Det er merkelig å se hvordan ting fungerer i Guds rike. Vi ser ofte at Gud kaller mennesker til sin tjeneste på en meget spesiell måte. Gjennom Bibelen finner vi mange eksempler på at han plukker ut mennesker som har en eller annen jobb, eller er i full aktivitet med noe helt annet.
Men det er jo også klart at han som ser at han må ta mennesker ut av et arbeide for å salve noen inn i sin tjeneste på en spesiell måte, han er også innstilt på å gi vedkommende sin velsignelse både timelig og åndelig, så vedkommende kan fullføre sin tjeneste.
Noen mennesker må forlate sin jobb for å tjene Jesus på full tid, mens andre blir kalt til en tjeneste som de kan utføre ved siden av sitt arbeide.
Vi skal i dette stykke se litt på Guds utvelgelse til tjeneste. Vi skal ta fram noen personer som Gud kalte, og se på deres bakgrunn.
Amos.
Bibelen forteller at han hadde et arbeide som han måtte forlate for å gjøre sin tjeneste for Gud.
Når Gud kalte ham så ikke Amos på seg selv som noen stor kapasitet og noe som Gud kunne bruke. Men han ble lydig for Guds kall.
Amos 7:14-15
14 Da tok Amos til orde og svarte Amasja: Jeg er ikke noen profet, heller ikke disippel av noen profet. Jeg er bare en gjeter, og jeg dyrker morbærfiken.
15 Men Herren tok meg fra hjorden, og Herren sa til meg: Gå og vær profet for mitt folk Israel!
Moses.
Moses hadde gjetet småfeet til Jetro i 40 år. Han hadde arbeidet seg inn i et arbeide som han sikkert trodde han skulle holde på med resten av livet. Men en dag åpenbarte Herren seg for ham:
2 Mosebok 3:1-2
1 Moses gjette småfeet hos Jetro*, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb**.
2 Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brant ikke opp.
Etter en åpenbarelse fra Gud kom også kallet til tjeneste. Jeg tror at nettopp en åpenbaring direkte fra Gud er den beste og den mest riktige starten på en salvet tjeneste.
2 Mosebok 3:10
Gå av sted! Jeg sender deg til Farao. Du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
Også når det gjaldt Moses ser vi at han ikke kunne fortså hvorfor Gud utvalgte ham:
2 Mosebok 3:11
Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?
Vi kjenner alle til at Moses var lydig mot sitt kall, forlot gjeterjobben og Midians land, og ble den som ledet Guds folk ut av Egypt.
Gideon.
Gideon var en meget arbeidsom mann. Midt i en tid med vanskeligheter for Israel, holdt han på å arbeide med å treske hvete. Han var ivrig i dette arbeidet. Det hadde å gjøre med både hans eget matforråd, og hans venners matforråd. Jobben var viktig – den var med å redde menneskers liv fra sult og død. Da sender Gud plutselig sin engel ned for å formidle sitt kall til Gideon:
Dommerne 6:11
Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joas av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønnen hans, stod da og tresket hvete i vinpressen for å berge kornet fra midianittene.
Resultatet var at Gideon sluttet jobben med hvete tresking, og ble den personen som reddet dem fra Midianittene.
Dommerne 6:14
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke jeg sendt deg?
Igjen ser vi hvordan den Gud hadde kalt så på seg selv som ubrukelig.
Dommerne 6:15
Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Men Guds svar er alltid det man må gå på. Man behøver alltid vissheten om Guds nærvær i tjenesten man er kalt til å gjøre:
Dommerne 6:16
Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene ned til siste mann.
David.
David var også en av bibelens personer som ble tatt ut fra jobben som en gjeter. Han var bare en ung gutt da Gud kalte ham. Om vi ser på hans kall og videre vandring ser vi ham som en lydig gutt som på en veldig barnlig måte fortrøstet seg på Herren og regnet med hans hjelp.
Profeten Samuel ble sendt av Gud for å salve en av Isais sønner til konge i Israel. når Samuel så alle de sønner som Isai stilte opp, falt hans øyne på den største og det som for menneskelige øyne så ut som det aller beste emne til å kunne bli en konge.
Men Gud sa: «Nei, det er ikke han.» Og slik talte Gud helt til alle sønnene hadde blitt vist fram. Det var godt at Samuel kjente Guds røst så tydelig at han ikke salvet feil person. Men han spurte heller: Isai – har du bare disse sønnene?» Og Isai svarte: «Nei, jeg har enda en sønn – han er ute og gjeter fårene.» Og det var denne fårehyrden som ble salvet ti konge!
1 Samuel 16:11-13
Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øyne og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv ham! For han er det.
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden.
Elisa.
Elisa var også en som arbeidet ute på marken. Vi kan kalle ham en jordbruker. Han hadde nok heller aldri tenkt på å kunne bli en profet som skulle bli vitne til alle de veldige ting som vi i ettertid kan lese om at han fikk oppleve. En dag kom Elias forbi stedet der Elisa bodde. Elias kom rett fra åpenbaringshøyden på Horeb og var full av inspirasjon til å bringe Herrens budskap bl.a. til Elisa. Elias gjorde et tegn i denne forbinelen. Det var mange slike tegn som fulgte profetene, men det får vi ta for oss i et stykke en annen gang. Denne gangen brukte i alle fall Elias sin kappe.
1 Kongebok 19:19
Da Elias nå gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte paret. Og Elias gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
Vi vet ikke hvor mye Elisa forsto av det som skjedde, men han forsto i alle fall at han fikk et Guds kall til å følge Elias. Han fikk en øyeblikkelig reaksjon, behøvde ingen betenkningstid, men var lydig mot Guds kall.
1 Kongebok 19:20
Da forlot han oksene og sprang etter Elias og sa: La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg! Han svarte: Gå bare hjem! For hva har jeg gjort med deg?
Ja, hva hadde Elias gjort? Vi ser av senere historie om Elias at kappen hans var et tegn på den kraften han bar med seg i sin tjeneste. Det tilsvarer den Hellige Ånds stadfestelse og kraft gjennom vår tjeneste for ham. Elisa handlet momentant på sitt kall:
1 Kongebok 19:21
Så forlot han ham og gikk hjem. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han seg ferdig og fulgte Elias og tjente ham.
Nehemias.
Nehemias arbeidet ved hoffet hos kongen i Persia. Han hadde en enkel og fin jobb, og var sikkekrt godt betalt. Han var munnskjenk hos kongen. Men inne i Nehemias` hjerte kjente han Guds kall til å bygge opp igjen Jerusalems murer, Kallet var så sterkt at han greide ikke la være å gå inn i det. Han møtte opp hos kongen for å samtale med ham, og hør her hva han sier:
Nehemia 1:11
Å Herre! La ditt øre gi akt på din tjeners og dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn! La det i dag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! –
Nehemeia 2:4-5
4 Da sa kongen til meg: Hva er det da du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud,
5 og så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, og dersom du har godhet for din tjener, så ber jeg at du vil la meg reise til Juda, til den byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og vi kjenner historien. Nehemias fikk dra til Jerusalem og utføre det kall som Gud hadde gitt ham.
Peter og Andreas.
Vi går inn i Det Nye Testamente og finner også der at Guds kall virket på mennesker som tok beslutninger som det hadde vært vanskelig å ta dersom ikke kallet fra Herren hadde dratt dem.
Det var mange av Jesu disipler som ble kalt ut fra sitt arbeide som fiskere. Å være fisker på Galileasjøen var en god jobb, og vanligvis fikk de mye fisk. Men når Jesus kom ved strandbredden og kalte dem, da nølte de ikke med å adlyde hans stemme.
Matteus 4:18-20
18 Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
20 De forlot da straks sine garn og fulgte ham.
Kan du se reaksjonen? Det var ingen utsettelse.
Matteus.
Matteus var en tolder. En tolder var vanligvis en jøde som hadde solgt seg til romerne for å kreve inn skatter fra folk. De beskrives sammen med syndere. Jødene haddeingen respekt for dem, og i jødiske rettssaker var de ikke engang akseptert som et vitne. De var regnet som løgnere, tyver og røvere. Men Jesus kommer også til Matteus og gir ham et kall.
Matteus 9:9
Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.
Du har den samme reaksjonen hos Matteus. Han sto straks opp og fulgte Jesus.
Paulus.
Fra å være en aktiv forfølger av de troende ble han kalt av Jesus på en veldig spesiell måte. Det skjedde på veien til Damaskus når han skulle føre de troende i fangenskap. Jesus viste seg for ham i et strålende lys og ba ham gå til den rette gata i Damaskus. En disippel i Damaskus som het Ananias ble den som Gud talte til, og han fikk beskjed om å gå til stedet der Pauus var. Først var han redd, fordi han kjente til at Paulus var en forfølger. Men Guds kall overbeviste ham om at noe hadde skjedd med Paulus og derfor gikk han. Herren fortalte Ananias noe:
Apostlenes gjerninger 9:15
Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.
Dette skjedde. Paulus ble den vi kaller for hedningenes apostel. Han adlød Herrens røst.
Hvorfor skriver jeg alt dette?
Fordi jeg ønsker at du ikke skal utsette din tjeneste for Herren. Det er ikke sikkert du er kalt til forkynner eller forstander, men det er viktig at du går inn i den tjenesten Herren har kalt deg til. Det kan være i praktiske oppgaver, givertjeneste, bønnetjeneste etc. Men vær lydig og du bør handle straks.
Min erfaring når det gjelder å engasjere mennesker i kristent arbeide er at dersom man skal ha noe gjort må man spørre de som har nok å gjøre fra før. Dersom man spør mennesker som egentlig har veldig mye tid til overs, da er svaret at de har dessverre ikke tid.
En annen ting jeg også ønsker å nevne til slutt er at dersom du utsetter å fullføre ditt kall kan du oppleve at du aldri kommer inn i det. Jeg kjente en broder som hadde et greit arbeide her i Fredrikstad. I samtaler med ham gikk det klart fram at han hadde et kall til evangelist-tjeneste. Jeg sa at det var viktig for ham å begynne å utføre det Herren kalte ham til. Hans svar var at han skulle nok reise som evangelist den dagen han ble pensjonist, for da var han ikke avhengig av de lønninger som han hadde på sin arbeidsplass. Han valgte å vente, men han ble ikke pensjonist, han døde før den tiden.
I dag har vi muligheten til å tjene Herren. La oss ikke forspille våre muligheter.
