• Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Care Mission

Evangelist Oddvar Linkas

  • Hjem
  • Om
    • Bekjentgjørelser
    • Vil du være med?
    • Kontakt
  • Misjon
    • Faddere!!!
    • Kitengela
    • Barnehjem
    • Prosjekt for enker
  • Video
    • TV Øst
    • YouTube
  • Innlegg
    • Hva sier Bibelen
    • Artikler
    • Hefter
    • Manna
  • Media
    • Lydavis 2025
    • Lydavis 2024
    • Lydavis 2023
    • Lydavis 2022
    • Bibeltimer og forkynnelse.

velsignelser

17. august 2022 Av Oddvar Linkas

Bønn

Bønn

Bønn er den troendes åndedrett.» Du har sikkert hørt dette uttrykket og det er viktyig at vi også forstår at dette er et faktum. Bønn er den vei vi som troende benytter for å komunisere med Gud. En dag ba disiplene Jesus om å lære dem å be. Det var da han lærte dem å be «Fader vår – du som er i himmelen – -» Han lærte dem grunntonen i bønnen. I dette heftet skal vi berøre bønnen som et åndedrett og vi skal lese om forskjellige former for bønn og om hvor, når og hvordan man ber. Dette og mye mere vil du finne beskrevet i dette temaheftet.

Bønn forandrer situasjoner. Bønn påvirker både den som ber og den man ber for. Bønn er hva Jesus taler om da han lærer oss hvordan vi skal kunne motta Guds løfter. Bønn er en nøkkel inn til Guds nåde. den løser ut guddommelige krefter og den istandsetter den troende til å fungere i et normalt kristenliv.
Man skal også være klar over at gjennom bønn vil man også høre Guds røst tale. Man skal være åpen for en toveiskomunikasjon og ha tid til å lytte, ikke bare til å fortelle om sine egene problemer og vanskeligheter. Bønnelivet består både i å utøse sitt hjerte for Jesus og å lytte til hva han har å si i det enkelte tilfellet.
Vi kunne i dette heftet tatt med forbilder i GT i forbindelse med yppersteprestens forbønner, og vi kunne ta fram Jesu forbønn for oss etc. Men vi skal konsentrere oss om våre bønner og hvordan disse skal fungere og bringe hjelp og glede for både oss selv og for andre.BØNN OG FASTE.

Bønnen de troendes åndedrett.

Bønnelivet virker som et åndedrett. Ordet som føder et menneske på ny er levende:

1Pet 1:23
For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.

I den troendes munn legger Herren en sang:
Sal 40:4
Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.

Et åndedrett – Et menneske puster – Man glemmer ikke å puste – Det er helt normalt å puste – Om man ikke puster er man død.

Ef 3:20
Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss –

Fil 4:6-7
6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Fire former for Bønn.

1: Påkallelse.
Påkallelse er et rop i nød. Det er en søken etter kontakt:

1M 21:17
Men Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens gråt der han ligger.

1Sam 1:12-15
12 Slik bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli la merke til munnen hennes.
13 For det var i sitt hjerte Hanna bad. Hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken.
14 Og han sa til henne: Hvor lenge vil du te deg som drukken? Se til å bli ferdig med vinen din!
15 Da svarte Hanna og sa: Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.

2M 14:15
Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre!

Heb 5:7
Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.

2: Forbønn.
Forbønn er en bønn for andre. Andres nød blir overført til oss.

1M 18:23
Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige?

1M 18:24
Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der?

1M 18:25-33
25 Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett?
26 Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27 Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske
28 Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der.
29 Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det – for de førtis skyld
30 Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti.
31 Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den.
32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den.
33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.

2M 32:10-14
10 La nå meg få råde, så min vrede kan bli opptent mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Så vil jeg gjøre deg til et stort folk.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede bli opptent mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med veldig hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut. Han ville slå dem i hjel i fjellene og utrydde dem fra jorden! Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk!
13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel. Til dem har du sagt og sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt, de skal eie det til evig tid.
14 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.

1Sam 12:22-23
22 For sitt store navns skyld vil ikke Herren forlate sitt folk – siden Herren har funnet for godt å gjøre dere til sitt folk.
23 Men jeg, det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med å be for dere. Jeg vil lære dere den gode og rette veien.

Job 42:8-10
8 Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.
9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na’ama og gjorde som Herren hadde talt til dem. Og Herren bønnhørte Job.
10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner. Og Herren økte alt det Job hadde eid, til det dobbelte.

3: Takkebønner.
Takkebønn er preget av både ydmykhet og frimodighet.

Sal 103:2
Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!

Sal 34:5-7
5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg.
6 De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler.

Matt 15:36
Så tok han de sju brød og fiskene, og da han hadde bedt takkebønn, brøt han dem og gav dem til disiplene, og disiplene gav til folket.

Mark 11:24
Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.

2Kor 1:20
For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

4: Tilbedelse.
Tilbedelse er høyeste form for bønn. Den eneste bønn som er kjent i himmelen. Hjerttets språk uttrykkes om ham som vår sjel elsker.

Sal 73:25
Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.

Sal 45:2
Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge. Min tunge er en hurtigskrivers griffel.

Høys 6:3
Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene.

Høys 8:7
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.

1Joh 4:16
Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

Åp 4:8-11
8 De fire livsvesener, hvert enkelt av dem, har seks vinger. Og de er fullsatt av øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer!
9 Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
10 da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier:
11 Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.

Hvor skal vi be?

I lønnkammeret:
Privat bønn bringes fram i lønnkammeret.
Familiebønn bringes fram i en mindre gruppe.
Matt 6:6
Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.

I forbindelse med lønnkammerbønn kan jeg nevne at det egentlig betyr at man er alene med Herren. Jeg vil nevne Abraham som et eksempel. Han sto tidlig opp, han hadde et spesielt sted der han møtte Gud. Han gjorde dette daglig. Han sto for Herren og ventet på hva Gud ville si:

1M 19:27
Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn,

Jeg kan også ta med et vers som forteller om David:

Sal 5:4
Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter.

Hvorfor en lønnkammer tilværelse?
det skaper et fint samfunn med Gud. Jesus forventer at du søker kontakt. Man liker å være sammen med dem man er glad i. Det gir styrke for dagen, for en kristen møter kamp:
Ef 6:12
For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Lønnkammertilværelsen skaper en systematisk omgang med Bibel og bønn.

I lønnkammeret er det fint å ha med både Bibel og notisblokk. Les i Bibelen, forvent Herrens nærhet. La ditt hjerte være stille når du tenker på Jesus. Legg fram alle dine innerste tanker og bønner. Om Herren taler til deg om spesielle ting og gir deg ord fra Bibelen, så skriv dem opp i din notisbok.
Ikke la besøket i lønnkammeret bli automatikk. Søk Herren og forvent Åndens nærhet.

Virkeligh bønn koster en pris.
Mange egene tanker må legges til side og man må underordne seg under Guds vilje og plan.

A: Takk Jesus for de bønner han har besvart.

B: Be når du er i nød – pris ham for bønnesvar:
Sal 50:15
og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

C: Be en enkel bønn rett fra hjertet – som et barn samtaler med sin far.

D: La bønnen ha fire viktige elementer i seg:
1: Sjelens lovprisning til Gud:
Sal 95:6
Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper!

2: Bekjennelse og omvendelse:
Sal 32:5
Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela.

3: Takk for det Jesus gjør:
Fil 4:6
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

4: Bønnfalle – søke – bære ønsker fram for Gud:
1Tim 2:1
Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker,

5: For å få seier – la dine tanker hvile ved korset og blodet.

I forsamlingen:
Bønn som gjelder forsamlingen bringes fram i forsamlingen. det er klart at det finnes unntak fra denne regelen. Man kan bringe fram mange bønner i forsamlingen som egentlig ligger på den enkelte persons kristenliv. Her må enhver prøve seg innfor Gud.

Sak 8:21
Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå av sted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! – Jeg vil gå! Jeg òg!

Sal 26:12
Min fot står på jevn grunn. I forsamlingene vil jeg prise Herren.

Apg 2:46
Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold.

Apg 4:24
Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem!

Apg 12:5
I mellomtiden ble Peter holdt i fengslet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.

Apg 12:12
Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og bad.

Alle steder:
1Tim 2:8
Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender, uten vrede og trette.

Når skal vi be?

Svaret er selvfølgelig at man alltid skal be. Like viktyig som åndedrettet er bønnen. Det er da viktig at man har lønnkammeret med seg. Det kan nemlig være hvor som helst. Ditt indre liv med Gud fungerer uansett ytre omstendigheter:

1Tess 5:17
Be uten opphold!

Luk 18:1
Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette:

Sal 86:3
Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen.

Sal 88:2
Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg til deg.

Hvordan skal vi be?

Tro er en absolutt nødvendighet når man skal be:
Heb 11:6
Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Å være ledet av Ånden i sin bønn:
Rom 8:26-27
26 Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.,
27 Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.

Be med utholdenhet:
Luk 18:1-8
1 Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette:
2 Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.
3 Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander!
4 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,
5 så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg.
7 Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?
8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

Hva hindrer et bønnesvar?

Man vil alltid stå overfor situasjoner hvor det tilsynelatende ikke gis noe bønnesvar. Årsakene kan være flere, og vi kan sikkert ikke kunne gi et generelt svar i alle tilfeller. Men vi skal se på de tre hovedårsaker for at man iblant ikke får bønnesvar:

Feil motiv:
Jak 4:3
Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.

Urett:
Sal 66:18
Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre.

Vantro:
Jak 1:6-7
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,

Løfter om bønnesvar.

Bønnesvar er målet for vår bønn, men la oss ikke glemme at bønnen er noe som Herren selv gleder seg over fordi vi på denne måte søker kontakt med ham som elsker oss, vil oss vel og ønsker å ha kontakt med oss hele tiden. Han vet hva vi trenger til enhver tid, likevel sier han at den som ber, den får. Vi må altså rekke ut vår troeshånd og gripe dette løftet. La disse skriftsteder oppmuntre og inspirere deg til å eie et fungerende bønneliv:

Mark 11:24
Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.

Joh 15:7
Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.

Ef 3:12
I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit.

Ef 3:20
Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss –

Matt 7:7-8
7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.
8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.

Fil 4:19
Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.

Luk 11:9-13
9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
10 For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.
11 Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken?
12 Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
13 Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

1 Joh 5:14-15
14 Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss,
15 og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.

Fil 4:6
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

Heb 4:16
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

Et fungerende bønneliv.

Gjennom bønnelivet skal sukk og klage forløses fra oss og vi skal ha fred. den forløsning som vi i hovedsak kan peke på her, er forløsningen som skjedde ved Jesu soningsdød på Golgata. Men forløsningen må bli virkelig i de troendes hjerter:

Sal 55:18-19
18 Kveld og morgen og midt på dagen vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
19 Han forløser meg i fred fra striden som er reist imot meg, for mange er de som omringer meg.

Bønnen er en kjerne i den troendes liv:
1 Joh 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Kol 3:17
Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!

Det intime bønneliv skaper forhold som skal være mellom en far og et barn (sønnekår):

Gal 4:6
Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!

Rom 8:15
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!

Når menneskets ånd ikke kan følge med, da påvirker Gud vår ånd med soin Hellige Ånd. På den måten tales det hemmeligheter i ånden:

1 Kor 14:2-4
2 For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
3 Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
4 Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

De troendes bønner samles på gullskåler i himmelen, og røkelse legges til. Det er Jesu bønn opg den Hellige Ånds bønn:

Åp 8:3-4
3 En annen engel kom og stod ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen.
4 Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner.

Vi er ikke alene i bønnen. 

Det er en som virker utover det vi forstår:

Ef 3:20-21
20 Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss –
21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.

Påminnelse.

Husk at bønnen er ditt åndelige åndedrett. Du kan ikke slutte å puste. Bønnen finnes i deg, det fortrolige samfunnet med Gud. Du kan heller ikke slutte å be om du er i hårdt arbeide. Hvordan skulle det gå om en mann som skal gjøre en hård jobb sier: «Nei, nå får jeg slutte å puste en stund, for nå skal jeg arbeide.» det går ikke an. Faktum er at jo hårdere et menneske arbeider, mer aktivt er åndedrettet. Jeg tror dette har noe å lære oss alle.

Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Hva sier Bibelen Tagged With: nåde, tilbedelse, tro, velsignelser

17. august 2022 Av Oddvar Linkas

Åndelig gaver

ÅNDELIGE GAVER

Alt vi mottar fra himmelen blir gitt oss av nåde, derfor er egentlig alt nådegaver.
Det første du får når du mottar Jesus som din personlige frelser er evig liv, og hva sier Bibelen om dette?
Rom 6:23b
Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Vi kunne fortsette å nevne det ene etter det andre som er gitt oss bare av nåde. Vi har ikke fortjent noe av det Gud i sin nåde har gitt oss, men gjennom Jesus har han tilveiebrakt store og rike gaver.
Paulus beskriver det vi kaller for de åndelige gaver som ”Åndens åpenbarelse”:

1Kor 12:7
Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.

Hvem kan virke med de åndelige nådegaver?
Bibelen sier at det er riktig at de troende streber etter de åndelige nådegaver:
1Kor 12:31
Men streb etter de beste nådegaver! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.

Men selv om det er Guds plan og vilje at de troende skal søke å få disse åndelige nådegaver i rikelig mål, er det likevel Den Hellige Ånd som formidler disse gaver til mennesker som han ser er disponible og brukbare i tjenesten:

1Kor 12:11
Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.

Er nådegavene gitt til personer?
Det er personer som tildeles autoritet til å bruke nådegavene, men vi skal ikke glemme at de er gitt til menigheten:
1Kor 12:28
Og Gud satte i menigheten –  kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede –  og ulike slags tunger.

Hvorfor skal disse nådegaver finnes i menigheten? Først vil jeg nevne at de ikke skal være i menigheten for å gi spesielle personer grunn til selvopphøyelse. Bibelen forteller oss at de er gitt for at de skal fungere til menighetens oppbyggelse:
1Kor 12:7-10
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.

De åndelige nådegaver kan deles inn i tre forskjellige grupper:
1: Nådegaver som fungerer gjennom tale:
Tunger, tydning, profetisk tale og visdoms tale.

2: Nådegaver som fungerer i menneskers ånd:
Tro og evne til å prøve ånder.

3: Nådegaver som fungerer gjennom spesielle handlinger:
Nådegaver til å helbrede og kraft til å gjøre undergjerninger.

Nådegaver som fungerer gjennom tale.

Dette er de eneste gaver som kan styres av menneskets egen vilje, derfor skaper feil bruk av disse nådegaver stor forvirring. Den menenskelige viljen er ofte kjødelig og egne ønsker har lett for å snike seg inn. Det er viktig at Guds inspirasjon er til stede når disse nådegaver benyttes.

Nådegaven til å tale med tunger:

Denne nådegaven er ikke det samme som tegnet man får når man blir døpt med Den Hellige Ånd.
1 Kor 14:2
For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.

Denne tungetale kan også i noen tilfeller bli tydet:
1 Kor 14:14-16
14 For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det.
15 Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16 For om du lovpriser Gud i ånden, hvordan kan den som ikke er kyndig i dette, si amen til din takkebønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.

Nådegaven til å tale med tunger er et språk, en uttrykksform, en formidling av et himmelsk budskap som skal tydes til menighetens oppbyggelse:
1 Kor 14:22a
Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro

De vantro vet at de som kommer med budskapet ikke kan språket.
1 Kor 14:27
Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.

Når det kommer et budskap i forsamlingen, kan det hende at den som kommer med tungene bryter budskapet før det er ferdig. Da kan en annen fortsette, og også tredje person, men den ene og samme som begynte å tyde skal tyde til budskapet er ferdig.
De som har nådegaven til å tale med tunger kan også be om å få tydning:
1 Kor 14:13
La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det.

Det finnes forskjellige slag tunger:
1 Kor 12:10b
En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.

Tungene er et tegn for de vantro:
Apg 2:6-11
6 Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.
7 De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8 Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i,
9 vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Rom,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!

Vi leser også om budskap i tunger, altså tunger som tydes:
1 Kor 14:5
Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger, men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, – hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det.

Englers tunge:
1 Kor 13:1a
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

Tydning av tunger

Den som har nådegaven til å tale med tunger kan be om å få tydningens gave:
1 Kor 14:13
La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det.

Det hender at det ikke kommer tydning til et budskap i tunger:
1 Kor 14:28
Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud.

Det er minst tre årsaker til at det kan komme tungetale uten at det blir tydet:
1: Ingen åndelig kontakt mellom de som taler med tunger og de som har tydningens nådegave. Feilen kan ligge hos dem begge.
2: Den som vanligvis har tydningen er ikke innstilt eller mottagelig.
3: Det er ingen til stede som har tydningens gave. Hvorfor sender da Gud budskap? Fordi noen skal forstå alvoret og søke nådegaven til å kunne tyde.

Alle har ikke de åndelige nådegavene, tunger, tydning, profetisk gave osv. men vi oppmuntres til å søke dem:
1 Kor 12:30b-31
Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?
31 Men streb etter de beste nådegaver! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.1Kor 12:30b
Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?

1 Kor 14:5
Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger, men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, – hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det.

Dette betyr at verdien for menigheten er den samme enten budskapet kommer som et profetisk budskap eller om det kommer som tunger og tydning.

Profetisk tale

Flere steder i Det Gamle Testamente ser vi mennesker tale profetiske ord.
4 M 11:25
Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord.

4 M 11:27
Da løp en gutt av sted og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren!

Men i Det Nye Testamente ser vi mennesker få profetisk tale som en Åndens åpenbarelse eller en spesiell gave:
Apg 21:9
Han (Filip) hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.

Rom 12:6
Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen.

Gaven benyttes på morsmålet, og det er viktig at ikke ens egne tanker kommer fram. Jeg tar med et par eksempler fra Det Gamle Testamente:
Jer 14:14
Men Herren sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Løgnsyner og falske spådommer og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for dere.

Jer 27:15
Jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn. Derfor må jeg drive dere bort, og dere må gå til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere.

Nådegaven til å tale profetisk er spesielt viktig.
Joel 3:1
Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.

Og denne nådegaven fungerte de fleste ganger der vi leser om at mennesker ble døpt i Den Hellige Ånd:
Apg 2:18
Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.

Apg 19:6
Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

1 Kor 14:1
Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!

Dette på grunn av at man kan formidle Guds svar i forskjellige situasjoner. Profetisk gave skal være til oppbyggelse for menigheten.

1 Kor 14:4
den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

Profetien er ikke et tegn for de vantro (flertall) fordi det ikke er spesielt med tale på morsmålet. Men den overbeviser vantro (enkeltindivider) som kommer inn i møtet og blir avslørt når denne gaven er i bruk:
1 Kor 14:22.24-25
22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro – profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
24 Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle,
25 og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!

Profetisk tale var mye i bruk i menighetens første tid:
1 Kor 14:31-33
31 For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.
32 Og profeters ånder er profeter lydige.
33 For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

Denne nådegaven skal ikke ringeaktes, men respekteres:
1 Tess 5:20
Ringeakt ikke profetisk tale,

Kunnskaps tale og visdoms tale

Guds kunnskap er fullkommen. Kunnskapens tale er Den Hellige Ånds åpenbaring av en liten del av Guds store kunnskap.
I det Gamle Testamente åpenbarte Gud sin kunnskap for profetene:

1 Sam 3:10-18
10 Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!
11 Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.
12 Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist.
13 For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel holdt han dem ikke i age.
14 Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver.
15 Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus. Men han våget ikke å fortelle synet til Eli.
16 Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg.
17 Han sa: Hva var det han sa til deg? Kjære, skjul det ikke for meg! Gud la det gå deg ille både nå og siden om du skjuler for meg noe av det han sa til deg!
18 Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ikke noe for ham. Da sa han: Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne!

1 Kong 19:14-18
14 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt. Dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene tilbake, og meg står de etter livet.
15 Da sa Herren til ham: Gå tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus. Gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!
16 Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17 Og det skal gå slik at den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe. Og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
18 Men jeg vil la sju tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Ba’al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.

Kunnskaps tale kommer som regel før visdoms tale. Kunnskaps tale åpenbarer situasjoner og tilstander. Visdoms tale åpenbarer løsninger på de situasjoner og tilstander som er oppstått.Gud vet om dem og kjenner deres tilstand. Kunnskaps tale åpner vei inn til menneskets hjerte så det blir mottagelig for den løsning Gud har.

Kunnskap om trollmannens tilstand:
Apg 8:20-21
20 Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21 Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.

Visdom: Løsningen på hans dypeste problem:
Apg 8:22
Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!

Kunnskap om Paulus` tilstand:
Apg 9:11+15-16
11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette. Og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber!
15 Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.
16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Visdom:
Handlemåte og tale for at Paulus skulle komme videre:

Apg 9:17
Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.

For at Gud skal åpenbares i menigheten må vi ha visdoms ånd til kunnskap. Og gjennom denne kunnskap vokser vi:
Ef 1:17
Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,

Kol 1:9-10
9 Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand,
10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud,

2 Pet 1:3
3 Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft,

2 Pet 1:8
8 For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.

Kunnskapen om Kristus er mer verd enn alt i den religiøse verden.
Fil 3:8a
Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd.

Stefanus talte visdom, og ingen kunne stå seg imot ham:
Apg 6:8-10
8 Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket.
9 Da stod det fram noen av den synagogen som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og noen av dem som var fra Kilikia og Asia, og de gav seg i ordskifte med Stefanus.
10 Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som han talte med.

Visdoms tale blir mottatt blant de fullkomne, og det gjør at de ikke fornekter Guds ord og hans Ånd:
1 Kor 2:6-8
6 Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne.
7 Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet.
8 Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre.

Nådegaver som fungerer i menneskets ånd

Troens nådegave.

Det er fire typer tro:
1: Naturlig tro
2: Åndelig tro
3: Tro som en nådegave
4: Tro som en Åndens frukt, en vekst av den åndelige tro.

Troens nådegave er ikke en tro som utvikles til å bli sterkere, den er et ferdigprodukt. Den virker som regel sammen med andre nådegaver, for eksempel helbredelse og kraftige gjerninger. Jesus forkynte om denne troen.
Joh 14:12-13
12 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.
13 Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.

Mark 9:23
Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.

Troens forkynnelse vekker denne troen. Denne nådegaven er også blitt gitt til menigheten, og Den Hellige Ånd henter fram gaven og virker gjennom dem som han i et øyeblikk inspirerer og gir impuls til.

Nådegaven til å prøve ånder

En spesiell åpenbaring eller innsikt i åndenes rike, for å oppdage dem og deres planer, og til å forstå menneskets sinn.

Se menneskets tanker:
Matt 9:4
Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?

Joh 2:24-25
24 Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle,
25 og fordi han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste han hva som bodde i mennesket.

Apg 13:9-10
9 Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd. Og han sa:
10 Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?

Apg 16:16-18
16 Men det skjedde en gang da vi drog ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
18 Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! – Og den fór ut av henne i samme stund.

Vi lever i en tid som blir mer og mer påvirket av onde ånder:
1 Tim 4:1-2
1 Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer.
2 Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet.

Når dette er et faktum, da trenger vi sannelig denne nådegave i dag:
1 Joh 4:1-6
1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,
3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
4 Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
5 De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem.
6 Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.

Dette betyr å kunne bedømme hjertets tanke, og ikke bare den ytre bekjennelsen.

Nådegaver som fungerer gjennom spesielle handlinger

Nådegaver til å helbrede

Denne nådegave er blitt gitt til menigheten som en mulighet til helbredelse fra alle sykdommer, uten menneskelig hjelp.
Flertallsformen ”nådegaver” kan peke på at det er flere former for å praktisere nådegaven. For eksempel å salve med olje, håndspåleggelse, bønn for noen som ikke er til stede osv.
Troen åpner vei for denne nådegaven:
2 M 7:10
Så gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde sagt. Aron kastet sin stav ned foran Farao og hans tjenere, og den ble til en slange.

2 M 7:20-21
20 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo på vannet i elven mens de så på det, både Farao og hans tjenere. Da ble alt vannet i elven til blod.
21 Fisken i Nilen døde og elven luktet ille, så egypterne ikke kunne drikke vannet. Og det var blod i hele landet Egypt.

Elisa sørget for at kvinnen fikk olje i alle kar:
2 Kong 4:1-7
1 En kvinne, hustru til en av profetenes disipler, ropte til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han stod i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.
2 Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.
3 Da sa han: Gå til alle dine naboer og be om å få låne hjem noen tomme kar – bare ikke for få!
4 Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.
5 Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner. De bar karene fram til henne, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal din gjeld. Så kan du og dine sønner leve av det som blir til overs.

Et øksehode flyter opp av vannet ved at et trestykke kastes ut:
2 Kong 6:1-7
1 Profetenes disipler sa til Elisa: Huset som vi sitter i her hos deg, er for trangt for oss.
2 La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk der. Så vil vi bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det!
3 Da sa en av dem: Vær så snill å gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg vil gå med.
4 Så gikk han med dem. Og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær.
5 Men da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var tilmed lånt!
6 Da sa Guds mann: Hvor mistet du den? Han viste ham stedet. Da hogg Elisa av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte opp.
7 Og han sa: Ta den opp! Så rakte mannen ut hånden og tok den.

Det går faktisk an å flytte fjell:
Mark 11:22-24
22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.
24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.

Jesus forteller oss at de gjerninger han gjorde skal også vi kunne gjøre.
Joh 14:12
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.

Apostlenes gjerninger 5 forteller om to mennesker som hadde solgt en eiendom og lovt å gi pengene til Guds sak. De stakk noe til side av det de hadde fått for eiendommen og kom siden til menigheten og sa at de hadde båret fram alt det de hadde fått for eiendommen. I menigheten fantes åndsbedømmelse og samtidig nådegaver som var i bruk. Dette ekteparet falt døde om fordi de hadde løyet for Den Hellige Ånd. Ingen mennesker utførte denne straffen, men Guds nærhet i menigheten skapte respekt og gudsfrykt.

De åndelige nådegaver

De åndelige nådegaver er gitt til den nytestamentlige menighet for at vi ved dem skal kunne oppbygges og stå rede til å møte Jesus. De er redskap i Guds menighet til å kunne oppmuntre, formane og gi kraft og mot på veien videre. De skal fungere i menigheten, og det skal vises respekt for de åndelige nådegaver. Det er Guds plan og vilje at alle som tilhører den nytestamentlige menighet skal være åpne for å kunne formidle hjelp til mange mennesker gjennom de åndelige nådegaver som Gud har gitt. La oss i sannhet søke de åndelige nådegaver i rikelig mål. La dem fungere til menighetens oppbyggelse mens vi venter på at Jesus skal komme og hente oss hjem til det sted som han har beredt for alle dem som tror på ham, og som har mottatt hans underfulle frelse.
1 Kor 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,
7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.

Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Hva sier Bibelen Tagged With: Den Hellige Ånd, lydighet, tro, velsignelser

16. august 2022 Av Oddvar Linkas

MARIA, Jesu mor som ble Jesu disippel

MARIA, Jesusmor som ble disippel

Forord
På grunn av de mange retninger som viser seg i tiden ser jeg det viktig å sette fokus på mange menneskers oppfatning av Maria, Jesu mor. Det katolske systemet har gjort henne til noe hun absolutt ikke er, og de har også tatt fra henne det hun etter skriftene virkelig er.
Jeg har skrevet dette for å få menneskers hjerte og tanke til å være festet på ham som ble født av Maria, og som var uten synd. Han som hadde et rent blod som kunne frelse menneskeslekten fra synd.

«MARIA, Jesu mor» 

Luk 1:26-28
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Maria er en viktig person som ble utvalgt for å bli Jesu mor. Lukas forteller at hun fikk besøk av engelen Gabriel.
Vi leser om Maria flere steder i Det Nye Testamentet, men hun blir hovedsakelig husket for sin rolle i forbindelse med Kristi fødsel-
Lk 1:29-56; 2: 1-19

Maria blir kalt «velsignet»
Luk 1:28:
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! 

Men vi må skille mellom hva Bibelen egentlig lærer om Maria, og hva som har blitt undervist av kilder utenfor Bibelen.
For å ha en riktig forståelse av Maria, Jesu mor, la oss først gjennomgå.

  1. Bibelens beskrivelse 

Lukas stamtavle av Jesus er tenkt å gå gjennom Maria, ikke Josef
Luk 3:23
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

Men var «av Eli» (dvs. Marias far)
Noe som forklarer den tilsynelatende motsetningen mellom Matteus’ og Lukas ‘slektslister.
Maria nedstammet fra David gjennom Natan – Luk 03:31
Josef nedstammer fra David gjennom Solomon – Matt 1:6
At Maria stammet fra David er også implisert av engelens uttalelse om at Jesus skulle få hans far Davids trone – Luk 01:32

Maria var jomfru…
Dette er klart slått fast i Luk 1: 26-38 som vi leste innledningsvis. På samme måte av Matteus.
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd

Hennes familiære sammenheng —
Sannsynlig hadde hun normale forbindelser med ektemannen etter Jesu fødsel.
Josef levde ikke med henne før hun hadde født Jesus –
Matt 1:25
Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Dette skriftstedet betyr nok at han levde sammen med henne etterpå.
Hun fikk muligens andre barn. Men Jesus var «den førstefødte Sønn
Luk 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Jesus sies å ha fire brødre og minst to søstre
Matt 13:55-56
55 Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra? 

Det er jo skrifter som forteller at Jesu brødre som er nevnt ikke var Marias sønner, men Josefs sønner som han hadde fra et tidligere ekteskap med en hustru som døde.
Noen hevder da at disse var Josefs barn fra et tidligere ekteskap. Eller at de faktisk var søskenbarn av Jesus. Men det ser i alle fall klart ut at Jesus hadde søsken.

Marias karakter…
Vi lærer mye av Gabriels besøk og hennes påfølgende møte med Elisabet –
Luk 1:26-56
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Der skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45 Salig er hun som trodde! For fullbyrder skal det bli som er sagt henne av Herren
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker
52 Han starte mektige ned av deres troner og opphøyer de små.
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn,
55 – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

Vi ser i dette avsnittet:
Hennes tro på Gud, ydmykhet, lydighet.
Hennes pris til Gud og kjennskap til Det Gamle Testamente.
Hun demonstrerte trofasthet i sin tjeneste for Gud i forbindelse med omskjæring av sin sønn –
Luk 2:21
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

  1. Hans rensing og presentasjon i tempelet – 

Luk 2:22-30
22 Og da deres renselses dager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren
24 Og de skulle gi det offer som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.
25 Og se, der var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden for han hadde sett Herrens Messias.
27 Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon ham i armene sine og lover Gud, og sa:
29 Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30 for mine øyne har sett din frelse,

  1. Hennes overholdelse av påske – 

Luk 2:41
Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.

Hennes utvikling fra å være mor til å bli en disippel.
Hennes primære oppgave var å føde Jesus, frelseren.
Når han begynte sitt arbeid, var det nødvendig med en gradvis separasjon mellom henne og Jesus.
a: Antydet tidlig, da gutten Jesus var i templet.
Luk 2:41-51
41 Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden.
43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste der ikke.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

  1. Hendelsen på bryllupsfesten i Kana

Joh 2:1-5
1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.
5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, der skal dere gjøre.

  1. Det legges vekt på hans sanne familie i hans lære – 

Matt 12:46-50
46 Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.
47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

  1. På sitt kors betrodde han henne til Johannes’ omsorg. 

Joh 19:25-27
25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. 

Etter Jesu himmelfart ser vi at hun holdt seg sammen med Jesu disipler:
Apg 1:12-14
12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Hennes rolle fra å være Jesu mor har nå blitt til å være en disippel av Jesus

Det som kan overraske noen, er at når den nytestamentlige menigheten begynte å virke etter pinsefestens dag. (Apg 2), leser vi ikke mer om Maria i Bibelen.

Utviklingen i tolkningen av Marias posisjon. 

  1. Evige uskyld… 
  2. Fra det andre århundre e.Kr., har mange har lært at Maria forble å være en jomfru. 
  3. At Jesu brødre og søstre var enten søskenbarn eller stesøsken (Josefs barn fra et tidligere ekteskap). 
  4. Noen mener at ekteskapet egentlig ikke var hellig dersom Josef levde med Maria. 

Dette stemmer jo ikke i forhold til
Heb 13:4
La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.

  1. Theotokos (GOD bærer). 

I løpet av de seks århundrer e.Kr., ble Theotokos et stikkord av kristologiske ortodoksi, som understreket Kristi guddommelighet.
Luk 1:35
Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. 

Men det har kommet feilaktige mariologiske konnotasjoner (f.eks Maria som Guds mor)

Maria som forbeder.
Under middelalderen mente noen at det kreves forbønn av helgener for å få tilgivelse for synder begått etter dåpen I henhold til dette synet, skulle Guds Mor gå i forbønn for oss ved domstolene i himmelen? 

Bibelsk, er slike ting helt unødvendig –
Rom 8:34
Hvem er den som fordommer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstå, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

1 Tim 2:5
For det er en Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Heb 4:14-16
14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

1 Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

A ære Maria.
Sammen med forbønn av Maria kom ærbødighet for Maria.
Følgende beslutning ble tatt::
a: Latria (sann tilbedelse) er riktig for Gud alene.
b: Hyperdulia (ekstrem ære) er riktig å Maria, himmelens dronning.
c: Dulia (ære) til de hellige. Men i praksis har disse omveier til Gud ingen riktighet.

A ære Maria og de fordums hellige, og samtidig benytte disse som mellommenn for våre bønner er en vranglære som også fjerner den ære og pris som Gud skal ha.
Ikke engang apostlene eller englene aksepterte smiger eller tilbedelse –
Apg 10:25-26
25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i mote, falt ned for føttene hans og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.

Ap 22:8-9
8 Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette.
9 Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!

  1. ubesmittede … 

I det nittende århundre, forordnet Pius IX læren om Immaculate Conception
Mange tror dette refererer til jomfrufødsel, men de erklærer at Maria ble unnfanget uten arvesynd, og at det var derfor hun var verdig til å bli Jesu mor. Men les:
1Joh 1:10
Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjer vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Marias himmelfart.
I 1950 bestemte Pius XII at Maria, på slutten av sitt liv, ble fysisk tatt opp til himmelen.
Denne ideen kom først fra apokryfiske skrifter fra det fjerde århundre. Det ble en etablert undervisning over hele Østen, Vesten, i de koptiske og orientalske kirker, minst fra slutten av det syvende århundre.
Overleveringene vi kan lese om varierer i synet på om hun døde eller sovnet før hun ble tatt opp til himmelen.

KONKLUSJON 

Utviklingen i Mariology (eller kanskje mer riktig, Maria-dyrkelse). 

  1. Maria som mor til alle kristne. 
  2. Maria som mellom-kvinne. 
  3. Maria som den som skal æres. 
  4. Maria som himmelens dronning.

Maria opptar absolutt et sted av ære og verdighet i Skriftene

  1. For sin rolle som den menneskelige mor til Messias. 
  2. For hennes eksempel på tro, ydmykhet og hengivenhet.

Dermed kan vi være enig med … 

  1. Gabriel: «Velsignet er du blant kvinner!» – 

Luk 1:28
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

  1. Elisabet: «Velsignet er du blant kvinner!». 

Luk 1:42
Hun ropte med høyrøst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!

  1. Maria selv: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig». 

Luk 1:47-48
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, 

48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

Men Maria var ikke fullkommen til tider opplevde hun forvirring …
På uttalelser da hennes sønn ble presentert i templet. 

Luk 2:33-35
33 Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
35 men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

Ved hendelsen med Jesus i templet da han var tolv år –
Luk 2:48-50
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Et balansert syn på Maria og hennes rolle i forløsningsplanen vil være begrenset til de bibelske bevis, for det er tydelig hvor langt unna folk vil gå når de er overlatt til sine egne tanker og vi har advarsler om å ikke legge noe til Guds Ord …
5M 4:2
Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byder dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.

Ord 30:6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!

Mark 7:6-12
6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.
8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter
9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!
10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig de.
11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet,
12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

Áp 22:18-19
18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.

Merk: Mye av dette materialet er hentet fra en artikkel om Mary av GW Bromiley, (1988; 2002).
The International Standard Bible Encyclopedia, Revidert (3:271). Wm. B. Eerdmans.

Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Hefter Tagged With: Gud, kall, lydighet, tro, velsignelser

« Forrige side

Footer

Hør på Lydavis her:

Lydavis 2 – 2025

VELKOMMEN
til møter på
Vekkelsessenteret:
Lørdager kl.18:00

Kontakt oss her


    Care Missions lokaler

    Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD
    • Hjem
    • Om
    • Misjon
    • Video
    • Innlegg
    • Media

    Care Mission © 2025

    Bankkonto: 1503 01 90243

    webdesign s@m - Logg inn

    1003191