kall

20. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Kan all kristene profetere

I en ellers død religiøs verden er det også vokst fram mange karikaturer av det som er virkelig bibelsk. Noe av det som etter hvert har bredt seg ut gjennom en merkelig forkynnelse er at alle mennesker som er frelst kan profetere. Det er bare å være våken for den indre stemmen som forteller hva de skal si.

Farene ved denne forkynnelsen er for det første at den fører mennesker vill, og den utvikler en avart av de sanne profetier. Forkynnere står idag fram og sier at de har vært med å utruste mennesker til å være profeter.

Det høres fint ut, men det er ikke sant. De blir utrustet til å lytte til sitt eget hjertes ønske og håp. Dermed vil disse retningene ganske raskt skape konflikter og problemer i ærlige mennesker som har «gått på» deres påfunn.
For det andre at de er vranglærere på dette så viktige området i den åndelige verden.
Skriftsteder som bl.a. blir benyttet for å fastslå at alle frelste mennesker kan tale profetisk er f. eks:

4 Mosebok 11:29:
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem!

Men dette var ord som Moses sa for å forsvare at Eldad og Medad talte profetisk i leiren. Det var altså ikke bare Moses som talte profetisk. Men det står jo intet om at alle israels folk talte profetisk.
Vi har også en klar illustrasjon av at det var spesielle utvalgte folk som fikk denne gaven, og at det var Gud som gav dem den. Ingen kunne «lære» av mennesker hvordan de skulle profetere.

4 Mosebok 11:25:
Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord. Men siden gjorde de det ikke mer.

Dersom man sier seg å være en profet uten at det er den Hellige Ånd som taler gjennom budskapet, da er man en falsk profet. Det er ingen hemmelighet at det i Det Gamle Testamentets tid var falske profeter.
Og før jeg siterer flere skriftsteder vil jeg fortelle om en møteserie jeg deltok i første del av år 2018. Flere forkynnere kom med budskap, og noen med profetisk innhold. En kjent norsk forkynner bragte sitt budskap om at det i løpet av 2018 skulle komme en vekkelse over Norge som bl.a. ville åpne skoler for kristendomsundervisning, tømme sykehus for syke mennesker fordi de ville bli helbredet osv.
Men året 2018 er for lengst gått, og profetien er ikke oppfylt.

Hvordan skal man forholde seg til den?

 5 Mosebok 18:22:
Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.

Esek 22:28:
Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren – enda Herren ikke har talt.

Og dersom vi går til Det Nye Testamente ser vi akkurat det samme skje der: Jesus sa:

Matteus 24:11:
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.

2 Peter 2:1:
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.

1 Johannes 4:1:
Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

Når det gjelder påstanden om at alle kan være profeter eller tale profetisk så benyttes også dette skriftstedet:

1Kor 14:31:
For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.

Her taler jo Paulus selvfølgelig til alle de som har gaven til å tale profetisk, og ikke til de som ikke har denne gaven.
I Det Nye Testamente er det helt klart at det er en forskjell på å være en profet, og dette å tale profetisk. Og jeg vil gjerne også ta fram dette.
Først vil jeg vise deg at ikke alle kristne er profeter:

1 Korinterne 12:29:
Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?

Efeserne 4:11:
Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

Så vil jeg også vise deg at ikke alle kristne mennesker kan profetere:

1 Korinterne 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.

Jeg vil også ta fram et skriftsted som forteller at det er forskjell på å være en profet og det å tale profetisk. Da Paulus var i Filips hus, kom dette tydelig fram. Evangelisten Filip hadde nemlig fire døtre som hadde profetisk tale.
Vi leser:

Apostlenes gjerninger 21:9-11
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.

Dette betyr at en profet har en gudinnsatt tjeneste i menigheten slik at den kan styres ved hans profetiske ord. Og det følger gjerne også med en handling i forbindelse med det en profet taler.

Jeg har valgt ikke å oppgi navn på forkynnere og ledere som befinner seg under rubrikken blant falske og tvilsomme «profeter». Mitt håp og min bønn er at du som er en ærlig og oppriktig kristen skal få åpne øyne og forstå tegnene i tiden når det også gjelder dette viktige område om profetiske ord. Guds ord sier jo også at for den oppriktige skal det oppgå lys.
Så jeg tror at ingen behøver å bli ført vill av disse som lytter til sin egen tanke og sine egne ønsker i stedet for å lytte til den Hellige Ånds røst.

Det er mulig at dette stykke virker meget negativt, men det er skrevet for å vekke deg opp for farene i tiden. Mange skal bli ført vill på grunn av disse ting jeg her har nevnt. Blader, bøker, radio og TV er stadig mer åpne for innslag som går i feil retning.

Men la oss som Guds folk søke de åndelige gaver, og som skriften sier, mest etter å tale profetisk. Men husk at det er den Hellige Ånd som deler ut de åndelige gaver og ikke en falsk forkynner som tar seg en oppgave som Gud aldri har gitt ham, eller henne.

20. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Jesus, fårenes hyrde, og Hans medynk med folket

Matteus 9:36-38
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Bibelen er en bok fylt med mening og velsignelse. Noen deler er imidlertid veldig urovekkende. For eksempel der Bibelen sier,

Salmenes bok 142:5
Det er ikke noen som spør etter min sjel.

Jeg tror det er bokstavelig talt milliarder i vår verden som ingen mennesker bryr seg om. Jeg kan sikkert si at millioner lever i denne verden uten å be for dem, fortelle dem om Jesus eller å leve som et kristent vitne for dem. Dessverre er det mange kristne som er frelst,reddet fra Satans makt, reddet for himmelen osv. Likevel bryr de seg ikke om de ufrelste sjeler. For en kontrast med Herren Jesus Kristus! Det var hans medynk for sjeler som brakte ham fra himmelen til jorden, som motiverte til en våken aktivitet.

Lukas 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Markus 10:45
For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

Det var denne nøden for sjeler som drev ham til et kors der han ga sitt liv for å redde den tapte synderen,

Romerne 5:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

I dette skriftstedet så Jesus på mengden som hadde samlet seg rundt ham på grunn av miraklene. Da han så på de hjelpeløse, håpløse og sårede menneskene, så Jesus fire elementer som fikk ham til å bli rørt av medfølelse med disse ufrelste. Disse samme fire elementer burde føre til at vi som forkynner Kristus har det samme hjerte for syndere som vår Frelser har!

Vers 36 Jesus så mennesker som var uten hyrde. De var spredt omkring. De hadde ingen samfunn. De var borte fra hyrden. De var uten veiledning og beskyttelse. De hadde ingen trøst eller hvile.
Sauer greier seg ikke godt når de er alene.

Vi som er frelst trenger å forstå at denne verden er borte fra Gud! Ikke alle er i et rett forhold til ham. Men alle trenger den gode hyrden som søker sine får.

Lukas 15:3-7
3 Da fortalte han denne lignelsen til dem:
4 Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.
6 Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.
7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

I vers 36 ble Jesus berørt av medfølelse fordi disse menneskene gikk fortapt fordi de var tungt belastet av synd –

Efeserne 2:1
Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.

Legg merke til verdens synder!
Vi er omgitt av menn og kvinner som er i stand til absolutt alt hva du kan forestille deg!
Disse ødelagte mennesker må nås av en medfølende kristen sjelevinner!
Jesus kunne se slutten fra begynnelsen. Han visste at uten ham, ville de alle ende i helvete. Ikke rart at han ble grepet av medfølelse! Jesus vil ikke at noen skal ende i helvete!
Kristne trenger samme visjon! Hvis vi virkelig tror på helvete som vi sier, så hvorfor forteller vi ikke flere mennesker om Frelseren?

Til og med menneskene i fortapelsen er bekymret for de ufrelste

Lukas 16:27-28
27 Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus –
28 for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

Se deg rundt! Det er mennesker rundt deg som vil dø og ende i fortapelsen. Vil det skje uten at du har fortalt dem det?

Jesus så et folk uten hyrde.
Menighetens og de frelstes velsignelser. (Bønn, samfunn, fred, glede, hvile, osv.) Dette er ting den fortapte verden ikke vet noe om.

Vår plikt som troende er å fortelle dem om Jesus!
Jesus sendte sine disipler ut for å fortelle mennesker om Jesus.
Matteus 9:37-38 sier at Jesus ønsker at vi skal be høstens herre drive arbeidere ut til sin høst. Det forteller oss at hans ønske er at vi ikke skal kjenne denne oppgaven som en tvang og en prosess som vi av vår egen kilde til innsats skal gjøre dette høstarbeidet, men at vi skal fungere av en indre drivkraft som er født fram av Herren selv. En drivkraft som skapes av Den Hellige Ånd og som skaper en nød og trang til å gå inn i høstarbeidet.
Dette gjelder i høy grad også hele misjonsvirksomheten som blir rikelig velsignet på grunn av Den Hellige Ånds verk i hver enkelt persom som er engasjert i denne tjeneste.
Vårt kall om å bringe evangeliet ut til folket gjelder fra våre nærmeste omgivelser og helt til verdens ende. Vi vet, og jeg har sagt det mange ganger at INGEN kan hjelpe ALLE, men ALLE kan hjelpe NOEN.

Jesus legger tre ansvarsområder på sitt folks hjerte:
1: – se høsten!
Forstå at ikke alle blir frelst og at millioner er klar over hva som blir deres evighet. Vi må også se at høsten bare venter på å bli samlet inn! Vi høster aldri før vi først kommer inn i feltet! (Markus 16:15)

2 : – Be derfor!
Dette er en oppfordring til å se de ufrelstes situasjon. Vi må stadig be for dem og søke Herren for synderes sjeler.

3: – Evangeliser!
Det er ikke nok å se behovet, og vi kan også gjøre mer enn å be for de ufrelste og være bekymret for deres sjeler. Jesus ønsker at hver enkelt av oss skal vitne om ham for de som enda ikke er frelst.
Apostlenes gjerninger 1: 8.Johannes 1: 40-42; Johannes 6: 8-9; Johannes 12: 20-22!
Han oppfylte kallet om å være en menneskefisker. Matteus 4: 18- 19.)

Hva gjør du for å redde mennesker for himmelen?
Guds plan er at vi bærer den gode nyheten til en døende verden. Vårt arbeide er det største verden noensinne har kjent. Hvis vi bare kan redde en sjel for himmelen, så har vi vunnet en større verdi enn det finnes i hele verden.

17. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Guds kall og løfte til Abraham

1 Mosebok 12:1-3
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Kallet som Abraham fikk er en av «fjelltoppene» i Bibelen.
Fra dette kallet ble faktisk den jødiske nasjonen skapt. Den nasjon som skulle føde Jesus inn i verden.
I dette kallet finner vi en stor velsignelse for mange.

Det er to velsignelser vi her skal legge merke til:
1: En stor nasjon skulle fødes.
2: Alle jordens slekter skulle velsignes.

1 Mosebok 15:2-6
2 Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
3 Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg.
4 Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg.
5 Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

Alt dette var jo helt uklart for Abraham på den tiden.
Men Gud lovet (v. 5), og Abraham trodde (v. 6).

Etter hvert så Abrahams etterkommere slektslinjen, men hadde ingen åndelig innsikt.
De hadde stor avhengighet av kjødelig avstamning fra Abraham, og så sin frelse i at de var Abrahams barn.
Døperen Johannes så at de satte sin lit til at de var av Abrahams kjødelige slekt for at de skulle bli frelst. Derfor sier han til den:

Matteus 3:9
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene.

Jesus talte også selv til jødene og pekte på deres tanke når det gjaldt den kjødelige slekten fra Abraham.

Johannes 8:31-36
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.
32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
33 De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.
35 Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.
36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Blodlinjen var der (v. 37), men de var ikke i den tilstand slik at Abrahams velsignelse kunne bli dem til del.

Johannes 8:39-41
39 De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger.
40 Men nå søker dere å drepe meg – et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.
41 Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud.

Jesus fortalte dem at Abraham i Ånden så fram til den dagen da Jesus skulle komme inn i verden for å gi dem
Abrahams velsignelse.

Johannes 8:56
Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.

Om Jesu guddom:

Johannes 8:58
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til.

Vekten av Guds sannhet hadde blitt flyttet fra Abrahams linje gjennom blod til Kristus.
De som virkelig er av Abrahams barn, er de som er lydige mot Kristus.

A. Jødisk -eller ikke-jødisk skille gjelder ikke i Kristus!
Det er ingen fordel for jødedommen at de er av Abrahams naturlige slekt.

Romerne 3:28-29
28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud,

Forbindelsen med Gud er ikke skapt gjennom kjødet.
Det er faktisk en ”omskjærelse” av hjertet!

Abraham er far til de som vandrer i tro.

Romerne 4:12
og likeså far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også følger i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

På grunn av tro er vi da i Kristus Abrahams ætt, og arving til løftet gitt i

1 Mosebok 12: 3
Det er nemlig vår tro på Jesu fullbragte verk som gir en guddommelig ny fødsel, inn i en ny slekt.

Galaterne 3:29
Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.

Man blir døpt til Kristus

Galarerne 3:27
For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
og dåpen innledes med tro, omvendelse og bekjennelse.

I Kristus er vi da Abrahams ætt, og en arving.

Så er man en del av Guds åndelige ”Israel” idag.

Galaterne 6:16
Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!

Det er viktig at man ser de åndelige hemmeligheter i Guds ord.
Man kan lese Bibelen bare som en historiebok. Man kan også lese den og se hvordan de bokstavelige gamle profetier går i oppfyllelse.
Men det mest viktige for oss er at vi ser de åndelige verdier som finnes i Jesu soningsdød for hele verden.

Han som tok seg av og fortsatt tar seg av sitt folk Israel, han tar seg også av oss. Gjerdets skillevegg er borte.

Tenk hvilken nåde at Gud frelste deg og meg.
All velsignelse har vi fått ved troen på Jesus og hans verk på Golgata.
La oss leve i dette, og kjenne Herrens hånd over vårt liv og vår tjeneste.
Det er Jessus selv som gjør sitt verk gjennom oss.

17. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Gud kaller travle mennesker

Det er merkelig å se hvordan ting fungerer i Guds rike. Vi ser ofte at Gud kaller mennesker til sin tjeneste på en meget spesiell måte. Gjennom Bibelen finner vi mange eksempler på at han plukker ut mennesker som har en eller annen jobb, eller er i full aktivitet med noe helt annet.
Men det er jo også klart at han som ser at han må ta mennesker ut av et arbeide for å salve noen inn i sin tjeneste på en spesiell måte, han er også innstilt på å gi vedkommende sin velsignelse både timelig og åndelig, så vedkommende kan fullføre sin tjeneste.
Noen mennesker må forlate sin jobb for å tjene Jesus på full tid, mens andre blir kalt til en tjeneste som de kan utføre ved siden av sitt arbeide.
Vi skal i dette stykke se litt på Guds utvelgelse til tjeneste. Vi skal ta fram noen personer som Gud kalte, og se på deres bakgrunn.

Amos.
Bibelen forteller at han hadde et arbeide som han måtte forlate for å gjøre sin tjeneste for Gud.
Når Gud kalte ham så ikke Amos på seg selv som noen stor kapasitet og noe som Gud kunne bruke. Men han ble lydig for Guds kall.

Amos 7:14-15
14 Da tok Amos til orde og svarte Amasja: Jeg er ikke noen profet, heller ikke disippel av noen profet. Jeg er bare en gjeter, og jeg dyrker morbærfiken.
15 Men Herren tok meg fra hjorden, og Herren sa til meg: Gå og vær profet for mitt folk Israel!

Moses.
Moses hadde gjetet småfeet til Jetro i 40 år. Han hadde arbeidet seg inn i et arbeide som han sikkert trodde han skulle holde på med resten av livet. Men en dag åpenbarte Herren seg for ham:

2 Mosebok 3:1-2
1 Moses gjette småfeet hos Jetro*, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb**.
2 Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brant ikke opp.

Etter en åpenbarelse fra Gud kom også kallet til tjeneste. Jeg tror at nettopp en åpenbaring direkte fra Gud er den beste og den mest riktige starten på en salvet tjeneste.

2 Mosebok 3:10
Gå av sted! Jeg sender deg til Farao. Du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.

Også når det gjaldt Moses ser vi at han ikke kunne fortså hvorfor Gud utvalgte ham:

2 Mosebok 3:11
Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?

Vi kjenner alle til at Moses var lydig mot sitt kall, forlot gjeterjobben og Midians land, og ble den som ledet Guds folk ut av Egypt.

Gideon.
Gideon var en meget arbeidsom mann. Midt i en tid med vanskeligheter for Israel, holdt han på å arbeide med å treske hvete. Han var ivrig i dette arbeidet. Det hadde å gjøre med både hans eget matforråd, og hans venners matforråd. Jobben var viktig – den var med å redde menneskers liv fra sult og død. Da sender Gud plutselig sin engel ned for å formidle sitt kall til Gideon:

Dommerne 6:11
Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joas av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønnen hans, stod da og tresket hvete i vinpressen for å berge kornet fra midianittene.

Resultatet var at Gideon sluttet jobben med hvete tresking, og ble den personen som reddet dem fra Midianittene.

Dommerne 6:14 
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke jeg sendt deg?

Igjen ser vi hvordan den Gud hadde kalt så på seg selv som ubrukelig.

Dommerne 6:15 
Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

Men Guds svar er alltid det man må gå på. Man behøver alltid vissheten om Guds nærvær i tjenesten man er kalt til å gjøre:

Dommerne 6:16 
Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene ned til siste mann.

David.
David var også en av bibelens personer som ble tatt ut fra jobben som en gjeter. Han var bare en ung gutt da Gud kalte ham. Om vi ser på hans kall og videre vandring ser vi ham som en lydig gutt som på en veldig barnlig måte fortrøstet seg på Herren og regnet med hans hjelp.
Profeten Samuel ble sendt av Gud for å salve en av Isais sønner til konge i Israel. når Samuel så alle de sønner som Isai stilte opp, falt hans øyne på den største og det som for menneskelige øyne så ut som det aller beste emne til å kunne bli en konge.
Men Gud sa: «Nei, det er ikke han.» Og slik talte Gud helt til alle sønnene hadde blitt vist fram. Det var godt at Samuel kjente Guds røst så tydelig at han ikke salvet feil person. Men han spurte heller: Isai – har du bare disse sønnene?» Og Isai svarte: «Nei, jeg har enda en sønn – han er ute og gjeter fårene.» Og det var denne fårehyrden som ble salvet ti konge!

1 Samuel 16:11-13
Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øyne og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv ham! For han er det.
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden.

Elisa.
Elisa var også en som arbeidet ute på marken. Vi kan kalle ham en jordbruker. Han hadde nok heller aldri tenkt på å kunne bli en profet som skulle bli vitne til alle de veldige ting som vi i ettertid kan lese om at han fikk oppleve. En dag kom Elias forbi stedet der Elisa bodde. Elias kom rett fra åpenbaringshøyden på Horeb og var full av inspirasjon til å bringe Herrens budskap bl.a. til Elisa. Elias gjorde et tegn i denne forbinelen. Det var mange slike tegn som fulgte profetene, men det får vi ta for oss i et stykke en annen gang. Denne gangen brukte i alle fall Elias sin kappe.

1 Kongebok 19:19
Da Elias nå gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte paret. Og Elias gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.

Vi vet ikke hvor mye Elisa forsto av det som skjedde, men han forsto i alle fall at han fikk et Guds kall til å følge Elias. Han fikk en øyeblikkelig reaksjon, behøvde ingen betenkningstid, men var lydig mot Guds kall.

1 Kongebok 19:20
Da forlot han oksene og sprang etter Elias og sa: La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg! Han svarte: Gå bare hjem! For hva har jeg gjort med deg?

Ja, hva hadde Elias gjort? Vi ser av senere historie om Elias at kappen hans var et tegn på den kraften han bar med seg i sin tjeneste. Det tilsvarer den Hellige Ånds stadfestelse og kraft gjennom vår tjeneste for ham. Elisa handlet momentant på sitt kall:

1 Kongebok 19:21
Så forlot han ham og gikk hjem. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han seg ferdig og fulgte Elias og tjente ham.

Nehemias.
Nehemias arbeidet ved hoffet hos kongen i Persia. Han hadde en enkel og fin jobb, og var sikkekrt godt betalt. Han var munnskjenk hos kongen. Men inne i Nehemias` hjerte kjente han Guds kall til å bygge opp igjen Jerusalems murer, Kallet var så sterkt at han greide ikke la være å gå inn i det. Han møtte opp hos kongen for å samtale med ham, og hør her hva han sier:

Nehemia 1:11
Å Herre! La ditt øre gi akt på din tjeners og dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn! La det i dag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! –

Nehemeia 2:4-5
4 Da sa kongen til meg: Hva er det da du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud,
5 og så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, og dersom du har godhet for din tjener, så ber jeg at du vil la meg reise til Juda, til den byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.

Og vi kjenner historien. Nehemias fikk dra til Jerusalem og utføre det kall som Gud hadde gitt ham.

Peter og Andreas.
Vi går inn i Det Nye Testamente og finner også der at Guds kall virket på mennesker som tok beslutninger som det hadde vært vanskelig å ta dersom ikke kallet fra Herren hadde dratt dem.
Det var mange av Jesu disipler som ble kalt ut fra sitt arbeide som fiskere. Å være fisker på Galileasjøen var en god jobb, og vanligvis fikk de mye fisk. Men når Jesus kom ved strandbredden og kalte dem, da nølte de ikke med å adlyde hans stemme.

Matteus 4:18-20
18 Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
20 De forlot da straks sine garn og fulgte ham.

Kan du se reaksjonen? Det var ingen utsettelse.

Matteus.
Matteus var en tolder. En tolder var vanligvis en jøde som hadde solgt seg til romerne for å kreve inn skatter fra folk. De beskrives sammen med syndere. Jødene haddeingen respekt for dem, og i jødiske rettssaker var de ikke engang akseptert som et vitne. De var regnet som løgnere, tyver og røvere. Men Jesus kommer også til Matteus og gir ham et kall.

Matteus 9:9
Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.

Du har den samme reaksjonen hos Matteus. Han sto straks opp og fulgte Jesus.

Paulus.
Fra å være en aktiv forfølger av de troende ble han kalt av Jesus på en veldig spesiell måte. Det skjedde på veien til Damaskus når han skulle føre de troende i fangenskap. Jesus viste seg for ham i et strålende lys og ba ham gå til den rette gata i Damaskus. En disippel i Damaskus som het Ananias ble den som Gud talte til, og han fikk beskjed om å gå til stedet der Pauus var. Først var han redd, fordi han kjente til at Paulus var en forfølger. Men Guds kall overbeviste ham om at noe hadde skjedd med Paulus og derfor gikk han. Herren fortalte Ananias noe:

Apostlenes gjerninger 9:15
Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.

Dette skjedde. Paulus ble den vi kaller for hedningenes apostel. Han adlød Herrens røst.

Hvorfor skriver jeg alt dette?
Fordi jeg ønsker at du ikke skal utsette din tjeneste for Herren. Det er ikke sikkert du er kalt til forkynner eller forstander, men det er viktig at du går inn i den tjenesten Herren har kalt deg til. Det kan være i praktiske oppgaver, givertjeneste, bønnetjeneste etc. Men vær lydig og du bør handle straks.

Min erfaring når det gjelder å engasjere mennesker i kristent arbeide er at dersom man skal ha noe gjort må man spørre de som har nok å gjøre fra før. Dersom man spør mennesker som egentlig har veldig mye tid til overs, da er svaret at de har dessverre ikke tid.

En annen ting jeg også ønsker å nevne til slutt er at dersom du utsetter å fullføre ditt kall kan du oppleve at du aldri kommer inn i det. Jeg kjente en broder som hadde et greit arbeide her i Fredrikstad. I samtaler med ham gikk det klart fram at han hadde et kall til evangelist-tjeneste. Jeg sa at det var viktig for ham å begynne å utføre det Herren kalte ham til. Hans svar var at han skulle nok reise som evangelist den dagen han ble pensjonist, for da var han ikke avhengig av de lønninger som han hadde på sin arbeidsplass. Han valgte å vente, men han ble ikke pensjonist, han døde før den tiden.

I dag har vi muligheten til å tjene Herren. La oss ikke forspille våre muligheter.

16. august 2022 Av Oddvar Linkas

MARIA, Jesu mor som ble Jesu disippel

Forord
På grunn av de mange retninger som viser seg i tiden ser jeg det viktig å sette fokus på mange menneskers oppfatning av Maria, Jesu mor. Det katolske systemet har gjort henne til noe hun absolutt ikke er, og de har også tatt fra henne det hun etter skriftene virkelig er.
Jeg har skrevet dette for å få menneskers hjerte og tanke til å være festet på ham som ble født av Maria, og som var uten synd. Han som hadde et rent blod som kunne frelse menneskeslekten fra synd.

«MARIA, Jesu mor»

Luk 1:26-28
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Maria er en viktig person som ble utvalgt for å bli Jesu mor. Lukas forteller at hun fikk besøk av engelen Gabriel.
Vi leser om Maria flere steder i Det Nye Testamentet, men hun blir hovedsakelig husket for sin rolle i forbindelse med Kristi fødsel-
Lk 1:29-56; 2: 1-19

Maria blir kalt «velsignet»
Luk 1:28:
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Men vi må skille mellom hva Bibelen egentlig lærer om Maria, og hva som har blitt undervist av kilder utenfor Bibelen.
For å ha en riktig forståelse av Maria, Jesu mor, la oss først gjennomgå.

Bibelens beskrivelse

Lukas stamtavle av Jesus er tenkt å gå gjennom Maria, ikke Josef
Luk 3:23
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

Men var «av Eli» (dvs. Marias far)
Noe som forklarer den tilsynelatende motsetningen mellom Matteus’ og Lukas ‘slektslister.
Maria nedstammet fra David gjennom Natan – Luk 03:31
Josef nedstammer fra David gjennom Solomon – Matt 1:6
At Maria stammet fra David er også implisert av engelens uttalelse om at Jesus skulle få hans far Davids trone – Luk 01:32

Maria var jomfru…
Dette er klart slått fast i Luk 1: 26-38 som vi leste innledningsvis. På samme måte av Matteus.
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd

Hennes familiære sammenheng —
Sannsynlig hadde hun normale forbindelser med ektemannen etter Jesu fødsel.
Josef levde ikke med henne før hun hadde født Jesus –
Matt 1:25
Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Dette skriftstedet betyr nok at han levde sammen med henne etterpå.
Hun fikk muligens andre barn. Men Jesus var «den førstefødte Sønn
Luk 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Jesus sies å ha fire brødre og minst to søstre
Matt 13:55-56
55 Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra?

Det er jo skrifter som forteller at Jesu brødre som er nevnt ikke var Marias sønner, men Josefs sønner som han hadde fra et tidligere ekteskap med en hustru som døde.
Noen hevder da at disse var Josefs barn fra et tidligere ekteskap. Eller at de faktisk var søskenbarn av Jesus. Men det ser i alle fall klart ut at Jesus hadde søsken.

Marias karakter…
Vi lærer mye av Gabriels besøk og hennes påfølgende møte med Elisabet –
Luk 1:26-56
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Der skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45 Salig er hun som trodde! For fullbyrder skal det bli som er sagt henne av Herren
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker
52 Han starte mektige ned av deres troner og opphøyer de små.
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn,
55 – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

Vi ser i dette avsnittet:
Hennes tro på Gud, ydmykhet, lydighet.
Hennes pris til Gud og kjennskap til Det Gamle Testamente.
Hun demonstrerte trofasthet i sin tjeneste for Gud i forbindelse med omskjæring av sin sønn –
Luk 2:21
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Hans rensing og presentasjon i tempelet –

Luk 2:22-30
22 Og da deres renselses dager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren
24 Og de skulle gi det offer som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.
25 Og se, der var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden for han hadde sett Herrens Messias.
27 Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon ham i armene sine og lover Gud, og sa:
29 Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30 for mine øyne har sett din frelse,

Hennes overholdelse av påske –

Luk 2:41
Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.

Hennes utvikling fra å være mor til å bli en disippel.
Hennes primære oppgave var å føde Jesus, frelseren.
Når han begynte sitt arbeid, var det nødvendig med en gradvis separasjon mellom henne og Jesus.
a: Antydet tidlig, da gutten Jesus var i templet.
Luk 2:41-51
41 Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden.
43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste der ikke.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

Hendelsen på bryllupsfesten i Kana

Joh 2:1-5
1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.
5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, der skal dere gjøre.

Det legges vekt på hans sanne familie i hans lære –

Matt 12:46-50
46 Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.
47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

På sitt kors betrodde han henne til Johannes’ omsorg.

Joh 19:25-27
25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.

Etter Jesu himmelfart ser vi at hun holdt seg sammen med Jesu disipler:
Apg 1:12-14
12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Hennes rolle fra å være Jesu mor har nå blitt til å være en disippel av Jesus

Det som kan overraske noen, er at når den nytestamentlige menigheten begynte å virke etter pinsefestens dag. (Apg 2), leser vi ikke mer om Maria i Bibelen.

Utviklingen i tolkningen av Marias posisjon.

Evige uskyld…
Fra det andre århundre e.Kr., har mange har lært at Maria forble å være en jomfru.
At Jesu brødre og søstre var enten søskenbarn eller stesøsken (Josefs barn fra et tidligere ekteskap).
Noen mener at ekteskapet egentlig ikke var hellig dersom Josef levde med Maria.

Dette stemmer jo ikke i forhold til
Heb 13:4
La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.

Theotokos (GOD bærer).

I løpet av de seks århundrer e.Kr., ble Theotokos et stikkord av kristologiske ortodoksi, som understreket Kristi guddommelighet.
Luk 1:35
Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

Men det har kommet feilaktige mariologiske konnotasjoner (f.eks Maria som Guds mor)

Maria som forbeder.
Under middelalderen mente noen at det kreves forbønn av helgener for å få tilgivelse for synder begått etter dåpen I henhold til dette synet, skulle Guds Mor gå i forbønn for oss ved domstolene i himmelen?

Bibelsk, er slike ting helt unødvendig –
Rom 8:34
Hvem er den som fordommer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstå, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

1 Tim 2:5
For det er en Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Heb 4:14-16
14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

1 Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

A ære Maria.
Sammen med forbønn av Maria kom ærbødighet for Maria.
Følgende beslutning ble tatt::
a: Latria (sann tilbedelse) er riktig for Gud alene.
b: Hyperdulia (ekstrem ære) er riktig å Maria, himmelens dronning.
c: Dulia (ære) til de hellige. Men i praksis har disse omveier til Gud ingen riktighet.

A ære Maria og de fordums hellige, og samtidig benytte disse som mellommenn for våre bønner er en vranglære som også fjerner den ære og pris som Gud skal ha.
Ikke engang apostlene eller englene aksepterte smiger eller tilbedelse –
Apg 10:25-26
25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i mote, falt ned for føttene hans og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.

Ap 22:8-9
8 Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette.
9 Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!

ubesmittede …

I det nittende århundre, forordnet Pius IX læren om Immaculate Conception
Mange tror dette refererer til jomfrufødsel, men de erklærer at Maria ble unnfanget uten arvesynd, og at det var derfor hun var verdig til å bli Jesu mor. Men les:
1Joh 1:10
Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjer vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Marias himmelfart.
I 1950 bestemte Pius XII at Maria, på slutten av sitt liv, ble fysisk tatt opp til himmelen.
Denne ideen kom først fra apokryfiske skrifter fra det fjerde århundre. Det ble en etablert undervisning over hele Østen, Vesten, i de koptiske og orientalske kirker, minst fra slutten av det syvende århundre.
Overleveringene vi kan lese om varierer i synet på om hun døde eller sovnet før hun ble tatt opp til himmelen.

KONKLUSJON

Utviklingen i Mariology (eller kanskje mer riktig, Maria-dyrkelse).

Maria som mor til alle kristne.
Maria som mellom-kvinne.
Maria som den som skal æres.
Maria som himmelens dronning.

Maria opptar absolutt et sted av ære og verdighet i Skriftene

For sin rolle som den menneskelige mor til Messias.
For hennes eksempel på tro, ydmykhet og hengivenhet.

Dermed kan vi være enig med …

Gabriel: «Velsignet er du blant kvinner!» –

Luk 1:28
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Elisabet: «Velsignet er du blant kvinner!».

Luk 1:42
Hun ropte med høyrøst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!

Maria selv: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig».

Luk 1:47-48
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,

48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

Men Maria var ikke fullkommen til tider opplevde hun forvirring …
På uttalelser da hennes sønn ble presentert i templet.

Luk 2:33-35
33 Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
35 men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

Ved hendelsen med Jesus i templet da han var tolv år –
Luk 2:48-50
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Et balansert syn på Maria og hennes rolle i forløsningsplanen vil være begrenset til de bibelske bevis, for det er tydelig hvor langt unna folk vil gå når de er overlatt til sine egne tanker og vi har advarsler om å ikke legge noe til Guds Ord …
5M 4:2
Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byder dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.

Ord 30:6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!

Mark 7:6-12
6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.
8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter
9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!
10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig de.
11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet,
12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

Áp 22:18-19
18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.

Merk: Mye av dette materialet er hentet fra en artikkel om Mary av GW Bromiley, (1988; 2002).
The International Standard Bible Encyclopedia, Revidert (3:271). Wm. B. Eerdmans.

kall

Footer