
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som en- hver trengte det.
46 Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold.
47 De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Vi kansiat ved Jesu fullbragte verk på Golgata og hans oppstandelse ble den nytestamentlige menighet født. På pinsefestens dag ble Guds menighet innvidd. Den moderne menighet er i mange tilfeller langt borte fra hva menigheten var fra begynnelsen av.

I vår tid er det flere slags menigheter enn du kan tenke deg. De kjører spekteret fra de som holder fast ved troens grunnleggende lære, bort fra det opprinnelige mønster og til alle slags merkelige læresetninger du kan fore- stille deg. I tillegg til dette kommer alle de menneskelige og sanselige ideer til å erstatte det som Gud har gitt til menigheten ifølge sitt eget ord.
Jeg er interessert i å være i en bibelsk menighet. Jeg er interessert i å gå til en menighet som er så nær som mulig den slags menighet Gud grunnla for 2000 år siden. For å forstå hva slags menighet det var må vi se på kapitlet som ligger foran oss i dag. Det avslører kjennetegnene til menigheten Gud grunnla. La meg påpeke disse kjennetegn i dag. La oss se om menigheten vår er slik den skal være.

Guds menighet har et riktig budskap –

Om frelse:

Apostlernes gjerninger 2:22-37
22 Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.
23 Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender.
24 Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp.
27 For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse.
28 Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn.
29 Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag.
30 Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone,
31 så var det Messias' oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse.
32 Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det.
33 Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører.
34 For David för ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?

Om Frelseren –
Dette budskapet bekrefter at Jesus er Gud kommet i kjød.

Johannes 1:1-14
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes.
7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham.
8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Det bekrefter hans korsfestelse og oppstandelse. Menigheten Gud grunnla forkynner et budskap som opphøyer Jesus, forkynner hans død og oppstandelse og leder fortapte mennesker til ham alene.

Om synd –
Denne forkynnelsen er krystallklar angående synd. Det avslører syndens forferdelige natur.

Romerne 6:23 
For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er et tydelig budskap som konfronterer syndere uansett hvor de bor.

Jesaja 58:1
Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder!

Om frelse –

Apostlenes gjerninger 2:38-40
38 Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
39 For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.
40 Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!

Denne menigheten peker på Jesus Kristus alene som er verdens håp. Den forkynner ikke frelse gjennom religion eller ritual.

Efeserne 2:8-9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.

Den holder Jesus fram som den siste og eneste løsningen på syndeproblemet.

Johannes 14:6
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Apostlenes gjerninger 16:31
De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

De forkynte et budskap som talte til alle sosiale klasser, alle raser og alle syndere,

Apostlenes gjerninger 1:8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Guds menighet er utvalgt i Kristus –

Denne menigheten forstår og forkynner at Jesus kan frelse. Han frelser hvem han vil, når han vil og hvor han vil. Han velger sine utvalgte.

Efeserne: For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.

Han kaller sine utvalgte.

Johannes 6:44
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.

Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Han forløser sine utvalgte.

Johannes 6:37-40
37 Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.
38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.
39 Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den siste dag.
40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Frelsen er fra Herren.

Guds menighet består av mennesker som er frelst –

Johannes 2:10
Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til.

Apostlenes gjerninger 2:37. 40-41
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
40 Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

Guds menighet består av mennesker som har hatt en «ny fødsel» opplevelse med Jesus Kristus.

Johannes 3:3+7
3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!

Tendensen i den moderne menighet er å fylle den med ugress. Dette skaper problemer.

Gudsfrykt og respekt preget den første menigheten og dette preget alle som fikk kontakt med den.

Guds menighet består av mennesker som har hatt en «ny fødsel» opplevelse med Jesus Kristus.

 Apostlenes gjerninger 5:1-14
1 Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom.
2 Han stakk til side noe av pengene, og hans hustru visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter.
3 Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? 
4 Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerning fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, Gud!
5 Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det.
6 Noen unge menn stod opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.
7 Omkring tre timer senere kom også hans hustru inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd.
8 Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen.
9 Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!
10 Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge menn kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.
12 Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.
13 Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.
14 Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.

Noen som aldri skulle vært der vil alltid komme inn i menigheten. Det kan man ikke unngå, og Bibelen forteller også at det har skjedd fra begynnelsen av. Men menn som er kalt av Gud til åndelige tjenester i menigheten bør arbeide for at menigheten består av mennesker som er født på nytt.

Et atskilt folk-

Apostlenes gjerninger 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.Denne menigheten vandret i *apostlenes lære og fellesskap”. De brøt båndene med det gamle livet. De kom til Jesus og de ble forvandlet.

2 Korinterne 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Ingen virkelig Guds barn vil ha et problem med bibelske standarder for separasjon og hellighet.

Johannes 14:15
Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.

Han vil at sitt folk skal være annerledes.

2 Korinterne 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke?

2 Korinterne 7:1
Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!

Guds menighet består av trofaste mennesker. Mennesker man kan regne med og som er på plass og gjør sitt for det felles beste og for Guds ære!

1 Korinterne 4:2
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.

Et tjenende medlemskap –

Apostlenes gjerninger 2:43-45
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som en- hver trengte det.

Denne menigheten var preget av uselviskhet. Medlemmene brydde seg om andres behov, og de gjorde alt de kunne for å dekke disse behovene. De viste sin kjærlighet også i handling.

1 Johannes 3:17-19
17 Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?
18 Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og * sannhet!
19 På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. 

Filiperne 2:4
Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.

Guds menighet har den rette samfunnstanke og praksis –

Apostlenes gjerninger 2:46-47
46 Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold.
47 De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Den første menighet møttes for bønn, for undervisning i Guds ord og for tilbedelse. Deres felles mål var å vokse i troen og å prise Herren som frelste dem fra deres synder.

Salmenes bok 107:1-2
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!
2 Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd,

Hebreerne 13:15
La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn.

De arbeidet sammen –

Apostlenes gjerninger 2:44-45
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som en- hver trengte det.

Denne menigheten hadde som sitt felles mål det felles beste. Gud har ikke kalt oss til å sitte stille og ikke gjøre noe, men han har kalt oss til å gå til arbeide og til å arbeide sammen, til ære for Gud.

Efeserne 2:10
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Jakob 2:18
Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!

De vandret sammen –

Apostlenes gjerninger 2:42-46
42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.
46 Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold.

En menighet er ikke en sosial klubb, men ingen ting skaper et bånd som et godt, kristent samfunn. Ingen ting kan erstatte enheten i en menighet som når man kommer sammen for å tjene Herren som en familie. Vi er på samme lag! Vi tjener den samme mesteren! Vi er på vei til samme himmel!

Filipperne 1:27
Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet,

De ble et vitnesbyrd sammen –

Apostlenes gjerninger 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Denne menighet var ikke sammensatt av menneskelige innvalgte medlem- mer, men tatt ut av Herren selv. Og menighetsprotokollen finnes i himmelen. Denne menighet skammet seg ikke for sitt budskap, men de jobbet alle for å spre det til en fortapt verden. Herren ønsker fremdeles at hans folk skal bringe ut sitt budskap til de fortapte.

Apostlenes gjerninger 1:8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Markus 16:15
Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

Matteus 28:19-20
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Guds menighet har en fullkommen mester –

Apostlenes gjerninger 2:41+43+47
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
47 De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Han er mektig –

Denne menigheten var de rette mennesker som utførte de rette tjenester.
Dermed opplevde de Guds kraft. Herren *la til” daglig de som ble frelst.
Han manifesterte sin kraft gjennom *under og tegn”. Han fikk samfunnet til å legge merke til menighetens arbeid, og de fryktet og respekterte denne menigheten! Guds kraft er fremdeles tilgjengelig for den sanne Guds menighet!

Han er personlig –

Denne menigheten tilbad ikke en ukjent Gud. De tilbad en Herre som personlig hadde forløst dem fra deres synder. De hadde et personlig forhold til ham. De kjente ham og de ble fylt av kjærlighet til ham, og den kjærligheten gjennomsyret alt de gjorde. Det skal være det samme i dag.

Johannes 13:35
Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

La oss være den menighet som Gud ønsker vi skal være. Jeg utfordrer deg til å be for menigheten og å arbeide sammen som en familie for å gjøre menigheten til den slags menighet Gud vil at den skal være!

Alle rettigheter tilhører Oddvar Linkas

Lukas 5:1-11
1 Så skjedde det at folket trengte seg sammen om ham for å høre Guds ord. Og han stod ved Gennesaret-sjøen.
2 Da så han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å skylle garnene.
3 Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten.
4 Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!
5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
6 De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnene holdt på å sprenges.
7 De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke.
8 Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!
9 For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
10 Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.
11 De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.

Jeg har mange ganger snakket med mennesker som vet så godt hvordan alle ting skal fungere i Guds rike. De er med i møter, de er åpne for Den Hellige Ånds røst og kjenner sin Bibel. Mange av disse ser tydelig forskjellige feil som gjøres av andre mennesker og de forstår også at mye av den forkynnelsen
som går ut idag ikke stemmer med Guds ord.
De gir sitt «amen» til en rett forkynnelse og praksis i menigheten og det er i grunnen ingen feil med dette. Alt dette er bra.
Når de lytter til budskapet om helbredelse, om tjenester i menigheten, om Guds ledelse i alle situasjoner i livet er det fortsatt et «amen» å høre.
Hvaer det egentlig jeg ønsker å si med denne innledningen?
Jeg ønsker å si at det er en ting å høre og en annen ting å gjøre.

Jakobs brev 1:23-24
23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil —
24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

Altså ser man tydelig mønsteret og veien å gå, men glemmer det man har sett i speilet, nemlig at det er DU som skal være ordets gjører.

Du kan spørre hvilke mennesker jeg skriver om. Er det virkelig åndelige mennesker som det er tale om? Er det frelste mennesker som setter pris på en god forkynnelse og et åndelig fellesskap?

Ja, det er det. Men jeg vil gi deg et skriftsted til, og det bekrefter egentlig noe av det jeg skriver her:

Galaterne 5:25:
Dersom vi lever i Ånden, da la oss ög vandre i Ånden!

Det er mulighet for å leve i ånden, altså forstå og godta åndelige sannheter, men likevel ikke få fullt utbytte av det Herren ønsker å gi.

Dette heftet er en appell for først og fremst å leve i Ånden, men også at man skal ha en vandring og «GÅ PÅ HERRENS ORD».

Har du opplevd å måtte gjøre noe du egentlig ikke ville gjøre?

Det kan være en plikt i hjemmet, en oppgave på arbeidsplassen osv.

Selv om du ikke ønsket å gjøre jobben så gjorde du det likevel.

Du kan ha gjort det på grunn av at du følte det var en plikt, eller at du gjorde det fordi du hadde en respekt for den personen som ba deg å gjøre det.
Uansett årsak eller jobb, har vi alle måttet gjøre ting som vi syntes var ubehagelige.

Her passer et skriftsted inn i forbindelse med en far som ville at hans søner skulle arbeide i vingården:

Matteus 21:28-30
28 Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården!
29 Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk.
30 Faren gikk til den andre og så det samme. Denne svarte: Ja, herre! — men han gikk ikke.

Simon Peter blir oppfordret til å gjøre noe som han bare ikke vil gjøre. Han syntes sikkert at han kjente bedre til steder og tider på døgnet da man burde fiske. Men fordi det var Jesus som ba ham om å dra for å fiske, så var Peter lydig og gjorde som Jesus sa.

Hvordan er det med vårt liv?

Det er mitt ønske at dette lille hefte skal være med å utvikle den samme måte å tenke på som Peter. Det er tanken og viljen til å gjøre det Herren ber deg om uavhengig av hvordan du føler på et personlig nivå.

Ikke lukk hjertet og sinnet ditt imot Guds ord, men la ham få sin vei i livet ditt i dag.

Gud ønsker at vi skal handle på hans ord.

En natt i kamp.
Vers 5: Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

Historien forteller oss at Jesus var ved strandkanten og skulle tale til de som samlet seg der for å høre ham. Da de presset på Jesus, satte han seg i Simon Peters båt og ba ham legge båten litt ut fra land. Da Peter hadde gjort dette, satte Jesus seg ned og talte til folkemengden.

Etter at han var ferdig med forkynnelsen, befalte Jesus Peter å legge ut på dypet og sette ut garnene sine. Peter innvendte umiddelbart at de hadde jobbet hele natten og ikke fått noe! Kort sagt, de hadde mislykkes!

Hvorfor fikk de ikke fisk den natten? Det var sikkert ikke fordi de ikke visste hvordan eller hvor de skulle fiske. Disse menn var eksperter. De var profesjonelle fiskere og visste hvordan de skulle fiske og hvor de skulle finne fisken, og likevel strevet de hele natten og fikk ingenting. Deres fiasko hadde ingenting å gjøre med hvordan de fisket eller hvor de fisket. Årsaken for at dette skjedde er mest sannsynlig den at Herren ønsket å lære dem en meget nødvendig lekse. Den leksen er at uten ham kan vi ikke oppnå noe!

Idag behøver fortsatt Guds folk å lære denne leksen! Mange ganger er er våre kamper og fiaskoer i menigheten et resultat av at vi ikke klarte å gjøre Guds virksomhet på Guds måte! Han er den som burde lede oss i hvert skritt vi tar.
Den moderne menigheten har alt maskineriet på plass for å «lage» menigheter. Man er skyldige i å prøve å etterligne andres aktiviteter i stedet for å stole på Herren selv.

I stedet for bare å etterligne det som har fungert for andre, må vi la Herren kartlegge et kurs for oss som er like individuelt som menigheten!

Dette trenger vi å huske når vi møter muligheter til å tjene Herren:

Vår suksess eller vår fiasko hviler helt på hvor Jesus står i bildet!
Se hva Jesus sier:

Johannes 15:5
Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.

Vi mislykkes ofte fordi vi ikke stoler på ham! Imidlertid er det et annet løfte i Guds ord som må settes inn her. Når vi lar Jesus være utenfor bildet, vil vi mislykkes, men når han er den som inspirerer og leder får vi dette resultatet:

Filiperne 4:13
Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

En morgen med full overgivelse

Av fortellingen ser vi at natten var over og det var blitt dag. De hadde fisket hele natten og hadde ikke fått så mye som en liten fisk. De var slitne, frustrerte, motløse og opplevde egentlig et nederlag. Det siste noen av dem ville gjøre var å gå ut og fiske nå igjen. Likevel, når Jesus ber Peter om å gjøre nettopp det, overgir han seg til Herrens vilje og drar ut for å fiske.

Da de satte garnene sine denne gangen fikk de så mye fisk at garnet deres gikk i stykker og de måtte kontakte flere av fiskebrødrene sine for å hjelpe dem med å få fangsten lastet inn i båtene.

Hva var forskjellen? Lydighet mot Jesus, selv når Peter ikke ønsket å gjøre det Herren ba ham gjøre!

Det er tider hvor Herren ber oss om å gjøre visse ting som vi kanskje ikke vil gjøre, men vi må komme til samme konklusjon som Peter. Vi må bestemme at uansett hvordan vi føler om en viss sak, hvis Herren har befalt det, så vil vi gjøre det!

Noen mennesker sier: «Hvis hjertet, dine følelser ikke er i det, kan du like godt la være å gjøre det!» Det er i grunnen feil tenkning! Disiplenes hjerte var nok ikke så åpent for enda en gang å legge ut for å fiske. På den måten kan du ikke stole på hjertet ditt. Gud vil belønne vår lydighet hvis vi vil gjøre det han har bedt oss om å gjøre. Når vi adlyder Herren til tross for våre egne innvendinger, vil hjertet til slutt følge Guds ledelse.

Helst bør vi tjene Herren fra hjertet,

Efeserne 6:6
Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet.

Men når hjertet ikke vil samarbeide, bør vi adlyde Gud likevel!

Det er mange områder i våre liv der Herren krever lydighet. Ofte ønsker vi ikke å overgi oss på disse områdene, men om vi vil følge Herren og ledes av ham må vi gjøre det Peter gjorde og sette ut våre garn. Hvis vi vil ha velsignelse fra Gud, må vi gjøre Guds vilje!

Her er forskjellige områder som krever full overgivelse.

1. Til Gud-

Jakob 4:7
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.

2. Til Jesus –

Apostelenes gjerninger 16:31
De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

3. Til menigheten –

Hebreerbrevet 10:25
og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.

4. Til Bibelen –

Jakob 1:22
Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.

5. Til hverandre –

Galaterne 6:2
Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.

Matteus 22:37-39
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
38 Dette er det største og første bud.
39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

Filipperne 2:3
Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.

6. Til ektefelle –

Les hele avsnittet i Ef. 5: 22-33

7. Til sine barn –

Efeserne 6:4
Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.

8. Til foreldre –

Efeserne 6:1-3
1 Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett.
2 Hedre din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til —
3 for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet.

10. Til ledelse –

Hebreerne 13:7
Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.

Vær overgitt til Herren når Satan angriper –

Efeserne 4:26-27
26 Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.
27 Og gi ikke djevelen rom.

Bare på Herrens ord Peter ut sine garn. Er Guds ord nok for deg? Eller vil du gjøre opprør mot det Gud sier i sitt ord?

En morgen med full tilfredsstillelse

Fordi de var lydige ble de vitne til den umiddelbare belønningen av en enorm fangst av fisk. Ved siden av det brakte dette miraklet disse fiskerne på kne i tilbedelse av Jesus.

I vers 10 sier Jesus: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.» Da de var lydige mot ham avslørte han for dem at alle morgendagene deres ville nå bli annerledes på grunn av at de hadde lært hva lydighet mot Herren er.

Da de hørte dette forlot de umiddelbart alt, og fulgte Herren Jesus.
Vi kan se at hele deres liv ble fullstendig forvandlet.

Dette er noe som vi alle trenger å lære i dag. Hemmeligheten bak evig og dyp tilfredshet som Guds barn finnes i absolutt overgivelse til Herrens vilje på alle livets områder,

Så lenge vi holder noe tilbake fra hans herredømme, kan vi aldri forvente at han skal velsigne oss slik han vil.

Hvis du ønsker å se alle morgendagene dine bli forandret og livet ditt fylt med det beste som Gud kan gi, ligger hemmeligheten i total overgivelse av alt i livet ditt til hans vilje!

Da Herren ba Peter om å sette ut garnene, ville han ikke. Han ønsket likevel å gjøre det Herren sa til tross for sine egne ønsker . Resultatet var langt bedre enn han noen gang kunne forestilt seg!

Jeg vil igjen ta fram det siste verset som vi leste i beretningen.

Lukas 5:11
De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.

De hadde nettopp fått sitt liv største fiskefangst.
De forsto at Genesaretsjøen enda hadde en mengde fisk.
Deres framtid skulle være reddet som drevne fiskere.
De hadde båt, fiskeredskap og ferdighet i sitt yrke.

Nå kunne de bare si til hverandre: «Vi har lært at også i vårt daglige arbeide kan vi gå til Jesus og han vil fylle våre garn når vi setter vår lit til ham». På den måten kunne de fortelle andre at de hadde lært å ha Jesus med seg også i arbeidslivet.

Men de forsto at det ikke var i Guds plan at de skulle fortsette som fiskere. Jesus hadde jo sagt at de skulle bli menneskefiskere.

Igjen kunne de som mennesker tenke at de ville være med i Guds rike og vitne for mennesker de kom i daglig kontakt med i sitt yrke. Men det var noe i deres indre som fortalte dem hva som var Guds plan med deres liv.

De skulle inn i et nytt arbeide.
Og så står det så fint at de rodde båtene til lands. Deretter står det at de forlot alt og fulgte Jesus.
De forlot tanken på sølv og gull i sitt fiskeryrke.
Og ved denne handling åpnet de vei for en stor velsignelse gjennom hele sitt liv med Jesus.
Det er ofte at man må forlate noe for å få oppleve en større velsignelse i livet.
Det er da viktig at man lytter til Åndens røst og følger den.
Disse menn så velsignelsen foran seg og prisen ble ikke så høy når de forlot sitt gamle yrke.
Når man får Jesu ord åpenbart for sitt hjerte vil alt annet blekne og intet annet kan tilfredsstille vårt indre før vi handler på Jesu ord.
Dette opplevde disiplene.
De samme velsignelsene venter på deg hvis du vil gjøre det Peter gjorde.
Jesus har talt i sitt ord!
Nå spør jeg deg, vil du sette ut dine garn på Herrens ord?
Han kaller noen for å bli frelst. Vil du ta imot hans frelse?
Han kaller barna sine til trofasthet og overgivelse. Vil du sette ut dine garn?
Han kaller ektemenn og hustruer til et fornyet engasjement for hverandre. Vil du sette ut dine garn?
Han kaller sitt folk tilbake til Bibelen og til menigheten. Vil du sette ut dine
gam?
Du liker kanskje ikke hva Herren kaller deg til å gjøre i dag, men vil du bli lik
Pater og si: «Mester, vi har strevet hele natten og ikke fått noe. Likevel, etter ditt ord vil jeg sette ut mine garn.»?

Ingen andre kan sette ut dine garn – bare du! Vil du adlyde ham idag?

Under sin jordiske tjeneste utfordret Jesus sine disipler til å gi.
Lukas skriver –

Lukas 6:38
Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.

Paulus sa –

Apostelens gjerninger 20:33-35
33 Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen.
34 Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for.
35 På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.

I sine brev befalte Paulus at de kristne skulle gi.
Å legge til side ukentlig for de helliges behov. –

1 Korinterne 16:1-2
I Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så skal også dere gjøre det slik som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia!
2 På den første dag i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.

Å arbeide, slik at vi kan gi til de som trenger det –

Efeserne 4:28
- arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!

Å være rik på gode gjerninger, klar til å gi, villig til å dele –

1 Timoteus 6:17-19
17 Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk.
18 De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre.
19 Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne liv.

Å gjøre godt og dele –

Hebreerbrevet 13:16
Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag
for Gud.

Et spørsmål som ofte kommer opp er «Hvor mye skal jeg gi?»
Moseloven var veldig klar (det var tiende).
Den nye pakt er ikke like klar (det er ingen befaling om å gi tiende).
Likevel blir ikke kristne fritatt for å gi.

Eksempler som inspirerer oss
Fra Det Gamle Testamente

Abraham ga tiende (ti prosent) til Melkisedek –

1 Mosebok 14:20
Og Abram gav ham tiende av alt.

Jakob lovet å gi en tidel til Gud når han kom tilbake –

1 Mosebok 28:22
Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus. Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.

Israels frivillige gaver til tabernaklet –

2 Mosebok 35:5
Ta ut en gave til Herren av det dere eier! Hver den som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber

2 Mosebok 35:21
Men enhver som kjente at hans hjerte drev ham, og at hans ånd tilskyndet ham til det, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjenesten der og til de hellige klær.

2 Mosebok 35:29
Hver mann og kvinne av Israels barn som kjente at deres hjerte drev dem til å gi noe til det store verket som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, kom med det som en frivillig gave til Herren.

2 Mosebok 36:5-7
5 og de sa til Moses: Folket bærer fram mye mer enn det trengs til det arbeid som Herren har befalt å fullføre.
6 Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, verken mann eller kvinne, skal lenger bære noe fram som gave til helligdommen! Så holdt folket opp med å bære fram gaver.
7 Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulle fullføres, ja, mer enn nok.

David og Israels frivillige gaver til templet –

1 Krønikerbok 29:3
Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi det jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus — foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige huset,

1 Krønikerbok 29:9
Og folket gledet seg over at de gav så villig, for med udelt hjerte ofret de villig sine gaver til Herren. Også kong David gledet seg meget.

Israels tiende til Gud:

En tidel til levittene (som igjen ga en tide! til prester) –

4 Mosebok 18:21
Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tje- nesten de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt.

4 Mosebok 18:28
Slik skal også dere gi en gave til Herren av all den tiende som dere får av Israels barn. Denne gaven til Herren av deres tiende skal dere gi til Aron, presten.

En tiendedel hvert tredje år for de fattige –

5 Mosebok 14:28-29
28 Ved slutten av hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av avlingen i det året og samle det opp i dine byer.
29 Så skal levitten — som ikke har noen del eller arv med deg - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos deg, komme og ete seg mett, for at Herren din Gud må velsigne deg i alt det arbeid du tar deg fore.

Israels retningslinjer for landet –

La det som vokser av seg selv i det sjuende året være til de fattige –

2 Mosebok 23:10-11
10 Seks år skal du tilså ditt land og høste grøden,
11 men i det sjuende året skal du la det hvile og ligge, så de fattige blant ditt folk kan ete av det. Og det de lar ligge, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.

Komet ytterst i åkeren skal være en gave for de fattige –

3 Mosebok 19:9-10
9 Når dere høster grøden i deres land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din åker. Og de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp.
10 Du skal ikke holde etterhøst i din vingård og ikke sanke opp de druene som er falt ned. Du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud.

Herrens løslatelse: gjeldsfrigivelse for de fattige hver sjuende år –

5 Mosebok 15:1-4
1 Hvert sjuende år skal du la være et ettergivelsesår.
2 Slik skal det være med ettergivelsen: Enhver som har lånt noe til sin neste, skal ettergi ham det. Han skal ikke kreve sin neste og sin bror, for den ettergivelse som er utlyst, er fra Herren.
3 Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
4 Det skulle ikke finnes noen fattig hos deg, for Herren din Gud skal vel- signe deg i det land som Herren din Gud gir deg til arv og eie,

Det Gamle Testamentet ga Israel en rik historie om å gi, selv om noen ikke ga som de skulle –

Malaki 3:8-10
8 Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? - Tienden og de hellige gaver.
9 Forbannelsen har rammet dere, og fra meg røver dere, hele folket.
10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!

Fra Det Nye Testamente

Sakkeus, som ga halvparten til de fattige –

Lukas 19:8
Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger ut av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.

Enken og hennes to skjerver –

Lukas 21:1-4
1 Da han så opp, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den.
3 Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. 
4 For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom - alt det hun hadde å leve av.

Fariseernes gammeltestamentlige tiende var blitt en plikt som de roste seg av å gi-

Matteus 23:23
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.

De kristne i Jerusalem –

Apostelens gjerninger 2:44-45
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det.

Apostelens gjerninger 4:34-35
34 Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt,
35 og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte.

Barnabas, som solgte jord –

Apostelens gjerninger 4:36-37
36 Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn.
37 Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.

Disiplene i Antiokia –

Apostelens gjerninger 11:27-30 
27 I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. 
28 En av dem, som hette Agabus, stod opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius. 
29 Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødre som bodde i Judea. 
30 Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste. 

Menighetene i Makedonia og Akaia –

Romerne 15:25-26
25 Men nå drar jeg til Jerusalem i tjeneste for de hellige.
26 For Makedonia og Akaia har villet samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.

2 Korinterne 8:1-5
1 Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2 De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overvel- dende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet.
3 For de gav etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift.
4 De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.

Brødrene i Filippi, som hjalp Paulus gang på gang –

Filiperne 4:15-16
15 Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt.
16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte.

Det Nye Testamentet gir oss en rik historie om å gi, det største eksemplet er Jesu Kristi gave –

Johannes 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

2 Korinterne 8:9
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.

Med slike eksempler for å inspirere oss, bør vi ønske å gi! Men igjen spør vi: «Hvor mye skal jeg gi?»

I stedet for en angitt prosentandel f.eks. ti prosent, i Det Nye Testamentet har vi prinsipper som vi kan se på.

Prinsipper for å veilede oss

Paulus påla kristne å gi når de hadde mulighet –

1 Korinterne 16:1-2
1 Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så skal også dere gjøre det slik som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia!
2 På den første dag i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.

Han ba dem gi i henhold til hva de hadde –

2 Korinterne 8:12-13
12 For dersom villigheten er til stede, da er den til behag etter det den har, og ikke etter det den ikke har!
13 For det er ikke meningen at andre skal ha det rommelig og dere ha det trangt. Nei, det bør være likhet.

Det å gi skal være i samsvar med nivået på vår velstand.

La givertenesten fungere like godt som din tro og kjærlighet:

Paulus ba de kristne som hadde overflod på alt at de også skulle bli like rike i sin mulighet til å kunne gi –

2 Korinterne 8:6-7
6 Så bad vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere.
7 Dere har jo overflod på alt - på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverk!

Med Guds hjelp kan vi utfør en mengde av alt godt arbeid –

2 Korinterne 9:8-10
8 Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
9 Som skrevet er: Han strødde ut, han gav til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.

Jesus ber oss overgå fariseernes rettferdighet. Du husker deres måte å gi tiende på?

Matteus 23:23
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.

Matteus 5:20
For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.

Hvis fariseerne ga tiende (faktisk 20-30%), overgår vi det ved å gi noe mindre?

Gjør så villig.

Vi kan ikke gi med en motvillig forpliktelse eller av nødvendighet –

2 Korinterne 9:5-7
5 Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere, og på forhånd få i stand den rike gaven dere før har gitt løfte om, så den skal ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.
6 Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.
7 Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Vi må gi fordi vi vil, ikke fordi vi må

Mål for likestilling.

Paulus forventet ikke at andre skulle la være å gi på vår bekostning –

2 Korinterne 8:13
For det er ikke meningen at andre skal ha det rommelig og dere ha det trangt. Nei, det bør være likhet.

Snarere at vår overflod forsyner andres mangel –

2 Korinterne 8:14
Nå for tiden bør deres overflod komme dem til hjelp som lider nød, for at de av sin overflod kan hjelpe dere, når dere er i nød. Slik blir det likhet.

Å bevege seg i retning av mer likestilling mellom brødre –

2 Korinterne 8:15
Som det står skrevet: Den som samlet meget, fikk ikke overflod. Og den som samlet lite, led ingen mangel.

Riktig resultat.

Våre gaver bør vise resultater –

2 Korinterne 8:7
Dere har jo overflod på alt - på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverk!

Hvis du sår rikelig, vil du høste rikelig –

2 Korinterne 9:6
Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.

Ikke for personlig vinning, men for enda flere velsignelser –

2 Korinterne 9:8-10
8 Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
9 Som skrevet er: Han strødde ut, han gav til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.

Prøv å gi rikelig, slik at du kan gi enda mer!

Hver og en skal gi av hjertet –

2 Korinterne 9:7
Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Det vil si med nøye planlegging og intensjon, målrettet og villig.

Med godhet og et glad hjerte.

Gud elsker en glad giver –

2 Korinterne 9:7
Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Å gi kan ikke være med en motvillig ånd eller følelse av forpliktelse.
Hvis vi ikke kan gi med glede, så er ikke vår gave akseptabel for Gud!
Disse prinsippene er retningslinjene som gis den kristne for å styre sine gaver i forhold til sin økonomi. De er mer enn tilstrekkelig for å veilede oss til å gi som vi burde.

Forslag for å stimulere oss.

Gi minst 10%
Dette blir ofte antydet som et minimum

Likevel ga selv fariseerne 20-30 prosent til Herren og til de fattige!
Paulus appellerte til eksemplet med å gi offer da han søkte å motivere Korinterne til å gi –

2 Korinterne 8:1-9
1 Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2 De har vært hårdt prøvet i trengsler. men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet.
3 For de gav etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift.
4 De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.
6 Så bad vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere.
7 Dere har jo overflod på alt - på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på  kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverk!
8 Jeg sier ikke dette som et påbud. Men ved å nevne de andres iver, vil jeg prøve kjærligheten hos dere, om den er ekte.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.

Vi har så mye å være takknemlige for. Skal vi gi noe mindre enn hva Gudsfolk ga tidligere?

Tjen Gud og se hans nåde. Vær med å gi.

Når vi sår rikelig, høster vi rikelig –

2 Korinterne 9:6
Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.

Gud er villig til å formere det frøet vi har sådd og øke fruktene av vår rettferdighet, slik at vi kan få en overflod for alt godt arbeid –

2 Korinterne 9:8-10
8 Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
9 Som skrevet er: Han strødde ut, han gav til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.

KONKLUSJON

«Hvor skal jeg gi?»

Malaki 3:10:
Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!

Du skal gi til en virksomhet som gir deg en rett Bibelsk forkynnelse.
Ikke gi til menigheter, eller grupper som blander sannhet og løgn og viker av fra Guds ord, selv om de har mange gode sosiale foretak.
Den Bibelske sannhet har størst verdi og første prioritet.

5 Mosebok 26:12:
Når du i det tredje året, tiendeåret, er blitt ferdig med å utrede hele tienden av avlingen din, når du har gitt levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan ete seg mett hos deg i dine byer,

I denne sammenheng ser vi at misjonen både ute og hjemme også er anbefalt innenfor giversystemet. Men som nevnt, det er også her viktig at misjonsarbeidet er drevet av en virksomhet som har et klart bibelsk budskap og praksis.
Guds sanne ord skal ha første prioritet i all vår tjeneste for Jesus.

«Hvor mye skal jeg gi?»
Det er ikke et enkelt spørsmål å svare på.
Det er ingen angitt prosentandel gitt til kristne i Det Nye Testamente
Det er mellom deg og Gud om hvor mye du skal gi.
Men vi har sett på en del sitat fra Bibelen. Eksempler for å inspirere oss.

Prinsipper for å veilede oss. Forslag om å stimulere oss.

Gi ikke for å bli sett av mennesker, men for å ære din Far i himmelen – jfr.

Matteus 5:16
Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode
gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.

Mateus 6:1-4
1 Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2 Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn!
3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør,
4 slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.

Du kan ikke kjøpe frelse ved å gi, men du samler skatter i himmelen –

Titus 3:4-7
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser,
7 for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på.

1 Timoteus 6:17-19
17 Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk.
18 De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre.
19 Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne liv.

Matteus 6:19-20
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.

Har du tenkt mye over i det siste hvor mye du skal gi? jeg håper på en eller annen måte at jeg har oppfordret deg til å vurdere hvordan du kan gi og få oppleve at Herren lønner det du er med å gjøre for ham.
Og Gud er i stand til å gjøre deg rik på all nåde slik at du alltid kan se at når du søker Guds rike først vil du få alt det andre i tilgift, og ha en overflod for alt godt arbeid. –

2 Korinterne 9:6-8
6 Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.
7 Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.

Jeg skal ta med noen ord helt til slutt:

Det ble en gang sagt i et møte:
«I kveld kan dere gi hva dere ønsker å gi og Gud vil ikke se på hvor mye eller lite dere gir.»
Mange så på hverandre og tenkte på hva dette skulle bety. Er det ikke så nøye hva vi gir og satser for Jesus?
Men da kom predikantens neste setning:
«Men Jesus vil se på hva du har igjen etter at du har gitt ditt offer!»
I denne forbindelsen passer enkens 2 skjerver inn.
Hun ga alt hun eide – og hun ga mest!

Gud velsigne deg til å tenke og handle rett også når det gjelder å gi til Guds sak.

Alle rettigheter tilhører Oddvar Linkas

1 Mosebok 35:1-7
1 Da sa Gud til Jakob: Gjør deg i stand, dra opp til Betel og bli der. Bygg der et alter for Gud, han som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau!
2 Og Jakob sa til sine husfolk og til alle dem som var med ham: Få bort de fremmede guder som finnes hos dere! Rens dere og skift klær.
3 La oss bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, han som bønnhørte meg den dag jeg var i fare, og som var med meg på den vei jeg har vandret.
4 Så gav de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
5 Så drog de av sted, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
6 Og Jakob kom til Luz, det er Betel, som ligger i Kana'ans land, han og alt det folk som var med ham.
7 Der bygde han et alter og kalte stedet EI-Betel, for der hadde Gud åpenbaret seg for ham da han flyktet for sin bror.

I dette lille hefte vil jeg gjerne stille deg noen spørsmål.
Kan du huske da du møtte Gud?
Husker du det øyeblikket da Jesus Kristus ble din frelser?
Husker du hvordan du følte det da Jesus frelste deg?
Husker du spenningen fra de første dagene da du begynte å tjene Gud.
Alt var knyttet til Gud: Bibelen, menigheten, bønn, vitnesbyrd osv.
Husker du hvor velsignet du var?
Selvfølgelig gjør du det!

Mange må være ærlige og si at minner handler om det som en gang var.
Mange vil si at det de engang opplevde ikke fungerer lenger.
Mange bryr seg ikke lenger om å komme til møter.
Mange har funnet andre ting de kan holde på med istedet.
Mange har ikke lenger gleden av å kunne bringe evangeliet om Jesus ut til andre mennesker.
Mange vil bare være i fred og gjøre som de vil og tjene Gud på sine egne premisser.

Det er trist, men mange troende er i den stillingen i dag!
Det er som en evangelist sa en gang: «Støv samles på alter der tårer pleide å renne fritt».

Jeg vil at du, du som kan være i akkurat denne tilstanden i dag, skal vite at ting ikke trenger å være slik de er.
Gud har en plan for deg, og den er illustrert her i disse versene om Jakob.
Gud kalte Jakob tilbake til Betel.
Betel betyr «Guds hus», og det var i Betel Jakob møtte Herren først. Jakob vokste opp i et hjem med foreldre som kjente Gud. Til tross for det, måtte han ha et personlig møte med Gud.
Det hjelper ikke om du har kristne foreldre eller slektninger. Du kommer ikke til himmelen på deres tro. Du må ha et personlig forhold til Jesus. Du må bli født på nytt. Ordet må smelte sammen med troen i ditt hjerte og skape en ny fødsel. Den Hellige Ånd åpenbarer Jesus for deg, viser deg forsoningen i Hans blod. Og ved Golgata opplever du å bli en ny skapning i Jesus Kristus.

Da Jakob møtte Herren, ga han noen løfter til Gud,

1 Mosebok 28:20-22
20 Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd, og vil gi meg brød å ete og klær til å kle meg med,
21 og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud.
22 Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus. 
Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.

Det ser ut til at disse løftene ikke ble innfridd. Jakob hadde kanskje glemt, men Gud glemmer ikke.
I denne perioden kalte Gud Jakob tilbake til det stedet der den første velsignelsen ble gitt. Han kaller ham tilbake til begynnelsesstedet, til det stedet der hans gudsliv var friskt, levende og spennende.

Jeg er sikker på at jeg taler til noen mennesker i dag som hadde en god begynnelse med Herren. Du ble frelst av nåde og du startet rett. Men et sted underveis gikk ting galt i din vandring med Herren. Du befinner deg på et sted i dag som du aldri så for deg. Vel, min bror, min søster, Gud kaller deg tilbake til Betel i dag.
Han vil at du skal vite at Han vil gi deg en ny start. Han er Gud som elsker deg til tross for hvor din vei i livet kan ha ført deg. Gud demonstrerer disse sannhetene i sin omgang med Jakob. Jeg utfordrer deg til å la Herren tale til ditt hjerte i dag. Jeg vil trekke frem noen sannheter fra denne historien når jeg taler om emnet: Å komme tilbake til Betel.

Jakob hørte Guds kall.
Gud kalte Jakob til å komme tilbake til stedet der han startet for Gud.
Guds befaling var at han skulle bo der, bygge et alter og tilbe.
Det hadde gått 20 år siden hans erfaring fra Betel, og Jakob hadde kommet langt bort fra Herren. Han hadde blandet seg i avgudsdyrkelse. Han hadde blitt kald i sitt forhold til Gud, og nå kaller Gud ham hjem!
Jeg tror jeg trygt kan si at mange kristne befinner seg i samme tilstand i dag! Gudslivet er blitt dødt, og det er synlig i deres liv.
Dette er ikke en ny trend.

Åpenbaring 2:1-7
I Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull:
2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.
4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
5 Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.
6 Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater.
7 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!

Hvis du er i den åndelige tilstanden i dag, har Gud et ord til deg.
Ordet Han har for deg er det samme rådet Han hadde for de troende i Efesus.

Husk:

Jesaja 51:5
Min rettferdighet er nær, min frelse bryter fram. Mine armer skal hjelpe
folkene til rett. Til meg skal fjerne kyster sette sitt håp, og de skal vente på min arm.

Filipperne 2:1-4
I Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet,
2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn.
3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.
4 Ingen må bare se på sitt eget.

Filipperne 2:11-12
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12 Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.

Tenk tilbake på hvor Herren fant deg og hva Han gjorde for deg da Han
reddet deg ved sin nåde. Husk og innse at Han fortjener bedre enn hva Han
får fra de fleste troende!

Tilbake:
Guds oppfordring til Jakob og til efeserne var å «vende tilbake.» Hans kall er det samme for deg og for meg. Når vi vandrer bort fra Herren ber Han oss om å komme tilbake. Takk Gud, Han vil motta oss og Han vil gjenopprette oss,

1 Johannes 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forla-
ter oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Du kan også lese om den fortapte sønn i Luk 15,11-24.
Når vi vender tilbake til Ham, i ydmyk omvendelse, vil Han vende tilbake til oss,

Malaki 3:7
Helt fra deres fedres dager har dere veket av fra mine lover og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hva skal vi vende om fra?

Jakob 4:8
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!

Gjenta:
Guds oppfordring til Jakob og til de troende i Efesus er nøyaktig den samme. De skulle gjøre de første gjerninger på nytt.
I 1. Mosebok 28: 16-22 møtte Jakob Herren, og da han gjorde det, begynte han sin vandring med Gud ved å utføre en tilbedelse. Han ydmyket seg for Herren. Han påkalte Herrens navn. Han viet sitt liv til Herren. Disse tidlige trinnene med forpliktelse fra Jakob var i hovedsak de samme som handlingene med den «første kjærlighet» som Gud talte med efeserne om.
Gud kaller sitt folk tilbake til stedet der de møtte ham først i sitt liv.
Han vil at vi skal komme tilbake til stedet der sjelen vår brenner av kjærlighet til ham. Husker du de dagene da bare omtale av navnet Jesus var nok til å bringe tårer i øynene? Husker du de dagene da sangene og Guds nåde fikk deg til å rope og prise Jesus? Husker du at dine tanker var var konsen-
trert om at Jesus døde på korset, sto opp fra de døde og reddet sjelen din ved sin nåde Det er dette Herren ønsker å bringe deg tilbake til! Husker du når du elsket menigheten, Bibelen og brødrene? Husker du da Gud var først, og han fikk ditt beste? Det er dette Han vil at du skal tilbake til.
Guds plan er at vi skal gjenoppfylle den dypt brennende første kjærligheten, gjenoppbygge alterene for vår tilbedelse og tjene Ham trofast!

På avstand fra Gud –
Her er Jakob som ikke hadde vandret med Herren som han burde ha gjort i 20 år. Men jeg synes det er interessant at han fremdeles kan høre Herrens stemme. Og jeg er sikker på at det ikke er noen mer elendig person i denne verden enn en troende som er borte fra Herren åndelig, men som fremdeles kan høre hans stemme og hans kall. Hvor vanskelig det må være å huske de gode dagene med Herren, mens man er så langt borte fra Ham i dag. Det må være slik Adam følte da han hørte Herrens røst i hagen, mens han gjemte seg i skam fordi han ikke lenger hadde det rett med Herren.

1 Mosebok 3:8-10
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen.
9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10 Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.

Du trenger ikke å leve i den elendigheten lenger! Du kan komme hjem akkurat nå. Du kan vende tilbake til Faderen, og Han vil motta deg og tilgi deg.

1 Johannes 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Jakob visste at hvis Han skulle komme tilbake til Betel, måtte det gjøres noen endringer i livet hans. Forresten, Gud er ikke den som trenger å gjøre en endring, det er vi som trenger å endre oss!
Jakob fikk familien til å gjøre noen endringer før de begynte sin reise tilbake til Betel. Jeg vil nevne disse endringene. Er det forresten ikke interessant at Jakob inntok lederrollen i familien?

Husk at det er ikke din kones ansvar å være sikker på at familien kommer til Guds hus. Det er ditt! Det er ditt ansvar å sørge for at husholdningen din opererer i henhold til standardene i Guds Ord! Det er viktig at du leder familien din i Herrens ting. De kastet fra seg avgudene:

1 Mosebok 35, 4
Så gav de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

Rakel og hennes stjålne bilder:

1 Mosebok 31:34
Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på den. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ingen ting.

Våre avguder må også kastes bort:

1 Johannes 5:21
Mine barn, ta dere i vare for avgudene!

1 Johannes 2:15
Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.

Alle ting som stjeler kjærlighet og hengivenhet fra Herren må fjernes fra våre liv, dersom vi ønsker Hans velsignelser over oss.

Kolosserne 3:1-2
1 Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

Dersom materielle ting, penger, forlystelser osv tar din tid, da blir dette din gud.

De fjernet alt som var urent:
All urenhet måtte fjernes. Et skittent liv hindrer tilbedelse.

Salmenes bok 66:18
Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre.

Et rent liv gir velsignelse:

Salmenes bok 24:3-4
3 Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?
4 Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.

Gud forventer at Hans folk skal vende seg bort fra kjødets ondskap:

Kolosserne 3:5-11
5 Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.
6 På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.
7 Blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse ting.
8 Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn.
9 Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,
10 og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.
11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle.

De skiftet klær:
Plaggene deres ble smittet av synd:

Judas brev 23:
idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel.

Rene plagg er symbolsk for adskillelse. Hvis vi noen gang skal være der Herren ønsker at vi skal være, må vi kle oss i Herrens hellighet:

1 Peter 1:16
For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

2 Korinterne 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Denne verden og alt som er preget av den, må avvises av Guds barn som vil komme nær Herren.

Jakobs brev 1:27
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.

De skapte et skille:
Disse ting ble begravd slik at de ikke kunne finne dem igjen senere, men slik at de ville være borte for alltid.
Det de gjorde er et bilde av omvendelse! Omvendelse er en sinnsendring som resulterer i en retningsendring i livet. Når en person omvender seg fra noe, endrer de tankene rundt det og går bort fra det og skaper en avstand mellom seg selv og den tingen. Omvendelse betyr å snu og aldri komme tilbake!
Noen av kristne trenger å gjøre det akkurat i dag. Det er noen ting i livet ditt som må omvendes fra i dag. Du må vende deg fra disse ting, og deretter må du endre retning i livet og gå vekk fra disse tingene, eller de mennesker som forårsaker problemer i din åndelige vandring.
Det er interessant å merke seg at de ble beskyttet da de reiste for å møte Gud,

1 Mosebok 35,5
Så drog de av sted, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

De som vil søke Herren har en dedikert og bestemt fiende.

1 Peter 5:8
Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

Men ingen fiende kan forhindre at det ærlige hjertet kommer rett med Gud.

Salmenes bok 145:18
Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.

Ser du på Guds befaling om å vende tilbake til Betel?

Da Jakob kom tilbake til Betel, bygde han opp alteret sitt og tilbad Herren.
Når vi hører og adlyder Herrens kall forbereder vi våre hjerter og liv til tilbedelse. Da kan vi gjenoppbygge de gamle alterene og tilbe Herren igjen i Ånd og sannhet. Det er her Herren ønsker å bringe hver enkelt av oss. Og det er der det forløste hjerte ønsker å være.

Hvis du har hørt alt dette, og svaret ditt er noe sånt som: *Vel, predikant, jeg bryr meg egentlig ikke om å endre noe. Jeg er så lykkelig som jeg kan være i den situasjonen jeg er i akkurat nå. Jeg vil ikke være nærmere Herren. Jeg vil ikke endre noe i livet mitt. Jeg vil bare være i fred, så jeg kan kose meg og slik at jeg kan gjøre de tingene jeg vil gjøre.”

Jeg vil si deg at hvis du kjenner Ham, vil det være en sult et sted i sjelen din for å være nærmere Ham enn du er. Det vil være et ønske om å tilbe Ham, å elske ham, og være i nærheten av ham.

Alteret som Jakob bygde var symbolsk for flere ting. Når vi kommer tilbake til Betel og bygger opp alterene våre, vil vi finne at de står for de samme ting.

Alteret talte om:

Tilbedelse –

Ved alteret viser du at du elsker Gud. Gud må bli elsket av sitt folk hvis det skal være virkelig tilbedelse. Det betyr ganske enkelt at vi må komme til et sted hvor vi er villige til å ydmyke oss foran Ham; bekjenne våre synder og ta imot Hans tilgivelse. Tilbedelse handler om at vi blir mindre, mens Han blir større!

Kjærlighet –
På det alteret ga Jakob sitt beste, og til slutt ga han seg selv. Han beviste at han elsket Herren ved å gjøre det Gud ba ham om å gjøre.

Johannes 14:15
Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.

Ingenting sier at vi elsker Herren så tydelig som vår lydighet mot Hans bud!

Tjeneste –
Folk kom til alteret med løfter om tjeneste for Herren.
Gud leter etter mennesker som uselvisk vil tjene Ham, som vil sette Ham først i sitt liv, som vil gi alt for Ham.

Lydighet –
Gud sa til Jakob at han skulle bygge alteret, og intet mindre hadde gledet Herren. Han krever total lydighet.

1 Samuels bok 15:22
Da så Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer.

Forpliktelse –
Jakob sto i takknemlighetsgjeld til Herren for alle Herrens velsignelser over livet sitt. Han betalte den gjelden ved alteret! Vi står også i gjeld!
Tenk på alt Herren har gjort i livet ditt, og tenk på hvor lite du har gjort for ham til gjengjeld. Gud krever ikke at vi skal tjene Ham som tilbakebetaling for alt Han har gjort for oss; men det forløste hjerte som elsker Gud, kan ikke la være å tjene Ham av takknemlighet!
Les om Maria – Joh 12: 1-8; Mark 14: 8)

Offer –
Alteret var et sted å ofre. Bibelen nevner det ikke, men Jakob ofret et offer til Herren.

Hebreerbrevet 9:22
Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.

Alteret står fortsatt for ofring, men Gud er ikke ute etter blod. Blodet er allerede blitt utgydt ved korsets alter, en gang for alle.

Hebreerbrevet 9:12
- med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.

Gud leter etter levende ofre –

Romerbrevet 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Han leter etter de menneskene som vil plassere alt de er, og alt de har på et alter for Guds ære. Det er disse som en dag får høre ham si: *Vel gjort” i den neste verden.

Konklusjon:

Gud forandret det gamle Jakobs liv etter at han kom tilbake til Betel. Gud skiftet navn fra «den listige» til «Guds kjempe”, v. 10. Gud fornyet alle løftene som han hadde gitt til Abraham og Isak og ga dem til Jakob,

v. 11-12. Gud gjorde alt fordi Jakob fulgte Guds kall og kom tilbake til Betel.

La oss være ærlige i dag, noen mennesker i dette rommet trenger å komme tilbake til Betel. Du må gjenoppbygge de gamle alterene og rydde opp og tilbe Herren igjen. Vil du ikke ha den freden som kommer fra å tjene Gud på ny? Vil du ikke komme til menigheten og tilbe i stedet for å komme inn
med en følelse av skyld og skam? Ønsker du ikke at bønnelivet ditt skulle være mektig, ditt vitnesbyrd klart, og glede deg over å være frelst? Du kan ha det og mye mer hvis du bare kommer tilbake til Betel.

Noen av dere trenger å komme til Betel for første gang. Du vet at du aldri har stolt på Jesus som din frelser. Du vet at du trenger å bli frelst. Vel, det kan skje i dag, hvis du vil komme til ham.

Uansett behov, kan du være trygg på at forsyningen vil bli funnet i Jesus!
Kom til Betel i dag og få det du behøver fra Gud.

Jeg vil gi deg noen tanker om kunngjøringen av Jesu Kristi fødsel.
Hvem er det Gud bringer budskap til når Hans Sønn Jesus Kristus blir født?
Hvem kunne du tenke deg at han ville fortelle det til først?
Til Kong Herodes? I en fantastisk seremoni i tempelet ledet av ypperstepresten?
Fakta er at han først kunngjorde det for noen hyrder på marken utenfor Betlehem. Men vi har problemer med å forstå hvorfor Han ville velge et gjerterlag. Budskapet om Messias» fødsel, Han som skulle vokse opp til å dø på et kors for syndere, ble gitt til noen hyrder. Hyrdene var vanlige menn. De tilhørte ikke den sosiale eliten. Mange av dem var faktisk utstøtt fra den sosiale og religiøse gruppen av mennesker.
Mest sannsynlig passer de sauene sine rett utenfor Betlehem. Ofte solgte de nok sauer som skulle brukes i ofrene nede ved tempelet i Jerusalem. De var den siste gruppen av mennesker som du forventer at Gud vil gi denne typen kunngjøringer til. Men det var disse som fikk himmelbud om Jesu fødsel.
Historien om Guds kunngjøring av Jesu Kristi fødsel til hyrdene inneholder noen veldig viktige sannheter. Disse sannhetene er fremdeles av stor betydning for deg og meg i dag.
Jeg vil at vi skal se på hendelsen da hyrdene møtte overhyrden.

1:

Lukas 2:9 
Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.

Bibelen introduserer oss for en gruppe gjetere som er ute på marken om natten og holder et beskyttende øye med flokkene de er betrodd. For dem var dette bare en kjedelig natt med sauene. Så ble plutselig himmelen fylt av lys. En engel steg ned fra himmelen, kledd med lys. Den vanligvis stille kvelden ble forvandlet, og Bibelen sier: «De ble redde.» Denne setningen betyr at de ble «grepet med stor frykt og med et ønske om å stikke av.» De ble livredde!
Det er ikke rart de ble livredde. Tenk deg selv om du hadde vært en av dem og fikk se det de fikk se.

Det som skiller seg mest ut i den første delen av denne hendelsen er nettopp hvem som fikk dette besøket fra himmelen. Guds engel kommer til de mest foraktede av mennesker. Han kommer til mennesker som var utstøtt fra alt respektabelt samfunn. Hyrdenes ærlighet og integritet den dagen var så tvilsom at de ikke engang fikk vitne i en domstol i disse dager. Hyrder og tollere var så langt nede på listen over sosiale utstøtte at de eneste som var lavere, var spedalske.

Jeg tror at Gud valgte hyrdene fordi han ønsket å vise at Hans kjærlighet og Hans nåde er tilgjengelig for alle at Han ikke gjør forskjell på folk.

Du tenker kanskje; «Hvis Gud til og med er klar over at jeg eksisterer, har han sannsynligvis ikke en særlig stor tanke om meg.»
Innerst inne føler mange mennesker sånn. Men uansett hvor ubetydelig du måtte tro at du er for Gud, skal du vite at du er viktig for ham.

Apostelen Paulus forklarer dette

1 Korinterne 1:26-28
26 Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt.
27 Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.
28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe —

Kan du huske forundringen du følte da Den Hellige Ånd kom til deg og dro deg til Jesus Kristus? Kan du huske frykten som okkuperte hjertet ditt? Kan du huske forundringen da du innså sannheten at av alle menneskene i verden ville Gud ha deg! Det er et forbausende øyeblikk når Gud bryter inn i livet ditt, men hvilken velsignelse det er! Det er det første trinnet i å se livet ditt forandre seg for alltid!
2:

Lukas 2:10-14
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede — en glede for alt folket.
11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren — i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.

Legg merke til at budskapet engelen brakte fra Gud talte til deres nærmeste behov.
Da engelen sa: «frykt ikke,» sier Bibelen at de var «så redde.» Da engelen plutselig dukket opp, reagerte hyrdene som et normalt menneske, og ble veldig redde.
Budskapet de mottok var personlig –

Engelen sa: «idag er det født Budskapet fra himmelen er at Gud er interessert i hver enkelt person. Han bryr seg om deg! Da Jesus Kristus kom inn i denne verden, kom Han som verdens frelser, men Han kom også for å være din frelser!
Budskapet de mottok var mektig — Engelen snakker med dem om en baby. Ikke hvilken som helst baby, men en spesiell baby. En baby som blir identifisert med tre spesielle navn: «Frelser, Messias og Herren».

Budskapet om en fødsel var ikke uvanlig, men budskapet om denne fødselen var ekstraordinær, fordi dette barnet var forskjellig fra alle andre barn som noen gang er blitt født eller vil bli født i verden. Titlene gitt av engelen erklærer Hans unikhet.

Han kalles «Frelser”»- Han er den som ville gi livet for å frelse alle mennesker.
Han er den som ga avkall på himmelens herlighet og tok en tjeners skikkelse på seg for å dø på et kors for hele verden.

Fil 2:5-8
5 La dette sinn være i dere, som åg var i Kristus Jesus,
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden — ja, døden på korset.

Han er den som kom for å gjøre det alle ofrene og blodet som ble utøst i tabernaklet og templet aldri kunne gjøre.

Hebreerne 10:11-14
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme offer, de som aldri kan bortta synder.
12 Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.
13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skamme! for hans føtter.
14 For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

Han kalles «Kristus»- Dette ordet forteller oss at han er den «salvede; Messias.»
Han er den som ble lovet fra begynnelsen,

1 Mosebok 3:15
Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt.
Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

Han er den som er billedlig framstilt som offeret i alle ofringene og alle Det Gamle Testamentets profetier. Han er den Gud sa ville komme. Han er den jødene forventet hver gang de ofret og holdt høytid. Han er den som verden ventet på.
Han kalles «Herre.» – Denne tittelen identifiserer ham som sann Gud. Han er
Herren for alle! Likevel ligger han i Betlehem, i en skikkelse av en hjelpeløs baby!
Hvilken nåde! Hvilken kjærlighet! Hvilken ære! Å tro at gudesønnen ville ydmyke seg selv for å komme inn i denne verden som et hjelpeløst barn, slik at vi kan bli frelst!

Det er mulig at du som leser dette kan ha et hjerte fylt av frykt. Frykt for helsen din, familien din, jobbsikkerheten din, økonomien eller verdensforholdene. Men vi trenger ikke frykte; vi har «mulighet til å glede oss». Hvorfor? Frelseren ble født!
Skriften er oppfylt! Kristus er Herre over alt!

Legg også merke til at denne nyheten gjelder alle mennesker. Denne nyheten er ikke bare for noen få priviligerte. Jesus kom for å betale for syndene, til alle som ville svare på hans budskap i tro. Han er tilgjengelig for alle.

Etter engelens forsikring om at de ikke trenger å være redde, står det

Lukas 2:13-14
13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.

Da begynte den himmelske skaren å lovprise Gud.
Nå blir de med for å ønske fødselen til menneskehetens frelser velkommen.
Tegnet for hyrdene var at de vil finne Kristusbarnet liggende i en krybbe. Ingen andre barn i Betlehem ble født i en stall den kvelden. Ingen andre babyer i Betlehem ville bli funnet i en stall.

3:

Lukas 2:15-16
15 Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
16 De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.

Hyrdene hørte englenes budskap, og de reagerer. Måten de reagerte på forandret livet og evighetene deres.
Legg merke til hva de kunne ha gjort:

• De kunne ha diskutert det. De kunne ha satt seg ned og analysert hva de skulle gjøre. Har de råd til å forlate sauene? Hva om noe skjedde mens de var borte?
  Noen ganger snakker vi og taler på en måte som vil hindre oss i å vandre i tro.
• De kunne ha avvist det. De kunne ha sagt: *Dette er ikke noe for meg! Dette budskapet er bare for utrolig.» Noen mennesker tror at evangeliets budskap er for utrolig.
• De kunne ha diskutert det. De kunne ha sagt: ”Det er for langt til Betlehem!
  Dette budskapet blir bare for mye! » Vi avviser ofte det vi mener krever for mye av Oss.
• De kunne ha tvilt på det. De kunne ha ignorert det. De kunne ha et antall unnskyldninger som ville forhindre dem i å sjekke ut historien de nettopp hadde hørt.
  De kunne ha sagt, *Det kan ikke være som vi ble fortalt. Hvorfor skulle vi ha blitt fortalt det i det hele tatt? Vi bør bare glemme det. ”
• Men hyrdene valgte å tro. Deres tro blir åpenbart med deres ord, de sa ikke: «La Oss gå og se om disse tingene er sanne.» De sa: «la oss nå gå og se dette som har skjedd.» De svarte i full tro!
• Deter ikke nok å høre om Jesus. Det er ikke nok å se ned i krybben og si: *Å, hvor fin. Denne rørende scenen gir meg gode følelser”. Men sannheten er at hvis Jesus ble født i Betlehem tusen ganger og ikke i deg, vil du fortsatt være evig fortapt.

Det de faktisk gjorde, var det som forandret deres liv. De tok ganske enkelt imot budskapet og dro til Betlehem for å se Kristusbarnet. Det er det eneste svaret på Guds invitasjon som vil gi sjelen frelse. Når budskapet kommer til en fortapt synder, er det et avgjørende øyeblikk. Enten vil den personen motta og følge budskapet og gå til Kristus, eller så vil den personen avvise budskapet og fortsette i sine synder. Hva de gjør med evangeliets budskap avgjør hvordan de vil leve ut resten av det jordiske liv, og hvor de vil dra når dette jordiske livet er over.

Johannes 8:24
Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.

Å motta evangeliets budskap betyr et forandret liv i denne verden for den troende,

2 Korinterne 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Det betyr også en evighetsendring for dem når dette livet er over,

Johannes 14:1-6
1 La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.
4 Og dit jeg går, vet dere veien.
5 Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?
6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Så spørsmålet som må stilles og besvares nå er dette: Hva har du gjort med Jesus?

4:

Lukas 2:17-18. 20
17 Da de hadde sett det, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn.
18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
20 Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.

Hyrdene hørte invitasjonen, de reagerte på den og dro til Betlehem. « Da de hadde sett det.» Det er en ting å høre om Jesus, men å se ham selv gjør hele forskjellen i livet. Da de selv hadde møtt ham ønsket de at andre skulle vite om ham, «fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn».

Da hyrdene møtte Jesus, ble de forfremmet til evangelister. Gud tok disse enkle, naturlige hyrdene og sendte dem ut med budskapet om frelse gjennom Herren Jesus Kristus. Som de første evangelistene i Det Nye Testamente, la de ikke vekt på hvordan det var å se en engel, eller å høre englekoret. De dvelte heller ikke ved hvor redde de var. Deres viktigste interesse var å rapportere om det «som ble fortalt dem angående dette barnet.»

På vei tilbake til flokkene sine fortalte de alle de møtte om babyen som hadde forandret deres liv, og om budskapet engelen hadde gitt dem.

Når vi møter Jesus, ønsker vi at andre også skal møte ham. Det er et ønske som fødes i oss å se våre venner, familie og bekjente bli brakt til tro på Kristus.

Jeg lurer på hvor mange det var av menneskene de møtte i vers 18 som trodde deres budskap.
Jeg ønsker å tro at kanskje noen av disse menneskene gikk inn i til krybben og bøyde seg for Guds Lam.

Vi vet aldri hvem som vil svare i tro på evangeliets budskap. Vår plikt er å fortelle dem; det er Guds gjerning å frelse dem. Noen fortalte meg, og jeg måtte se det selv. Derfor er jeg her i dag!

Å møte Jesus, fyller sjelen med takknemlighet og lovprisning.

Vers 20 sier at hyrdene som hadde sett slike vidunderlige severdigheter, måtte gå tilbake til det vanlige. Men hyrdene kom tilbake så fulle av det som hadde skjedd i deres liv at de ikke kunne la være å dele den gode nyheten med alle de kom i kontakt med. De kom tilbake til de ordinære aktivitetene i livet, men deres liv ble aldri det samme.

Hvis vi møter Kristus vil vi aldri bli de samme!

Å være hyrde var ensomt, slitsomt, vanligvis veldig kjedelig, det var også øyeblikk med ekstrem fare. Vet du hva som holdt gjeterne i gang? Det var håp. Gud hadde lovet folket sitt at han en dag ville sende Messias, og når Messias kom ville alt være annerledes. Det var det håpet som brant i hjertene deres og holdt dem gående.
Da disse hyrdene møtte Gud, forandret alt seg til det bedre.

Hva med oss? Det er tider hvor livet blir hardt og vi blir trette. Å møte Jesus gir håp i livene våre. Takk Gud for hans store gave! Og Jesus har lovet at han en dag vil komme tilbake. Han kommer for oss alle, hyrder og konger, vise menn o.s.v.
Han kommer for å hente sine. Han vil tørke alle tårer fra våre øyne og fjerne all smerte. Det blir ikke mer død og ingen farvel. Og så vil vi for evig være i den bolig han har beredt for oss i himmelen.