Care Mission

Evangelist Oddvar Linkas

advarsel

Av

Avslør forkledningene! 

Et stykke av Oddvar Linkas der han peker på vår tids frafall og avvik fra Guds ord. Han maner til å være våken i en tid der mange åndsretninger preger kristne forsamlinger. 

1 Kong 14:1-2
1 På den tid ble Jeroboams sønn Abia syk.
2 Da sa Jeroboam til sin hustru: Gå og ta på deg en forkledning, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru. Gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om meg at jeg skulle bli konge over dette folket. 

La oss se litt på hva som hadde skjedd i Israel: Når Israel ble et kongerike var Saul den første kongen, deretter kom David, og så Salomo. Hver av dem styrte landet i 40 år. Etter dette ble Israel blitt delt i to riker: Israel og Juda. I Juda Riket bodde Juda stamme og Benjamins stamme. Og Rehabeam var konge der. 

De andre ti stammene bodde i nordriket som ble kalt Israel, eller tistammeriket. Og Jeroboam var konge der. Judariket hadde Jerusalem og gikk opp til høytidene der, mens nordriket gikk til Dan eller Betel og tilba noen gull kalver som kong Jeroboam hadde satt opp der. Judariket hadde tider med gudelige konger, men nordriket hadde ingen gudelige konger. 

Når vi ser denne bakgrunn forstår vi egentlig hvorfor Jeroboam ba sin hustru om å forkle seg. Han var klar over at profetens Gud ikke ville gi ham noe positivt svar dersom profeten fikk se henne som den hun egentlig var. 

Vi opplever en tid med mange forskjellige forkledninger. Mange grupper av friere bevegelser står i dag fram med menn som er forkledd som profeter og apostler. Noen av dem har sittet i forsamlinger og opplevd å se hvordan en ekte menighet fungerer, og så tar de etter og lager kopier av både forkynnelse og praksis. Men bak fasaden lever ulvenaturen. Det er ulver i fåreklær. Noe av det som kjennetegner disse mest er at de fokuserer veldig på økonomi, og gjør seg selv rike på jordisk gods. Legg merke til at det katolske systemet, som vi godt kan kalle skjøge moren, kan vise til kolossale rikdommer mens de ikke har noen som helst åndelig rikdom. 

På samme måte blir det med alle disse som mer og mer tar inn ideer og praksis som grenser helt opp til pavekirken. Dette er skjøgens døtre. De kler seg i religiøsitet som skal overbevise mennesker om deres gode hensikt. Mens andre slår ut i fullstendig avsporing når det gjelder praksis av de åndelige nådegaver, som på den måten blir misbrukt, og styrt til deres egen vinning. Jeg vet at dette er hård kost, men den er viktig ettersom vi ser hvordan den ene menighet etter den andre gir etter for tidsånden og for det tegnet som skal prege endetiden i den religiøse verden, nemlig at det skal bli en verdensreligion som styres fullstendig av anti kristelige krefter. 

Hva behøver vi i vår tid?
Vi behøver noen som kan avsløre det som foregår og som våger å ta bladet fra munnen. Jeg har lyst til at vi skal ta et blikk på den profeten som Jeroboams hustru skulle gå til. Han het Akia. Han var blitt gammel og hans øyne var stive. Han hadde ikke et godt naturlig syn lenger. Jeroboam tenkte at den mannen vil sikkert være fornøyd med en gave på noen brød og kaker og en krukke med honning. 

Det er kan hende slik den moderne kristendom behandler eldre mennesker i dag også. De setter dem på pensjons benken og kjører selv videre med selv konstruert virksomhet. Men de er ofte ikke klar over den profetånd som kan finnes i de menneskene som er satt til side. Men ofte kommer de til disse når de selv møter motgang og plager som de ikke selv kan håndtere.

 Nå var Jeroboams hustru på vei til Akia. Hun hadde nådd fram til huset der han bodde. Hun kikket på sine klær, og tenkte at det er ikke mulig for denne mannen å kjenne meg igjen. 

Med frimodighet åpner hun døren til hans rom, og tar det første skrittet innenfor. Da hører hun at han snakker, og han sier noe som hun aldri hadde tenkt hun kom til å høre. Hva sa han?
Jeg tar med noen direkte skriftsteder: 


1 Kong 14:6 – 16 
6 Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er en fremmed? Det er pålagt meg å forkynne deg et hårdt budskap. 
7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har opphøyet deg midt i blant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel. 
8 Jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, han som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne,
9 Men du har båret deg verre at enn alle de som har vært før deg. Du er gått av sted og har gjort deg andre guder og støpte bilder, og dermed har du vakt min harme. Du har kastet meg bak din rygg.
10 Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel. Jeg vil feie etter Jeroboams hus, som en feier vekk skitt, til det ikke er noe igjen.
11 Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære. Og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. For så har Herren talt.
12 Stå nå du opp og gå hjem! Så snart dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
16 Herren skal gi Israel i fiendens vold på grunn av de synder som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre. 

Vi lever i dag i nådens tid, og Gud sender ikke sin straff før nådetiden er slutt. Men hver den som viker av fra Herren og går sine egne veier mister Herrens beskyttelse. 

Jesus ønsker å frelse alle mennesker og føre dem til himmelen, men dersom de ikke velger Jesus går de fortapt. Du kan forsøke å redde deg selv, din familie, din omgangskrets, men dersom de ikke tar imot hjelpen står de uten beskyttelse. 

La meg si det på en enkel måte: Dersom du er falt ut fra et skip og jeg kaster en redningsvest ut til deg vil du drukne dersom du ikke tar imot tilbudet om redning, du forkaster nemlig den beskyttelsen for ditt liv som blir gitt deg. 

Vi behøver en Akia i dag. Vi behøver en som kan gi rett svar som er drevet fram av en profetisk ånd. Vi behøver ingen lykke profeter som åpner for avvik og synd. Bibelen taler om en endetid der falske profeter skal stå fram, og det er mange av dem rundt oss. La oss stå fast på Guds ord, for Den Hellige Ånd sanksjonerer bare det som Guds ord har talt. 

Be Jesus om at Ordet blir levende i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd slik at du kan skille mellom det ekte og uekte. Si ikke JA og AMEN til alt du hører, men gjør som de gjorde i Berøa. De gikk hjem og så om det hadde seg således som det var blitt dem forkynt. Dette er veien til menneskers redning i denne tiden.

Del siden her…

Av

Advarsel mot inspirasjon fra Babylon

Min hensikt med dette stykke er å vekke mennesker opp for den utglidning og avsporing som mer og mer får fotfeste innen kristen virksomhet. Det som skjer er påvirket av onde villfarende ånder som er beskrevet i Bibelen som meget aktive i endens tid. For å få med en nødvendig bakgrunn forsøker jeg å gjøre den så enkel og kort som mulig, men den vil trenge litt plass. Bakgrunnen er nemlig Babylon og det som oppsto der i forbindelse med Nimrod.

Alle som leser sin Bibel kjenner til navnet Nimrod. Det var mannen som bygde Babels tårn, og som fikk oppleve at Gud steg ned og ødela hans verk, og forvirret menneskenes tungemål.

Nimrod hadde en hustru som het Semiramis,  hun ble også mor til en gutt som het Tammus.  Semiramis ble tilbedt som «guds mor» og en «fruktbarhetsgudinne» fordi hun måtte være ekstremt fruktbar for å føde alle hedenske inkarnatiske guder som representerte Nimrod. Hvor Nimrod er «solguden», er Semiramis «månegudinnen». Hun ble tilbedt over hele verden ved hver av de titlene som er knyttet til Nimrods tilbedelse, i tillegg til mange titler som er unike for seg selv.
For eksempel, de respektive greske og romerske navnene som brukes til tilbedelse av Semiramis inkluderer: Afrodite og Venus, kjærlighetens gudinne, Artemis og Diana, gudinnen til jakt og fødsel, Athena og Minerva, gudinnen til håndverk, krig og visdom, Demeter og Ceres , gudinnen til voksende ting, Gaea og Terra, symbol på den fruktbare jorden, Hera og Juno, beskytteren av ekteskap og kvinner, som var søster og hustru til Zevs i gresk mytologi, og kona til Jupiter i romersk mytologi; Hestia og Vesta, gudinnen til ilden, pluss Rhea eller Ops, som var kone og søster til den greske gud Kronos.

Mor og Sønn tilbedelse
Semiramis ble opprinnelig innlemmet i den hedenske babylonske treenigheten som ånd eller frø av den guddommelige sønn i mors liv. Med tiden ble faren Nimrod imidlertid nesten oversett og tilbedt bare som den gudinkarnatiske sønnen i sin mors armer. Faderen ble med andre ord usynlig og ble ikke lenger tilbedt, mens moren med den gudinkarnatiske sønnen i sine armer ble den store gjenstand for tilbedelse. Tallrike babylonske monumenter viser gudinnenes mor Semiramis med sin sønn i armene. Denne tilbedelsen av mor og barn spredte seg gjennom den kjente verden, og ga forskjellige navn på de forskjellige språkene i verden. Gamle tyskere tilba jomfruen Hertha med barn i armene. Skandinaverne kalte henne Disa avbildet med barn. Den egyptiske moren og barnet ble tilbedt som Isis med spedbarnet Osiris eller Horus sittende på morens fang. I India ble mor og barn kalt Devaki og Krishna, og også Isi og Iswara som de er tilbedt til i dag. I Asia var de kjent som Cybele og Deoius; i hedensk Roma, som Fortuna og Jupiter-Puer, eller Jupiter, gutten; I Hellas, som Ceres, den store moren med baby ved hennes bryst, eller som Irene, gudinnen til fred, med gutten Plutus i armene hennes.

Og her skal du få litt historie om hvordan denne babylonske kulturen ble blandet inn med kristendom. Det skjedde gjennom det katolske systemet. Julius Cæsar ble  overhode for den romerske gren av den babylonske kulten i år 63 f. Kr. Andre menn fortsatte i hans fotspor. Men i år 367 e. Kr.  kom et overhode som het Gratian, og han  nektet denne kulten fordi han så at det var en avgudsdyrkelse. Så skjedde det at Damasus ble biskop i den kristne kirke i Rom i år 378 e. Kr.  Da ble babylonisme akseptert og innført i den kristne kirke.  Hedningetempel ble resstaurert, hedenske ritualer ble innført, helgener, relikvier, bekjennelse til prestene, tegn og kors, hedenske festivaler og helligdager. Litt etter litt ble den babylonske kulten en del av kristen tilbedelse.
Det som er alvorlig her er at dette systemet bærer med seg åndsmakter fra avgrunnen som etter hvert mer og mer har kommet inn og i dag preger mange kristne menigheter. Uten at mennesker har vært klar over det er de blitt gjenstand for demoner som har invadert menigheter og arbeider med sitt ødeleggende virke.

Det er viktig å se at kristendommen i vår tid er svært påvirket av dette systemet og østens mystikk. Dette drar med seg okkulte retninger, og en stilart blant de troende som mer og mer er preget av verden og de verdslige tendenser. New Age med sine mange retninger i forbindelse med bl.a. meditasjon, mantra etc. er med på å bringe okkultisme og påvirkning av onde ånder inn i de kristne  rekker.

Bildet av en mor med barn i sine armer var fast forankret i det hedenske sinnet. Når kristendommen dukket opp på scenen ble disse statuer og malerier bare omdøpt og tilbedt som jomfru Maria med sin gudinkarnatiske sønn Jesus. Således kom den hedenske moren og barnet inn i kristendommen som den romersk-katolske tilbedelse av Maria med spedbarnet Jesus.
Vi skal se på en fortelling hos profeten Daniel.

Daniel 5:1-4
1 Kong Belsasar* holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og drakk vin for deres øyne.
2 Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3 De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.

Av dette avsnittet forstår vi at respekten for den levende Gud ikke var tilstede. De arrangerte festligheter som rett og slett vanæret den levende Gud, og det ble som en bespottelse som kom under dom.
Vi skal i alle fall legge merke til èn ting: «Daniel var ikke med i dette selskapet».
Vår tid er fullt av religiøse foretak som i Guds øyne er motbydelige og avskrekkende. Storhetstanken, tittelbestrebelser,  personlig økonomisk vinning, respektløshet overfor de hellige ting. Til og med evangelister og Herrens tjenere som en gang tjente Gud av hele sitt hjerte er innkalt til kongens festligheter . De som var Guds salvede kar, satt istand for å tjene den levende Gud, er nå midt i Babylons festligheter. Der blir de vanhelliget  og benyttet til ting som er imot Guds plan og tanke.
Men midt i selskapet skjer det noe uventet. Festen blir avbrutt av en hånd som kommer til syne like over de redskap som var hentet fra templet i Jerusalem.

Daniel 5 – 5 osv.
Belsasar som var midt i en stemning og beruset av vinen, han fikk se en skrift som han ikke forsto. Mene, mene, tekel, ufarsin.

Her er en veldig hemmelighet. Verden og Guds fiender forstår ikke Herrens skrift eller røst. Det har vi flere bevis på i Bibelen. Det er derfor de behøver noen til å tolke den. Og du ser at det var helt umulig for uinnvidde mennesker å stå fram og tolke det som var skrevet.
I en slik situasjon er det bare to ting å velge mellom: La Guds ord bli der uten å bli forstått, eller hente noen som kan forstå seg på det som hører Guds ånd til. I denne situasjon var det Daniel som ble hentet.
Han hadde intet godt budskap å gi Belsasar. Han sto ikke fram og klappet Belsasar på skulderen og lovte ham den største vekkelse man noen gang hadde sett. Nei, han talte som Guds ord, og det ble en dom over Belsasar og hans rike. Alt gikk i oppløsning og Belsasar døde.
Hvordan skal vi forholde oss til alt vi ser i disse dager som ikke stemmer med Guds ord og som har gudfryktighetens skinn i seg mens kraften er totalt borte? Skal vi tie og si at alt er like bra? Skal vi begynne å diskutere og sloss med disse retningene? Skal vi la være å si dem sannheten?
Jeg tror svaret er veldig enkelt. Vi skal ikke akseptere all form for kristendom som like bra. Vi skal heller ikke sloss og diskutere med de som gjør urett. Vi skal forkynne sannheten og la det bli opp til enhver å lytte og å motta den.
Vi har ofte hørt uttrykket at Gud elsker ikke synden, men han elsker synderen. På samme måte har jeg tro for å si det i dette tilfellet. La oss elske menneskene som er bundet i alle disse former for avvik fra sannheten, men la oss hate frafallet, erstatningene og synden. La oss ha en forkynnelse som en klar basun i denne tiden.

Del siden her…

Av

Seiret Jesus på korset?

Seiret Jesus på korset? lest opp digitalt, følg med mens du hører på.

Enda et lærdomsvær 

I de siste årene er det kommet mange såkalte nye kristne retninger, også i vårt land. De fleste av disse bærer med seg merkelige avsporinger fra bibelsk tanke og lære. Dette pirrer nysgjerrigheten i mange mennesker, og folk som ikke engang kjenner Guds ord får skrivekløe for å gjøre seg til talsmenn for nye ting. Man forsøker nye veier for å prøve å få noen «sterkere» opplevelser. 

Dersom brødre og søstre hadde det samme edle sinn som de i Berøa, hadde de ikke så lett latt seg drive om av nye lærdomsvær. Da hadde de gått hjem og ransaket skriftene og avslørt det som var feil. Men i dag er ordet KJÆRLIGHET blitt ensbetydende med at man må akseptere alt som blir servert, og med dette mister man holdninger som er sunne og bibelske. 

Med dette som grunnlag vil jeg i denne artikkelen peke på en farlig lære som følger i de såkalte «herlighets teologers» spor. Det er læren som i USA kalles for JDS-læren. (Jesus Died Spiritually – Jesus døde åndelig). 

Seiret Jesus på korset? 

Dette spørsmålet har vel blant troende gjennom alle år vært helt uaktuelt, men i disse dager trekkes dette spørsmålet fram på en noe merkelig måte. Det er den retningen som man benevner med «herlighetsteologien» som preges av et syn som gjør at forsoningen og Jesu seier og soningsdød settes i et annet lys.
Nå er det jo slik at man må vurdere saken ut fra Guds ord når det gjelder forskjellige former for lære som man blir stilt ansikt til ansikt med, og får da først i korthet kikke litt på hva denne nye lære egentlig går ut på, og hvor den kommer fra. 

E. W. Kenyon 

heter mannen som først lanserte denne læren. Han var en amerikansk bibellærer og blir regnet som en av «herlighetsteologiens fedre». Han var ca. 81 år da han døde i 1948. Han gav ut en bok som heter THE WONDERFUL NAME OF JESUS, der han bringer fram denne læren som vi snart skal se litt nærmere på. 

Så er det Kenneth Hagin som i den siste tiden har kommet inn på det europeiske markedet med sine bøker. Han underviser i RHEMA BIBLE COLLEGE i Tulsa, Oklahoma. Han ble meget fasinert da han leste Kenyons ovennevnte bok, og fortsatte å kjøre fram den samme lære, og det gjorde han bl.a. ved å gi ut en bok som han kalte THE NAME OF JESUS.
I denne boken nevner han Kenyan 23 ganger, og har direkte sitat fra ham 29 ganger. 

Andre kjente forkynnere 

som i dag stiller seg åpne for denne lære er bl.a. Kenneth Copeland, og helt sjokkerende er det å se at Hagins bok blir hyllet av Oral Roberts, sammen med John Osteen og Frederick Price. Man vet jo ikke om dette er ensbetydende med at de godtar denne læren, men man skal være forsiktig med å hylde ting som fører nye tanker fram. Dersom man da ikke har vurdert tingene nøye etter Guds ord. 

Hva går denne nye læren ut på? 

Her er sitert et lite sammendrag av hovedlinjene i den nye læren
– til bedre forståelse av hva det hele egentlig gjelder: Jesus ble gjort til synd på korset da han gav seg selv til satan. Han tok på seg satans onde natur og ble da ett med anklagene. Nå var Jesus et fortapt menneske som ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Så døde han åndelig. Da han sa, Fader i dine hender overgir jeg min ånd, da overlot Faderen Jesu ånd til satan.

Jesus ble så ført ned i helvete der han ble plaget med syndelenker og sykdomsbånd. Mens satan som dirigent fikk hele helvetes kor av demoner til å synge: «Vi har vunnet, vi har beseiret Guds Sønn!»

Så ble det seiersfest i helvete, for satan trodde at han hadde beseiret Jesus. Men det han ikke visste var at da Jesus ble gjort til synd og tok på seg satans onde natur, opptrådte han som synderes stedfortreder. Det gjorde han ved å identifisere seg som forttapt med dem. Det var derfor han ble overgitt av Gud, fordi Gud ikke lenger var hans Fader. Satan var nå blitt hans herre. 

Jesus led forferdelig i helvete. Siden ble han plutselig rettferdiggjort. Den allmektige Gud reiste seg fra sin trone i himmelen og ropte: «Det er fullbrakt! Det er nok!» Og så ble Jesus født på ny og igjen levende i ånden. 

Helvete rystet. Jesus ristet av seg syndens og sykdommens lenker og gikk fram til satan, grep ham og kastet ham til marken. Deretter satte Jesus sin fot på ham og tok ifra ham nøklene til døden, dødsriket og graven. Dermed slo den Hellige Ånd opp helvetes porter og vekket Jesus opp fra de de døde.

Siden steg Jesus opp til Faderen og forkynte: «Jeg har betalt prisen og åpnet fengslet.» Det var et menneske som var født på ny som beseiret satan. Jesus er den førstefødte av de åndelige døde. Altså var det da Jesus ble gjort levende i avgrunnen som også den troende ble gjort levende. Menigheten begynte i avgrunnen, når Jesus ble født fra de døde som den «førstefødte av mange brødre»

Denne nye læren 

er det svært nødvendig å prøve på Guds eget ord!
Dette bør skje, og folk bør bli advart mot det som er feil. Det kan ofte sies at det er ting man ikke mener det samme om, og det får da bare ligge. Men dette er et så stort avvik fra den fundamentale bibelske læren om seier og forsoning at vi ikke kan sette oss ned med hendene i fanget uten å tale imot.

La oss derfor ta denne læren fra begynnelsen av og gå igjennom den, mens vi parallellfører den med Bibelen: 

Satan’s natur?! 

Vi vet at samholdet mellom dem som fører denne lære sprekker allerede når vi kommer inn på lærens grunnprinsipper. Dette, at Jesus hadde satans natur I er blitt en brekkstang iblant dem. Mens noen norske evangelister sier at de ikke tror at Jesus fikk satans natur I så sier andre, både norske og utenlandske, at det er helt avgjort at han fikk satans natur. Og at det er der noe av selve hemmeligheten ligger. 

Det er da mest naturlig for oss å gå til Kenneth Hagins bok «THE NAME OF JESUS», der han bl.a. skriver: «En fysisk død ville ikke fjernet våre synder. Hvorfor behøvde hans ånd å bli født på ny? Fordi den var fjernet fra Gud. Åndelig død betyr adskillelse fra Gud. Åndelig død betyr også å HA SATANS NATUR.»

Enkelte hevder 

at Hagin ikke lærer at Jesus hadde satans natur, men dette du her har lest skulle vel ikke kunne bety noe annet. I alle fall er det meget svakt av en bibellærer å uttrykke seg så uklart dersom meningen er noe annet. 

La det være helt klart at Jesus verken hadde synd i kjødet eller hadde satans natur.
Syndebyrden ble lagt PA ham, og ikke I ham. Dette er en vesentlig forskjell. Og om du studerer det Gamle Testamente med alle sine forbilledlige ofringer så finner du ingen steder at det er nevnt noe som helst om at noe av offeret skulle tilfalle djevelen.
Det er bare tale om Guds del og prestenes del av de gammeltestamentlige ofringene. Enkelte nevner beretningen om den store forsoningsdagen, men heller ikke der var det noen del av offeret som skulle gis til satan eller en ond ånd. Den levende bukken skulle sendes ut for å bevise LIVET.
Det var på samme måte som Jesus proklamerte sin seier da han forkynte for åndene i dødsriket etter sin legemlige død på Golgata. Den levende bukken er et forbilde på Jesu levende ånd som triumferte og forkynte seieren. Og den er også et bilde på Jesu legemlige oppstandelse. 

Hebreerne 4. 15:
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.

Hva slags død?! 

Dernest har vi påstanden om at Jesus måtte lide alt det vi skulle lide. Og de peker da på at det er tre forskjellige former for DØD. Det er legemlig død, åndens adskillelse fra legemet.
– Det er åndelig død, åndens adskillelse fra Gud.
– Og så er det evig død ( den annen død), som er åndens evige adskillelse fra Gud. 

Dersom Jesus skulle lide alt det vi skulle lide, da var det ikke nok verken med en fysisk eller en åndelig død. Da måtte han også oppleve en evig død, en evig adskillelse fra Gud. Dette vet man jo selvfølgelig ikke kunne skje. Og vi vet at Jesus har inntatt sin plass i himmelen i dag. 

Bibelen sier ingenting om

åndelig død i forbindelse med Jesu soningsdød, og dette alene skulle være nok til å avfeie den nye teori som fremholdes. 

Tanken på at Jesus skulle være nødt til å lide en åndelig død er å forkaste tanken om at JESU BLOD er nok for vår frelse. Det var blodet, den fysiske død av Jesus, som var nok for soning både for dine og mine synder. 

1 Johannes 1. 7: 
men dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 
Johannes åpenbaring 1. 5: 
Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod. 
2. Korinterne 13. 4 lyder: 
 … ble han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft.

Dette skriftstedet blir av enkelte JDS-lærere tolket som om at Jesus bar skrøpelighet I SIN ÅND på grunn av at våre synder var lagt på ham. Men det er helt klart at den skrøpelighet det her er tale om er den skrøpelighet han hadde i sitt legeme etter all mishandling, hån og spott. Hans ånd var like ren og triumferende. Skriftstedet taler om Jesus både som menneske og som Gud. 

Jesus smakte gudsforlattheten på samme måte som han tok våre sykdommer. Han led ikke selv av noen sykdom.
Ifølge Jesaja 53 ble han vel kjent med sykdom, men det var ikke sine egne sykdommer han følte, men våre. 

Jesus sier i 

Matteus 27. 46:
Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?

da var det vår gudsforlatthet han følte.
Det er vel verd å legge merke til at Bibelen ikke sier noe om at Jesus tok våre synder I sin ånd. Men det står at han bar dem PÅ sit legeme opp på treet.
(1 Peter 2. 24) – Salmenes bok 22. 25 taler klart om at Gud ikke foraktet eller avskydde Jesus da han ropte til ham. Salme 22 er en messiansk salme og forteller profetisk om det som skjedde på Golgata. Det var her Jesus kjempet ut, det var her han led dødens kvaler, det var her han kjente piner, og det var her han seiret. 

Jesus i dødsriket 

Når vi leser om Jesu opphold i dødsriket i tre dager så skal vi ta med oss skriftstedet fra 

Matteus 12. 40: 
For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.

Dette forteller klart og tydelig at det her er tale om Jesu legemes opphold i graven, og ikke hans ånds opphold i et pinens sted i avgrunnen. 

Man skal være klar over at «dødsriket» har flere avdelinger, og man kan ikke sette likhetstegn mellom «dødsriket» og «helvete».
Før Jesu soningsdød hadde ingen kommet inn til det Nye Testamentets Paradis. Det Gamle Testamente hadde også sit Paradis som Bibelen bl.a. kaller «Abrahams skjød».
La oss bare kort nevne fire deler av dødsriket i det Gamle Testamente: 

1) Stedet der legemet ligger: Graven. 

2) Det Gamle Testamentetes Paradis: «Abrahams skjød». 

3) De ugudeliges sted til dommens oppstandelse. 

4) Mørket. 

At Jesus gikk til helvete 

Læren om at Jesu ånd etter sin fysiske død ble ført ned til helvete for å bli ytterligere plaget av satan savner enhver støtte i Guds ord. Da Jesus i det siste øyeblikk av sitt jordiske liv sa: «Fader i dine hender overgir jeg min ånd» gikk han, straks etter å ha utåndet, i sin ånd rett inn i himmelen og bar sitt blod fram for Faderen. 

Hebreerne 9. 11-12: 
Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. 

Dette måtte skje med en gang etter at Jesus hadde utåndet. Jesu legeme var dødt, men Jesu ånd triumferte. Etter å ha presentert blodet for Faderen, og funnet en evig forløsning, dro så Jesus ned og bortførte de fanger som var i det Gamle Testamentes Paradis, eller i Abrahams skjød som Bibelen kaller dette stedet. Disse fanger var ikke i pine, men de kunne ikke flytte inn i det Nye Testamentes Paradis før Jesus hadde seiret på Golgata. Den ene av røverne på korset var allerede kommet til Abrahams skjød da Jesus kom dit for å føre dem alle over til Paradiset. Og det ord som Jesus hadde talt til røveren den siste dagen han levde gikk i oppfyllelse: 

Sannelig sier jeg deg, 

idag skal du være med meg i Paradis. (Luk. 23. 43)
Dette skriftsted er blant andre også med på å tilintetgjøre den nye teorien om Jesu pine i helvete i tre dager. Her må de benytte samme teorien som Jehovas vitner for å bortforklare virkeligheten. De sier at man har flyttet et komma i grunnteksten for å få den oversettelsen som vi har i dag. Men saken er bare den at grunnteksten ikke har noe komma å flytte. Jesus gikk ikke i sin ånd ned i dødsriket i svakhet og med nederlag, nei han gikk seirende dit ned. 

Vi tar med oss et par skriftsteder som fastslår Jesu seier på Golgata: 

Kolosserne 2. 14-15: 
 … og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.

De som vil hevde den nye læren søker også å forandre dette skriftstedet. De sier at grunntekstens siste del av vers 15 sier: «ved seg selv» og ikke «på korset».

Men la oss se på Jay P. Green, Sr. interlinear hvor det står: «triumferte over dem i det.» Og ordet DET peker her tilbake på KORSET i foregående vers. 

Efeserne. 2. 15-16:
  … for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

Jesu korsdød er nok 

Fysisk død er åndens adskillelse fra legemet: 

Jakob 2. 26:
 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er troen død uten gjerninger. 

Det var denne død Jesus måtte lide for å tilfredsstille Guds krav: 

Hebreerne 9. 22:
Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse.

Og dette Jesu blod var fra Jesu side nok til vår frelse: 

1 Johannes 1. 7:
… og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd.

Det siste Jesus sa på korset var:

 Lukas 23. 46:
Fader! i dine hender overgir jeg min ånd.

Det er jo helt klart hvem som tok imot Jesu ånd. Det var Faderen. Dessuten er det helt utenkelig at Faderen videre skulle overgi Jesu ånd til satan, og det finnes heller ingen skriftsteder som støtter den påstanden.
Og om Jesus alt skulle være åndelig død, hvordan kunne han da overgi sin ånd i Faderens hender?
Dette faller på sin egen urimelighet. 

Etter Golgata 

Jesus gjorde to ting i dødsriket: Han bortførte fanger, og han forkynte. 

1. Peter 3. 18-20:
For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet men ble levende i ånden, og i denne gikk han bort og preket for åndene som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige, den gang Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget, i hvilken noen få åtte sjeler – ble frelst ved vann, 

Her går det fram at Jesus ikke bare steg ned for å løse ut de som var i Abrahams skjød, men også for å preke for de ånder som var i varetekt, de gjenstridige fra Noahs dager. Disse var i en annen avdeling av dødsriket, og her gikk altså Jesus ned, ikke for å lide, men for å preke. Han var triumferende da han steg ned til dette stedet. 

Jeg tror mange av disse nye tolkninger kommer av at man ikke skiller mellom de fire forskjellige avdelinger som det Gamle Testamentes dødsrike besto av. 

Det er også en del av 1 Peter 3 som blir benyttet for å forsvare tanken om at Jesus var åndelig død. Vi leser at han bli levendegjort i ånden, og det går da vel ikke an å bli levendegjort i ånden uten først å være åndelig død? 

Svaret finnes i grunnteksten 

der det tydelig står at Jesus ble levendegjort VED, eller I KRAFT AV ånden. Det eneste man i denne sammenheng diskuterer er hvorvidt han ble levendegjort ved den Hellige Ånd eller i kraft av sin egen ånd. Men det er ingen tvil om at denne levendegjøring var Jesu LEGEMLIGE oppstandelse. 

Apostlenes gjerninger 2. 24:
 ...men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den.

Dette at han løste fra dødens VEER blir av de som framholder JDS-læren ment å bety at dette er tale om Jesu åndelige død og pine i avgrunnen etter sin legemlige død.
Men dette taler om Jesu legemes opphold i graven. Ordet veer er nemlig i dette tilfellet et gresk ord som ikke betyr SMERTE, men å være BUNDET: (Barnes notes side 385). 

Da Jesus oppsto fra de døde med et herliggjort legeme, da ble han født ut av verden. Han var den førstefødte blant de døde. 

Johannes åpenbaring 1. 5:
 ...og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blandt de døde og herren over kongene på jorden! …  

Mange døde hadde oppstått før 

både av de vi leser om i Det gamle Testamente og også i evangeliene, men ingen hadde stått opp med et herliggjort legeme.
De som var ført fra Abrahams skjød og til Det nye Testamentes Paradis hadde ingen herlighetslegeme, men deres ånder ble ført dit i påvente av en dag da også de skulle motta sitt herlighetslegeme, eller sin bolig fra himmelen som Bibelen også kaller det. 

Da Jesus sto opp fra de døde og gikk ut av graven møtte han Maria Magdalena og sa til henne:

 Johannes 20. 17:
Rør ikke ved meg, for jeg er ennu ikke faret opp til Faderen.

Dette betyr ikke at Jesu ånd enda ikke hadde vært inne i himmelen med blodet, men det betyr at Jesus ikke hadde vært oppe hos sin Fader og presentert seg selv med sitt herlighetslegeme.

Da hadde han ikke med seg mange døde som skulle opp til Paradiset, og heller ikke nå for han opp for å bli der. Nei han kom tilbake og viste seg for sine disipler, og de fikk kjenne på ham og se at det ikke var en ånd. 

Et annet klart skriftsted 

i denne forbindelse gjelder vår forvandling da vi skal rykkes opp for å møte Herren i luften, ikledd vårt herlighetslegeme.

 I Matteus19. 28 står det:
 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, …

Dette taler jo ikke om en gjenfødelse av deres ånd, men en gjenfødelse av deres legeme. Slik som de troende blir født inn i verden i et naturlig legeme, slik blir de også født ut av verden med et herlighetslegeme. 

Denne nye lære om forsoningen er et brudd på en av de mest grunnleggende ting i det evangeliske budskap. Det er også et indirekte budskap om at JESU BLOD IKKE VAR NOK. Og bare denne tanken vil få enhver sann kristen til å reagere. 

Det var ved sin legemlige død at Jesus gjorde djevelen til intet, han som hadde dødens velde. 

 Hebreerne 2. 14:
 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, 

Det var ved Jesu kjød at han avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, og på korset drepte fiendskapet. 

Efeserne 2. 14-16:
 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt KJØD avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. 

Jesu legemlige lidelse setter fri! 

1 Peter 4. 1: 
Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i KJØDET, er ferdig med synden. 

BLODET er vår forløsning.
Om du leser om Jesu blod i Bibelen, da peker det på Jesu legemlige død. Jesu legemlige død var nok fra Jesu side for vår frelse. Oppstandelsen fra de døde er Faderens stempel på at Jesus er Guds Sønn. 

Romerne 1. 4: 
.. . som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår herre. 
Hebreerne 10. 5: 
derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gaver ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg

– Dette skriftstedet fastslår klart at det var ved Jesu LEGEME at seieren skulle vinnes. Og det var ofringen av Jesu LEGEME som var det vel behagelig offer for Gud.

Hebreerne 10. 19-20:
 Da vi altså brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innviet oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans KJØD,

– Her er enda et bevis for at Jesu legemlige død var nok for din og min frelse. 

Hvem som helst? 

Ja, det spørres faktisk av disse JDS-lærere:
«Hvorfor kunne ikke hvem som helst annen dø denne legemlige død for oss?»
– Det er helt utrolig at et slikt spørsmål kan stilles!
– Jesus Guds Sønn ble verken tjener eller fattig da han ble hengt på korset slik som de lærer.
Nei han var en tjener fra den dag han villig gav avkall på himmelens herlighet og tok en tjeners skikkelse på seg og steg ned· og ble menneske. Han ble fattig den dag han gav avkall på himmelens herlighet. Gjennom hele sitt jordeliv var han en tjener for mennesker. Han var også fattig på jordisk gods mens han gikk her nede, det finnes det en mengde skriftsteder som slår fast.

Jesus, Guds sønn, var fullkommen og ren, skilt fra syndere, uten synd, lyteløs. Derfor var han den eneste som kunne dø og forsone en fortapt synder med Gud ved sitt blod som var hellig og rent. 

En «bisak» eller «fast føde»? 

Om vi i dag tar kontakt med noen av de forkynnere som fører denne nye læren, vil vi få til svar at det er jo ikke nødvendig å fokusere dette emnet, for det er ingen hovedsak. Jesus vant jo seier i alle fall, enten det skjedde på Golgata eller i helvete. Men de samme forkynnere går ut i sine prekener og sier at om du ikke får grepet denne nye åpenbaring, da får du ikke så mye av Herren som det du kunne fått. Og om du ikke godtar den nye læren, ja da tåler du ikke fast føde. 

Disse varianter, og deres usikkerhet om hvorvidt Jesus tok på seg satans natur, osv, fastslår bare at de ikke er grunnfestet i Guds ord når det gjelder disse teoriene. 

Seier og soningsstedet blir flyttet fra Golgata og ned til helvete. På denne måten blir ordet om korset faktisk en dårskap for dem. 

Jeg må advare mot dette lærdomsvær 

Den nye forsoningslæren er en vranglære. Den vil etter hvert skape store problemer for dem som hengir seg til den
Jeg vil med denne orientering oppfordre alle sanne bibeltroende brødre og søstre til å være våkne og ta avstand fra disse som fører en annen lære når det gjelder så grunnleggende ting som selve forsoningen og Jesu person. 

Det er med sorg i mitt hjerte at jeg stadig må minne om hvor viktig det er at man ikke blir ført vill. En nidkjærhet for Guds ord gjør at jeg ikke tør la være å advare de som drives med av disse merkelige bølger som på et eller flere viktige punkter viker av fra ordets grunnleggende sannhet. 

Ta imot dette som en påminnelse i kjærlighet om nødvendigheten av å være våken i tiden. Og om du alt har kommet inn under påvirkning av disse krefter som her er nevnt så ta standpunkt imot slike ting og bli i stedet en tjener for sannheten.

Del siden her…