BILDEVEVEN – JESUS VÅR YPPERSTEPREST

Joh 11:49-52
49 Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting!
50 Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne.
51 Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket,
52 og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Disse anklagene handlet om saker som ville skille kristne jøder og vantro jøder. Disse kan  bli kilden til jødisk fiendtlighet mot evangeliet og menigheten.
Forfatteren av hebreerbrevet bekrefter at «den nye pakt» vil erstatte den «gamle (mosaiske) pakt», og ikke bare det, men også de jødiske prestenes tjeneste og rituelle religiøse systemer.
På den ene side er et tidligere bud satt til side fordi det er svakt og unyttig,  for loven gjorde ingenting fullkomment. På den annen side innføres et bedre håp, som gjør at vi kan nærme oss Gud.

Heb 7:18-19
18 Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig.
19 Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.Heb 8:6-7
6 Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
7 For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.Noen av de hebraiske kristne møtte denne konflikten mellom Det Gamle og Det Nye Testamente, og noen ble fristet til å «falle bort» eller «falle tilbake» til jødedommen. Og det å  «falle tilbake» for dem, må ha skjedd for å unngå forfølgelse av de lovkyndige jødene. Men å falle bort fra på den måten betød det samme som å fornekte den nye pakt i Jesu blod.Jeg vil denne gang peke på hvor overlegent Kristi prestedømme er i forhold til det Aronittiske prestedømme i Det Gamle Testamente.

En slik yppersteprest
Heb 7:26-28
26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene,
27 en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.
28 For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.

Her skal vi se forskjellen mellom yppersteprestens gammeltestamentlige tjeneste (det Aronittiske presteskapet), og den nytestamentlige yppersteprestens tjeneste (Kristus).

Kristus
Er ubesmittet av synd og har dermed ikke behov for å ofre for sin synd
Har en himmelsk tjeneste (7:26)
Ble ett offer, en gang for alle (7:27)
Ofret seg selv som syndoffer (7:27)
Utnevnt av guddommelig ed (7:28)
Har blitt gjort fullkommen for alltid (7:28)

Aronittiske yppersteprester
Var forpliktet til å ofre for sine egne synder (7:27, se også 5: 1-3)
Hadde en jordisk tjeneste (7: 27-28)
Ofret daglige offer (7:27)
Ofret dyr og fulgler m.m (7:27)
Utnevnt etter forfedre (7:28)
Var langt fra fullkomne, og kunne ikke lede mennesker  til fullkommenhet (7:11, 27-28)

Hovedpunktet
Heb 8:1-2
1 Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene,
2 en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.I motsetning til Aron og hans etterkommere, som var jordiske prester med alle de begrensninger som det innebar, er Sønnen vår himmelske yppersteprest, med alle fordelene som det bringer.