Hva sier Bibelen

Ved omvendelsen får mennesker tildelt Guds rettferdighet, og tilhører Herren.
Vi tilhører oss ikke selv, vi er kjøpt med en pris.
1Kor 6:19-20
19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

Et liv overlatt til Gud og hans vilje.
Matt 26:39
Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

Den tomhet som oppstår når alt det gamle forsvinner, er et tomrom man ikke kan leve med. Vårt liv må være fylt av den Hellige Ånd.
Ef 5:18
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,

Livet må overgis til Ånden. Det er ikke nok at Ånden har sin residens i deg, men den må være din     «president» var det en evangelist som sa en gang.     Ånden må bli Herre i ditt liv.

Hver troende har Ånden.
Rom 8:16
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

Men det finnes flere opplevelser av Den Hellige Ånd:
Luk 11:13
Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

Her er det tale om bønn for å fylles av Ånden, og bli dominert av Ånden. Pinsefestens under forteller om en dåp med den Hellige Ånd og også om en fylde, en indre kraft til liv.

DEN HELLIGE ÅND OG DEN TROENDE:
Disiplene ventet i Jerusalem på den Hellige Ånd.
Luk 24:49
Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

Dette var oppfyllelsen av løftet:
Apg 2:4
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.

Hver troende har ved omvendelsen fått Ånden til pant i sitt hjerte, men det er også viktig at Ånden får kontroll over hver troende sjel.
Selv om den troende er døpt med den Hellige Ånd, er det fortsatt mulighet for at vedkommendes egen vilje kan kontrollere og styre. Det er alltid en oppmaning om å være overgitt til den Hellige Ånds liv og veiledning.

Å BLI FYLT MED ÅNDEN ER ET PÅBUD:
En kontrast mellom å være fylt av vin, eller av     Ånden.
Ef 5:18
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,

Vi tar et bilde av Nilen, og ser på den. Egypt har Nilen hele tiden, men hvert år venter egypterne på at Nilen skal gå over sine bredder. Da blir det annerledes. Da blir Egypt fornyet, og landet blir     fruktbart.
Den greske teksten har et ord som betegner at man fortsatt skal bli fylt, være fylt. En konstant situasjon.
Joh 7:38-39
38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.
Peter ble fylt med den Hellige Ånd i Apg.2:4. Han ble fylt igjen i 4:8 og i 4:31.
Hver dag trenger vi en fylde av den Hellige Ånd, eller vi trenger å leve fylt av den Hellige Ånd, om du heller vil si det slik.

ALLE TRENGER ÅNDENS FYLDE:
Fylden er en individuell velsignelse, og den må mottas individuelt. Den Hellige Ånd kan ikke opplyse vårt sinn, varme vårt åndsliv, inspirere oss til å vandre Guds veier før vi er overlatt til ham.

MENIGHETEN TRENGER AT HVER BROR OG SØSTER ER ÅNDSFYLT:
Det å være døpt med den Hellige Ånd er ikke ensbetydende med å være fylt av Ånden. Når det står i 1.Kor.14:22 at tungene er et tegn for de vantro, da betyr dette at de vantro forstår at det finnes en kraft i evangeliet som kan forvandle menneskers liv,
Om   mennesker   ikke   lever   et   åndsfylt   liv   vil   dette   forårsake   stridigheter, bakvaskelser, sjalusi og også skandaler.
Det er nødvendig at alle lever fylt av Ånden.

VERDEN FORVENTER AT DE TROENDE SKAL VÆRE ÅNDSFYLTE:
Den kristnes vandring har 2 mål den rettes mot: Den er for Gud, og den er for menneskene omkring oss.
Verden forlanger faktisk at en kristen skal være helt perfekt. Vi kan ikke tekkes verdens mennesker i alt de forlanger av de troende, fordi de har en feil målestokk og en feil bakgrunn for sin vurdering. Likevel ser de vår ferd, og vi er brev som er kjent og lest av alle.
Åndsfylte kristne lever korsfestet og oppreist med Kristus, slik at mennesker gjennom dem kan vinnes for Jesus.

HVORDAN FÅ DENNE FYLDE AV DEN HELLIGE ÅND?
Omvendelse og dåp:
Apg 2:38
Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
Fordi vi er Guds barn .
Gal 4:6
Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!

Fordi det er vårt ønske og vår lengsel.
Joh 7:37-39
37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.

Jes 44:3
For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt.

Fordi vi tror.
Joh 7:39
Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.

Gal 3:13-14
13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
14 Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Fordi vi er lydige.
Apg 5:32
Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.

Fordi vi venter, og ikke regner med oss selv.
Luk 24:49
Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

Apg 1:4
Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg.

Fordi vi ber om det.
Luk 11:13
Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

Fordi Guds løfter står fast.
Joh 1:12
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Luk 11:9-10
9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
10 For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.

RESULTATET AV Å VÆRE FYLT:
Kraft til å vitne.
Apg 1:8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Kraft til et seirende kristenliv.
Apg 20:22-24
22 Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der.
23 Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.

Vi får oppleve en herliggjort Jesus.
Fylden av den Hellige Ånd skaper en åndelig kapasitet. Vi blir brukbare i den tjeneste Herren kaller oss til.
Joh 16:14
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.

KONKLUSJON:
Vi er ikke kilden, men har kilden. Vi er kanalen, eller karet som kan brukes.
En kilde.
Joh 4:14
Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

Strømmer av levende vann.
Joh 7:38
Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.

Som en eiendom som fortrenger plassen og lysten til  å eie alt det som verden har.
Ef 5:18
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.

Min bønn er at dette kapitlet skal bli til  hjelp for mennesker som har lengtet etter å gripe de verdifulle opplevelser som gis gjennom Den Hellige Ånd.

Undervisningen om Den Hellige Ånd er meget viktig, og i de siste årene har det da også vært forkynt mye om dette. Forkynnere innenfor alle forskjellige samfunn har brakt dette emnet på bane.
Det underlige er imidlertid at forkynnere som før har vært negative til Åndens ytringer, og også motstandere av et full-evangelisk budskap, nå plutselig begynner å undervise i disse ting som om de var fullkomne spesialister på området. På grunn av at dette er skjedd, er det kommet en mengde merkelige forkynnelser og undervisning når det gjelder nettopp dette med Den Hellige Ånd.
– Hver forsamling forsøker å få alt til å passe inn i sitt eget program, skikk og lære. Men Den Hellige Ånd kommer ikke som noe man kan putte inn og benytte som et reklameobjekt i en virksomhet.

Den Hellige Ånd kommer som en talsmann, som veileder til hele sannheten, og dermed er det mange som får problemer med å kunne godta de ekte Åndens manifestasjoner inn i sitt gamle mønster. Svært ofte forsøker man å få Den Hellige Ånd til å være med å stadfeste sine egne påfunn og måter å drive virksomhet på, men det blir bare kunstig og mekanisk. De som vet hva Den Hellige Ånds ytringer er, og som ved Guds nåde har fått kjenne Åndens stemme når det gjelder den bibelske sannhet, vil aldri slå seg til ro med noe mindre enn en virksomhet der Den Hellige Ånd får virke etter Bibelens mønster. Uten hindringer av noe slag.

På grunnlag av det som er nevnt her i innledningen råder det stor uvitenhet og mange forskjellige teorier om det som har med Den Hellige Ånd å gjøre.
Vi skal først se på noen forskjellige begrep som Bibelen benytter i forbindelse med Åndens meddelelse og kontakt med den troende.

Døpt med Den Hellige Ånd

Forskjellige begrep
Dåp betyr jo å dyppe under eller begravelse. Altså skulle da en dåp med Den Hellige Ånd bety å bli nedsenket i Den Hellige Ånd, eller omsluttet av Den Hellige Ånds kraft.
Vi benytter ofte begrepet Åndens dåp. Vi mener ikke med dette at det er Den Hellige Ånd som døper, men at man blir døpt med Den Hellige Ånd, eller i Den Hellige Ånd. – På samme måte som vi taler om vanndåp, det er jo ikke vannet som døper, men man blir døpt med, eller i vann.
Noen hevder at begrepet dåp i Den Hellige Ånd ikke er bibelsk riktig begrep, men jeg vil her trekke fram noen skriftsteder angående dette.
Døperen Johannes sier i
Matt 3:11
Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.
Mark 1:8
Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.
Luk 3:16
Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Jesus sier
Apg 1:5
For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

Vi leser også hva Paulus sier.
Apg 11:16
Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd
Å bli døpt med vann er en handling fra vår side.
Å bli døpt med Den Hellige Ånd er en handling fra Guds side.

Fylt med Ånden

Dette uttrykket blir i Bibelen benyttet mange ganger, og vi tar med oss noen av dem:
Det blir sagt om døperen Johannes
Luk 1:15
For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv.
Det er skrevet om Sakarias:
Luk 1:67
Og hans far, Sakarias, ble fylt av Den Hellige Ånd, han talte profetisk og sa:«Og hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa…..»

Det er skrevet om alle som var samlet på samme sted på pinsefestens dag.
Apg 2:4
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.
Det står om Peter:
Apg 4:8
Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste!«Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste.»

Etter et bønnemøte hvor disiplene hadde bedt om frimodighet kan vi lese
Apg 4:31
Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet

Ananias profeterte om Paulus:
Apg 9:17
Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd

Paulus ble fylt med Den Hellige Ånd
Apg 13:8-9
8 Men Elymas, trollmannen – for det betyr navnet hans – stod dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.
9 Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd. Og han sa:

Etter forfølgelse og motstand leser vi
Apg 13:50-52
Men jødene fikk hisset opp de fornemme kvinner som holdt seg til jødenes tro, og de fremste menn i byen, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine områder.
51 De ristet da støvet av sine føtter mot dem og drog til Ikonium.
52 Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.

Vi kan også ta for oss et skriftsted fra GT og se hvordan Herrens herlighet fylte tabernaklet i
2M 40:34-36
34 Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35 Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36 Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt Israels barn opp. Slik gjorde de på alle sine ferder.

På samme måte blir da også vi fylt med Den Hellige Ånd og innvidd til å være hans helligdom.
– På samme måte kunne også lampene i lysestaken skinne når oljen fylte dem.
3M 24:2
Byd Israels barn at de skal la deg få ren olje av knust oliven til lysestaken, så lampene kan settes opp til enhver tid.

Du kan også lese om en lysestake hos profeten Sakarias.
Her beskrives både lysestaken, lampene, oljekarene og rørene som oljen flyter gjennom.
Sak 4:2-3+6
2 Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennom av gull. På toppen har den et oljekar, og den har sju lamper med sju rør til hver av lampene som er på den.
3 Og to oljetrær står ved siden av den, ett på høyre og ett på venstre side av oljekaret.
6 Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

Det å bli døpt med Den Hellige Ånd er selve gjennombruddet for Den Hellige Ånd i et menneskes liv.
Deretter taler Bibelen om å bli fylt av Den Hellige Ånd, som nye erfaringer som kan oppleves gang på gang i en troendes liv.
Ef 5:18
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,

Salvet av Ånden

Først vil jeg ta fram fra NT noen av de steder hvor dette begrepet (salvet av Ånden) er benyttet. Vi leser hva Jesus vitnet om seg selv:
Luk 4:18
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,

Peter gav sitt vitnesbyrd om Jesus:
Apg 10:36-38
36 Det ord som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre –
37 det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåp som Johannes forkynte –
38 og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.

Paulus taler om seg selv og sine medarbeidere:
2Kor 1:21
Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud.
Og Johannes skriver i sitt brev om at salvelsen underviser mennesker i sin tjeneste for Gud:
1Joh 2:20
Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt.
1Joh 2:27
Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere.

I GT leser vi om at mennesker ble salvet inn i de forskjellige tjenester.
2M 30:22-30
22 Og Herren talte til Moses og sa:
23 Ta krydder av fineste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydderkanel halvparten så mye, to hundre og femti sekel, og av krydderkalmus to hundre og femti sekel,
24 og av kassia fem hundre sekel etter helligdommens vekt, og en hin olivenolje.
25 Av det skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salve. Det skal være en hellig salvingsolje.
26 Med den skal du salve sammenkomstens telt og vitnesbyrdets ark
27 og bordet med alt som hører til det, og lysestaken med alt det som hører til den, og røkofferalteret
28 og brennofferalteret med alt som hører til, og karet med sitt fotstykke.
29 Og du skal hellige dem, så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, skal være hellig.
30 Du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene meg som prester.

Det var tre tjenester i GT som man måtte salves inn i

Den prestelige tjenesten
2M 40:13-15
13 Og du skal kle Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest.
14 Hans sønner skal du også føre fram og kle dem i underkjortlene.
15 Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt.

Den kongelige tjenesten
1Sam 10:1
1 Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv.
1Sam 16:1
1 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå av sted! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har utsett meg en av hans sønner til å være konge.

1Sam 16:13
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama.

Den profetiske tjenesten
1Kong 19:15-16
15 Da sa Herren til ham: Gå tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus. Gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!
16 Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
Når det gjelder Jesus så vet vi at han innehar alle disse tre tjenester. Han var en salvet profet, en salvet prest og en salvet konge. – Og vi tar med oss tre skriftsteder fra NT hvor Jesus kalles for Guds salvede.

Det står om Simeon:
Luk 2:26
Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. (Messias betyr Den Salvede)

Da den syvende engel blåste, hørte Johannes høye røster i himmelen rope disse ord:
Åp 11:15
Og den sjuende engel blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.

Johannes hørte en høy røst i himmelen enda en gang:
Åp 12:10
Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.

Å være salvet til en tjeneste betyr at man har hjertets opplyste øyne, og ser inn i Guds hemmeligheter. Salvelsen underviser også i hvordan man løser problemer. Ulærde mennesker får ved salvelsen en guddommelig innsikt, en åpenbaring. Salvelse er en absolutt nødvendig ting dersom man skal kunne tjene Herren og ha oppgaver der man skal være med å undervise og veilede andre mennesker.

Den Hellige Ånd som innsegl
Vi er nå inne på enda et begrep, og vi skal ta med oss fire skriftsteder fra NT.
Joh6:27                                                                                                            Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.

2Kor 1:22
Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

Ef 1:13
I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt,

Ef 4:30
Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.

Før et slikt innsegl settes på, så er man Guds eiendom. Det er skjedd en fullstendig forvandling før innseglet settes på. Dette innseglet skal bevare mennesker fra kjødelig begjær, fra Satans listige angrep, forskjellige ting som lokker og drar i verden.

Døpt med Den Hellige Ånd i gjenfødelsen?

Det må være et visst grunnlag til stede før denne opplevelse kan mottas. Grunnlaget er en gjenfødelse og en naturlig følge av en full overgivelse til Herren, som også medfører at man lar seg døpe i vann.
Joh 14:17
sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Joh 14:21
Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.

Når det gjelder Jesu disipler så var de troende før de opplevde kraften på pinsedag.
Vi leser også i Ap.gj. at mennesker var troende før de fikk denne opplevelsen.
Apg 8:12
Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.

Apg 8:14-17
14 Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15 De kom dit ned og bad for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd.
16 For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.
17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
Og ca 27 år etter pinsedag som er omtalt i Ap.gj. 2, skjer dette:
Apg 19:1-6
1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler,
2 og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.
3 Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp.
4 Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.
5 Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

Vi finner at grunnlaget for å oppleve en dåp i Den Hellige Ånd, er at man tar imot Guds ord om syndenes forlatelse.

Det øyeblikk man er helt åpen for å gå Guds vei, kan opplevelsen bli din. Og vi leser at om mennesker blir døpt med Den Hellige Ånd før de er døpt i vann, da skal de bydes å la seg døpe i vann. Jeg tar med en bibelberetning fra Ap.gj. som skjedde ca 12 år etter at apostlene hadde opplevd det vi leste om i kapittel 2.
Peter hadde på en mirakuløs måte kommet i kontakt med en hedensk høvedsmann, Kornelius. Peter hadde forkynt evangeliet for ham om Jesus, og vi ser her hvordan det går da Peter i sin tale kommer inn på syndenes forlatelse:
Apg 10:43-48
43 Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.
44 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.
45 Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene,
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
47 Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?
48 Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli hos dem noen dager.

Den Hellige Ånd er en person

Når vi leser i Bibelen om Den Hellige Ånd, så finner vi tydelig at det er en person vi har med å gjøre. Det er mere enn en atmosfære eller en luftning. Det er mere enn en kraft eller en makt.
Det eneste stedet du kan lese om at Den hellige Ånd åpenbarte seg i et legeme var da Jesus ble døpt, og da kom han i en dues skikkelse.
Matt 3:16                                                                                      
Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.
Videre kan vi lese hva Markus skriver om dette:
Mark 1:10
Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due.
Joh 1:32
Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham.

Vi leser ellers om Den Hellige Ånd som er en person med personlige egenskaper.
Han kommer altså og fyller oss, og når dette skjer blir vi et tempel for Den Hellige Ånd:
1Kor 3:16
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

1Kor 6:19
Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
Og ved å framstille vårt legeme som et offer for Gud overgir vi oss så til Åndens virkning igjennom oss, slik det står i
Rom 12:1                                                        
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.
Så ved å bli fylt av Den Hellige Ånd stiller du ditt legeme til disposisjon for Ånden.

Hvordan oppnå en dåp med Den Hellige Ånd?

Det er nok et spørsmål som mange har gått med i årevis. Det hender ofte at man låser seg fast i tankebaner om hvordan alt skal skje når det gjelder denne opplevelsen. Mange er opptatt med dette å motta tungene som et tegn på at de har mottatt denne opplevelsen.
– Tungene er likevel bare et tegn, men det er kraften som er selve opplevelsen. Tungene blir da et utslag av den kraft som du mottar.

Jeg vil nevne syv ting som er meget nødvendig når du søker å bli døpt med Den Hellige Ånd:

1) Glede, som er grunnet på at Jesus lever.                        
Luk 24:52                                                       
Og de falt ned og tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.                        

2) Tro, på at Guds løfter aldri svikter.                      
Luk 11:11-13                                                    
11 Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken?                                                     
12 Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
13 Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

3) Forventning, uten mismot.
(Det betyr ikke at du må vente.)                                                                                  
Luk 24:53                                                       
Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Mark 11:24                                                                                     
Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.
(Da blir det å begynne å takke for opplevelsen før den er åpenbart.)

4) Lydighet, dette er å gjøre som Jesus har sagt.
Vi  leser i                                                                                                                                                     
Apg 1:4-5                                                                                     
4 Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg.
5 For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.
Apg 1:13a
Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til.

5) Takknemlighet, for det som Jesus hadde gjort for  dem.
De var ikke deprimerte for noe de enda ikke   hadde grepet.

6) Samhold, i enhet i bønn til Herren
Apg 1:14a
Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen

7) Utholdenhet, idet de dag etter dag kom sammen   uten å bli trette.
Apg 2:1
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted

Tunger som tegn på en dåp med Den Hellige Ånd

Uansett hva man sier og hva man vil innvende mot dette, så vil jeg be deg som enda ikke har denne opplevelsen: Gi deg ikke før du har den! – Gi deg ikke før du har opplevd å tale med tunger. – Det gjorde de på pinsedagen.                   
Apg 2:4                                                         
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.
Vi leser at det gjorde de også i Kornelius´hus: 
Apg 10:44-46                                                    
44 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.                                                 45 Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene,
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

Det gjorde de i Efesus.
Ap.gj. 19,6: «og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.»

At det var en synlig manifestasjon å bli døpt med Den hellige Ånd kan vi lese i
Apg 8:14-18
14 Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15 De kom dit ned og bad for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd.
16 For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.
17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
Pinseunderet

Når vi leser i Ap.gj. 2, finner vi at da Den Hellige Ånd kom, gjorde han tre ting:
1)  Fylte huset
Apg 2:2
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt

2)  Kom over de troende
Apg 2:3
Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

3) Kom inn for å bli i dem
Apg 2:4
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.
Og det var tre naturlige, menneskelige, sanser som registrerte dette underet som skjedde:
1)  Følelse, et fremfarende veldig vær
2)  Synet, tunger av ild
3)  Hørselen, tungetale
Gjennom opplevelsen av dåpen med Den Hellige Ånd blir du ikledd en kraft. – Man stiller seg i dette øyeblikk helt åpen for Den Hellige Ånd og taler de ord som Den Hellige Ånd gir å tale. Det er du som taler med tunger, men det er den Hellige Ånd som styrer det du sier.

Bilder på Den Hellige Ånd

og betydningen av disse
Vann:
Joh 7:38-39.
Jes 44:3-4: gir liv
Joh 7:37-38: i strømmer
Ild:
Matt 3:11
Ap.gj 2:3-4
Jes 4:4-5: rensende
Mal 3:2-3: rensende
2 Mos 13:21: lysende
Salme 78:14 lysende
1 Kor 2:10 ransakende
Vind:
Joh 3:8
1 Kor 12:11: Ånden utdeler til hvem han vil
Ap.gj 2:2: veldig
Esek 37:9-10+14: gjenoppliver
Olje:
Hebr 1:9 gleder
Jes 61:3: gleder
2 Joh 2:20+27: opplyser
2 Mos 29:7: salver
Jes 61:1: salver til tjeneste
Regn og dugg:
Hos 6:3: gjør fruktbar
Hos 14:6: gjør fruktbar
Duen:
Matt 3:16: ren, vàr, edel
En røst:
Matt 10:20: taler
Joh 16:13: veileder
Hebr 3:7+11: advarer
Pant og segl:
Joh 6:27
2 Kor 1:22
Ef 1:13-14
Ef 1:22
Ef 4:30

Den Hellige Ånds oppgaver

Skaper liv og gir liv: Job 33:4:
Kaller og sender ut tjenere: Ap gj.13 + 20,28:
Virker utbredelse av evangeliet: Ap.gj. 8:29. 10:19-20.  16:6-7.
Lærer hva som skal tales: 1 Kor 2:13
Taler i og ved profetene: Ap.gj. 1:16. 1 Pet 1:11. 2 Pet 1:21.
Overbeviser: Joh 16:13
Hjelper: Ap.gj. 9:31. Rom 8:26.
Veileder: Joh 16:13
Helliggjør: Rom 15:16. 1 Kor 6:11. Gal 5:22.
Vitner om Kristus: Joh 15:26.
Herliggjør Kristus: Jor 16:14.
Ransaker alle ting: 1 Kor 2:10-11.
Blir hos den som tror: Joh 14:17.

Liv og tjeneste
Rom 5:5
Guds kjærlighet er utøst ivåre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.

Med en dues enfoldighet og renhet, og med en ild fra himmelen, virker Den Hellige Ånd i våre hjerter. Han maner oss til liv og tjeneste, til full overgivelse i arbeidet for å vinne sjeler for himmelen. Det er Guds kjærlighet som driver verket gjennom oss. Han gav sin Sønn forat vi skulle bli frelst, og på grunn av hans kjærlighet elsker også vi. Vi elsker fordi han elsket oss først.

Hemmeligheten med å holde ut i tjenesten er at han har gitt den Hellige Ånd i våre hjerter!

Ordet menighet forekommer både i det Gamle Testamente og i det Nye Testamente. Når det gjelder Det Gamle Testamente er det Israels folk det tales om når det gjelder menigheten. Men i det Nye Testamente tales det om en menighet der både jøder og hedninger er innesluttet. Jesu soningsdød på Golgata for hele verden, åpnet veien for den nytestamentlige menighet.
Menigheten er et meget interessant og viktig emne å studere, og svært mange har en feil oppfatning av det som Bibelen omtaler som Guds menighet.
Vi tar en enkel innføring i hva den nytestamentlige menigheten er, hvem den består av og hvilke muligheter som finnes i Guds menighet.
Før vi går inn på hva menigheten er, bør vi fastslå at den ikke er identisk med et bygg som kalles kirke eller menighetshus. Menigheten består ikke av døde materialer, men av noe som lever.
Menigheten er Guds tilbud og mulighet for en fortapt verden som behøver Guds nåde.
Jeg ber om at du er åpen for Guds ord når vi går inn i Bibelens skrifter og leser om menigheten.

Hva betyr ordet menighet?
Ekklesia (gr.) betyr de utkalte og er oversatt med menigheten eller forsamlingen. Det er i grunnen et hedensk uttrykk og betydde en lovlig samling i en fri gresk by, av alle som har rett til å drive transaksjoner med offentlig forretning eller saker. Denne rett hadde Paulus som romersk borger, og den romerske kapteinen verdsatte en slik rett meget høyt.
Det er bare to steder i evangeliene som ordet ekklesia blir brukt, og begge skriftstedene finnes i Matteusevangeliet:
Matt 16:18
Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Matt 18:17
Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!

Det er vel verd å legge merke til at Matteusevangeliet er skrevet til jødene og beskriver Jesus som konge. Det ser ut til at det derfor er lagt stor vekt på at de trenger å forstå at en ny tid er kommet, der menigheten ikke bare består av jøder, slik som i Det Gamle Testamente, men nå skal bli en samling av alle som lar seg kalle ut fra Satans garn og som vender seg til Jesus. Det er ikke lenger forskjell på jøde og hedning.
Av disse to skriftsteder ser vi at menigheten ikke tilhører mennesker og er således ikke en menneskelig konstruert og organisert virksomhet, men det er Herrens menighet. I den grad det kan se ut som den lokale menighet er organisert, er det i tilfelle en organisasjon av åndelig karakter:
Ef 2:19-20
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.

Samtidig ser vi også at Gud har lagt ned en stor myndighet i den menighet som hører ham til. Respekten for menigheten er dermed det første vi skal merke oss. Respekten for menigheten er ofte borte, og det kan ha to årsaker.
1: Man vil forsøke å gjøre som man selv vil, uten å rette seg etter Guds ord.
2: Det som bærer navn av å være en menighet har ingen bibelsk struktur lenger og fungerer bare som en vanlig klubbvirksomhet.

Menigheten forutsagt i Det Gamle Testamente
Profetene hadde forutsagt at Jesus på denne måte skulle kalle sammen det folk som skulle være menigheten i nådens tid. Han skulle sette menigheten i stand, han skulle samle de tapte får og etter sin oppstandelse også føre dem fram som ikke hørte til ”denne sti”.
Apg 15:15-18
15 Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet:
16 Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den,
17 for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette
18 som han har visst fra evighet av.

Skriftstedet har en dobbeltoppfyllelse, men ble benyttet av apostlene under det store apostelmøtet som omtales i dette kapitlet. Mange hedninger hadde kommet til troen på Jesus, og det skulle nå besluttes hvordan disse skulle behandles og respekteres i det som var blitt Herrens menighet.

Hvordan ble menigheten et faktum?
Dette spørsmålet kan besvares ganske enkelt. Det er Herrens menighet, men den består av mennesker som lar seg kalle ut av synden og Satans garn. Den ble et faktum ved evangeliets forkynnelse.
Matt 4:17
Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!

Han så i begynnelsen at det ville bli en menighet av de få som begynte:
Matt 16:18
på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Den nytestamentlige menighet har sitt utspring fra det verk som Jesus gjorde på Golgata. Menigheten skulle innbefatte både jøder og hedninger. Ut fra Jesu side rant blodet og vannet. Ånden, vannet og blodet gir vitnesbyrd om den nytestamentlige frelse som vi som troende er satt inn i:

1Joh 5:7-8
7 For de er tre som vitner:
8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.

Pinsefestens dag kom som et veldig vær, og innviet den nytestamentlige menigheten. 3000 sjeler ble frelst og lagt til menigheten, som etter dette skriftsted å dømme alt eksisterte:
Apg 2:36-38+41
36 Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
38 Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

Guds plan er at menigheten skal være vår åndelige familie der vi har Åndens samfunn med Faderen og Sønnen og alle de hellige:
Matt 12:49-50
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

Jesus visste at han var Faderens tjener og skulle forløse både jøder og hedninger:
Jes 42:1
Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.

Jes 45:22
Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 49:6
han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.

Jesus forutsa templets ødeleggelse:
Matt 24:2b
Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.

Jesus la hjørnesteinen til et nytt tempel:
Matt 21:42
Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne.

Vi kan se hvordan det nye tempel, menigheten, bygges opp og utgjør Jesu legeme på jorden:
Ef 2:19-22
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Ytre tegn på indre standpunkt
Slik som påskemålidet hadde blitt spist til minne om utgangen av Egypt, ble nå et nytt måltid innstiftet:
Matt 26:26-28
26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

Han innsatte dåpen som et ytre tegn på et standpunkt gjort av mennesker som lot seg frelse og legge til menigheten. Dåpen hører med i frelsen som vår del av pakten:
Matt 28:18-20
18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Mark 16:16
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Menigheten i funksjon er det ekklesia som har latt seg frelse, blitt døpt i vann og er åpen for forkynnelse som skaper Åndens liv og ytringer. Menigheten elsker Åndens åpenbaring gjennom de tjenester og gaver som Gud har satt i menigheten.

Den universale og den lokale menighet
Den universale menighet som helhet består av alle folk og tunger, av menn og kvinner og av alle hudfarger. Den består av alle som er kommet til troen, har omvendt seg, blitt født på nytt, blitt døpt i vann og som stadig søker å leve nær Jesus og oppleve mer av ham:
Apg 2:41
De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

Apg 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Det er altså Herren som legger til menigheten, og det er de som er innskrevet i de himmelske bøker som tilhører menigheten.
Mange har ingen spesiell tilknytning til den lokale menighet, men tilhører selvfølgelig likevel den universale menigheten. Men så sant det finnes en bibelsk menighet i lokalsamfunnet er det viktig å tilhøre den. I den lokale menighet utvikles Åndens samfunn på en fin måte, og det at man står sammen om et fulltonig budskap skaper åndelig slagkraft i lokalmiljøet:
Apg 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Heb 10:24-25
24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25 og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.

På grunn av synd eller vranglære mister mange sin tilhørighet til menigheten, og det hjelper da ikke om man har en tilhørighet i en lokal forsamling. Det er Herren som har protokollen.
Mange velger å ordne den lokale forsamling med protokoll og medlemskort, selv om ikke dette mønster er beskrevet i Bibelen. Hovedsaken er at vi respekterer menigheten for hva den er, nemlig de som Herren har lagt til og som har sitt navn innskrevet i Livets bok i himmelen. Menigheten er nemlig et Åndens samfunn, og kan ikke erstattes med noen form for menneskelig ordning. Det hjelper ikke om noen ”skriver seg inn” i menigheten dersom Herren ikke kjenner navnet. Og det gjelder heller ikke om noen skulle stryke ut et navn av menighetsprotokollen dersom ikke Herren har strøket navnet i Livets bok.

Menigheten og staten
Menigheten er ingen organisasjon, men en organisme. Om man skal benytte ordet organisasjon, da er den organisert fra Guds side og ikke ved menneskelig tanke. Den er født fram ved Guds ord og ved Den Hellige Ånd. Den fungerer uten avhengighetsforhold til staten som mer og mer mister respekten for Guds ord. Politikk og kristendom er to forskjellige ting, således også staten og menigheten.
Menigheten må fungere som den gjorde fra begynnelsen av. Da apostlene ble stilt til regnskap av datidens politiske ledere (som var religiøse) og ble dømt for hvordan de drev sin virksomhet, hva de sa og hva de gjorde, da var menigheten ikke ansvarlig for å la seg tilrettevise av disse overhoder. Da apostlene ble stilt fram for Rådet og da de forbød dem helt å tale eller å lære i Jesu navn, svarte Peter og Johannes:
Apg 4:19-20
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
20 For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

I neste kapittel finner vi at apostlene ikke hadde gitt etter for Rådets forbud, og de ble igjen kalt inn. Ypperstepresten sa at han hadde gitt dem streng befaling om ikke å lære i Jesu navn. Da svarte Peter og apostlene:
Apg 5:29
En skal lyde Gud mer enn mennesker!

Innsettelse av tjenester i menigheten
Det er noe vi kan kalle for pilarer i menigheten. Det som er med å bære menigheten og gjøre at den fungerer som den skal:
1Kor 12:28
Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.

Vi ser at det var Gud som satte dette i menigheten. Det er ikke tale om demokratiske valg av mennesker i disse tjenester, men Gud setter inn.
Heller ikke eldstebrødre ble satt inn ved valg i menigheten, men av apostlene. Vi tror fortsatt at Bibelens mønster er rett.
Paulus hadde dratt sammen med Barnabas til Derbe. Deretter står det:
Apg 14:21-23
21 De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
23 Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overgav de dem til Herren, som de var kommet til tro på.

Tilsynsmenn og menighetstjenere har to forskjellige funksjoner, men de er nær knyttet til hverandre. Begge disse funksjoner er stort sett knyttet til  den åndelige delen av virksomheten:
Fil 1:1
til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere.

Så kommer spørsmålet hvordan disse mennesker blir satt inn i sin tjeneste. Vi finner også Guds svar på dette spørsmålet. De utpeker seg ved sin ferd og vandel, prøves, og de eldste lar dem tjene i menigheten. Det er den Hellige Ånds kall til den enkelte, pluss den Hellige Ånds veiledning hos den eller de som innsetter eldste, som stadfester rett valg:
Apg 20:28
Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod.

Når noen skulle være med apostlene på misjonsreise, la apostlene og de eldste dette fram for menigheten:
Apg 15:22
Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene,

Vi kan tydelig se at de valg som hele menigheten var med om, var påvirket av menighetens ledelse:
Apg 6:2-4
2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene.
3 Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.
4 Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste.

2Kor 8:18-19a
18 Sammen med ham sender vi den bror som har fått ros i alle menighetene for sin tjeneste for evangeliet.
19 Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss –

Det var egentlig apostlene som til sist godtok og valgte den de kunne ha med seg. Det er underforstått at menigheten fungerte mer med forslag til valg av reisefelle:
Apg 15:39-40
39 Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros.
40 Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så drog han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.

Kjærlighet og omsorg for menigheten
Det største er at Kristus elsker menigheten:
Ef 5:25b
Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den,

Det er også nødvendig at alle de som tilhører menigheten har kjærlighet og omsorg for den:
1Tim 3:5
Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet?

I menigheten fines det gudgitte tjenester. Med kjærlighet og omsorg som grunnlag skal menighetens forstandere og eldste prøve de som utøver tjenestene, og menigheten som helhet skal være åndelig så den kan prøve hva som er av Gud:
1Kor 12:28-31
28 Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.
29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?
31 Men streb etter de beste nådegaver! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.

1Kor 14:29
La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.

Men selv med evne til å prøve ånder kan man bli besnæret av åndskrefter som fører bort fra den første kjærligheten. Så alle trenger å være våkne:
1Joh 4:1-3a
1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,
3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.

La oss også ta med Jesu budskap til menigheten i Efesus, som er et budskap til alle menigheter som ikke lever i det de fikk overgitt fra himmelen:
Åp 2:2-5a
2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.
4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
5 Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!

Menighetens glede innad og funksjon utad
Bibelen sier at det er stor glede i himmelen når en synder omvender seg til Herren. Dermed er det helt klart at menigheten skal være et sted der gleden finnes fordi sjeler blir frelst og man ser nåden i Kristus Jesus. Dette gjør at man gir seg selv først til Herren, deretter til de som forestår menigheten, og på den måten følger Guds vilje:
Apg 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

2Kor 8:1-5
1 Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2 De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet.
3 For de gav etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift.
4 De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.

Menighetens arbeide består i det som vi med en enkel beskrivelse kan kalle evangelisering, oppbyggelse, velgjerninger og å leve som et eksempel for andre mennesker.

1: Evangelisering
Matt 28:19-20
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

1Pet 2:9-10
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,
10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.

2: Oppbyggelse
Ef 4:11-16
11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
13 inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
14 for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
15 Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.

3: Velgjerninger
1Tim 5:16
Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker.

Her kan også Ef. 4_11-16 benyttes.

4: Være et eksempel for andre
1Tim 4:12
La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!

Tit 2:7-8
7 Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet,
8 sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss.

Hvordan beskriver Paulus menigheten?
Paulus beskriver menigheten som et legeme der Kristus er hodet og den som styrer den. Av skriftstedet i Kolosserbrevet kan vi også se at det er ved sin soningsdød og legemlige oppstandelse han er opphavet til menighetens eksistens:
Kol 1:18
Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.

Ef 1:22-23
22 Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten,
23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Ef 5:23
For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser.

Jesus helliger menigheten ved å rense den ved vannbadet i ordet. Hvorfor gjør han det?
Ef 5:26-27
26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.

Kapitlet i Efeserbrevet beskriver videre hvordan Kristus nærer og varmer menigheten, og at dette med Kristus og menigheten er en stor hemmelighet. Gjennom det Gamle Testamente ble ikke denne hemmelighet åpenbart. Men i det Nye Testamente står den nytestamentlige menighet fram og fungerer som vi leser i denne boka. Paulus beskriver hvordan menigheten skapes ved at de samles om dåp, brødsbrytelse og at nådegavene er i funksjon:
Ef 4:3-6
3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.
5 Det er én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.

1Kor 11:23-26
23 For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød,
24 takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!
25 Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!
26 For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

1Kor 14:4b
Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

Gjennom mange flere skriftsteder beskriver Paulus hvordan nådegavene oppbygger menigheten.
Paulus advarer mot å miste det som Den Hellige Ånd har gitt menigheten:
2Kor 11:2-3
2 For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.
3 Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.

Paulus skriver også helt klart at når det gjelder menigheten er alle forskjeller borte mellom menneskeraser:
Kol 3:11
Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle.

Gal 3:28
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

Hvordan beskriver Johannes menigheten?
I de sammenheng vi leste i Efeserbrevet, ser vi at Paulus, samtidig som han omtaler menigheten som Kristi legeme, også sammenligner menigheten med en hustru som blir tatt hånd om av en mann. På samme måte beskriver apostelen Johannes menigheten som en kvinne, en brud. Han beskriver ikke menigheten med ordet ”gr. ekklesia” , verken i sitt evangelium eller i sine brev. Men han bærer i sitt vitnesbyrd om Jesu brud, en fin beskrivelse av den himmelske menigheten:
Åp 21:9-10
9 Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.
10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.

I Johannes åpenbaring bruker han det greske ordet ekklesia i forbindelse med sendebrevene i Åp 1-3 og også i 22:16.
Johannes beskriver forbindelsen mellom menigheten og Kristus og den enheten som finnes der, og den guddommelige kjærligheten (gr. agape).
Joh 15:1-8
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.
2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
3 Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.
4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.
5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.
6 Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
7 Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.
8 I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.

Joh 14:23
Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Joh 13:34-35
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

Samtidig som han ser bruden, beskrives bruden som et byggverk, og det er tydelig at det er den nytestamentlige menighet det er tale om. Det ser vi av parallelle skriftsteder som jeg skal nevne her:
Åp 21:14
Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.

Dette skriftsted korresponderer med det Paulus skriver når han beskriver menigheten:
Ef 2:19-22
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Hvordan beskriver Peter menigheten?
Heller ikke Peter bruker det greske ordet ekklesia i sine brev. Men han beskriver menigheten på en spesiell måte, som et hus ”gr.oikos” som oppbygges, et byggverk.
1Pet 2:4-10
4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,
5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.
8 Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt.
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,
10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.

Det var Jesus selv som hadde satt Peter på tanken om menigheten som et byggverk:
Matt 16:18
Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Peter beskriver også menigheten som Guds folk ”gr.ethnos”. Det er det han benytter i sitatet som før er nevnt:
1Pet 5:2-4
2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte,
3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.
4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.

Respekt for Gud og for menigheten
Det er viktig at man har respekt for Gud og respekt for den menighet som er hans verk, og som man av nåde blir en del av. Dette gjelder respekt for tjenestene og de som utfører dem. Respekt for menigheten slik Gud vil den skal være. Og respekten for å bevare den grunnleggende sannhet som er Guds mening og vilje her på jorden.

Dåp i vann er av mange kalt for et stridsspørsmål. Men Bibelen taler imidlertid tydelig om dåp, og det er heller ingen tvil om hvordan dåp skal praktiseres og hvem som kan bli døpt.

Bibelen forteller at det ikke er tale om flere alternativer for dåp i vann.
Ef 4:5
Det er én Herre, én tro, én dåp,

Det er en dåp som er dåp, alt annet er etterligninger eller erstatninger.
Jesu befaling om at dåp skulle praktiseres i den nytestamentlige menighet tar vi også med.
Matt 28:18-20
18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Mark 16:15-16
15 Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Vi finner at da pinsefestens dag markerte en start eller innvielse av den nytestamentlige menighet, lød budskapet klart og utvetydig sammen med omvendelsens budskap.
Apg 2:38
Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.

Hvordan dåp skal foregå
Vi tar først for oss hendelsen med Filip og hoffmannen.
Apg 8:36
Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt?

De gikk ned i vannet. Dåp betyr etter grunnteksten:Neddykkelse. Det kommer av det greske ordet ”BAPTIZEIN” som betyr å ”DYPPE UNDER”. 

Om man leser Bibelen som den er, fins det ingen tvil om hvordan dåp skal praktiseres.
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

Kol 2:12
idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde.

Ingen er vel i tvil om hvor mye av legemet som skjules når man begraves?
Joh 3:23
Men også Johannes døpte, i Ainon nær Salim, for det var mye vann der. Og folk kom dit for å bli døpt.
Det er helt klart at her skulle de dyppes under. All annen dåpspraksis er ubibelsk og er uholdbare erstatninger.

Hvorfor dåpen skal praktiseres
1Pet 3:21 sier at dåpen er en god samvittighetspakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse. Det er altså en pakt som den troende på sin side besegler ved å la seg døpe.
Den nytestamentlige dåp har ingen forbindelse med det Gamle Testamentets fortellinger, og heller ikke med Johannes` dåp som var en omvendelses dåp. Den nytestamentlige dåp er en bekreftelse på at man blir ett med Jesus i hans død og oppstandelse.
Rom 6:3-4
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.
Kol 2:12
idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde.

Bibelen beskriver også dåpen som et motbilde til Noah og syndefloden.
1Pet 3:20-21
20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,
21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,

På Noahs tid var det de ugudelige og gjenstridige som gikk under i vannflommen. I dag er det disse som ikke vil la seg døpe.
Jeg skal sitere 1 Joh 5,7-8 fra King James Version av Bibelen:
”For det er tre som gjør opptegnelse i himmelen, Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og det er tre som bærer vitnesbyrd i jorden, Ånden, vannet og blodet, og disse tre går ut på ett.”

I jorden, altså i de som er skapt av jorden, nemlig menneskene. I de gjenfødte vitner disse tre.
Ånden, altså Guds Ånd, vitner med vår ånd om at vi er Guds barn.
Rom 8:15-16
15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!
16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Vannet, dåpen, vitner for verden og de gjenstridige.
Apg 2:40-41
40 Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
Blodet vitner for Faderen om vår forløsning.

Ef 2:13
Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

Da disse tre går ut på ett er det meget vanskelig å skille fra hverandre enkelthetene i de første grunner i en kristens liv.

Læren om dåp hører med til de første grunner i en kristens liv.
I det Gamle Testamente ser vi tydelige bilder på hvordan vannet spilte en stor rolle i Guds frelsesplan for sitt eget folk. La oss først se på historien Peter refererer til da han skrev om dåp.
1Pet 3:20-21
20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,
21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,

Om vi leser om Noahs dager, og vi vet at arken er et bilde på Kristus, da vet vi også at det var de som gikk inn i arken som ble reddet. Men vannet hadde også en rolle i redningen av de som tok bolig i arken. Det skilte dem fra de ugudelige. Og dersom vi ser på fortellingen om utgangen av Egypt, blir kan hende bildet enda klarere.
1Kor 10:1-2
1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet.
2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
Israels barn var skjult bak blodbestenkte dører i Egypt, og ingen morderengel kunne røre dem. Men overgangen over Rødehavet, som er et forbilde på dåpen i Det Nye Testamentet, spilte tydelig sin rolle når det gjaldt Israels folks redning. Hadde de før blitt reddet fra morderengelen i Egypt, og nå blitt slått i hjel av egypternes hær ved Rødehavets strand, hva da?

Derfor gjør vi vel i å praktisere evangeliet som det står.
Vi vet at etter at Israels folk hadde lyttet til de speiderne som bar negativt budskap ved Kades Barnea, torde de ikke innta landet som Gud hadde lovet dem. Så begynte 40 års vandring i ørkenen på grunn av deres gjenstridighet og frykt. Disse 40 år i ørkenvandring skulle forårsake at alle av dem døde i ørkenen. Det var bare to som ble holdt i live, Josva og Kaleb, de eneste av speiderne som hadde et positivt budskap ved Kades Barnea. Nå var det vokst opp en ny generasjon som ikke hadde vært lukket inne bak blodbestenkte dører, og som ikke hadde gått gjennom Rødehavet. Men den generasjonen måtte også bevise sin tro, og det gjorde de ved en troshandling da giftige slanger bet dem i ørkenen.
Moses gjorde på Guds befaling en kobberslange og satte den opp på en stang, for at hver den som ble bitt av de giftige slanger kunne se opp til kobberslangen, og bli helbredet. Her fikk de bevise sin tro på samme måte som deres fedre gjorde i Egypt da de strøk blodet på dørstolpene og det øverste dørtre for å bli reddet fra døden, (morderengelen).
Etter at den nye generasjonen hadde sett opp til kobberslangen, og blitt reddet, måtte også disse ledes gjennom vannet, som denne gangen var Jordan. Så dåpens betydning gjenspeiles også i det Gamle Testamentes forbilder.

Dåpen er ingen bisak, men den er nøye knyttet sammen med budskapet om frelse.
Jeg siterte den engelske oversettelsen KJV av 1 Joh 5:7-8 der vi ser at både Ånden, vannet og blodet bærer sitt vitnesbyrd.

Og vi skal lese litt mer:
Joh 19:34
Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann.

Her ser vi et nytt bilde av det samme. Blodet og vannet rant ut fra Jesu side som et tilbud om frelse til den nytestamentlige menighet. Et ja til Jesu verk på Golgata, er et ja både til blodet og vannet. Ut av den første Adams side ble kvinnen dannet.    Ut av den siste Adams side (Jesu side) ble bruden dannet og gjort rede til å møte brudgommen.

Dåpen skal praktiseres fra den troendes side som en godkjennelse av den pakt som Gud opprettet ved ofringen av Jesus og utgytelsen av hans blod. Vi vet at en pakt først er gyldig når den er underskrevet av begge parter. Dåpen er den troendes del av pakten, den troendes signering av denne.

Hvem kan bli døpt?
Det er meget nødvendig å legge merke til rekkefølgen i Guds ord. Om man ikke gjør det vil mye bli misforstått og vil føre til folks ulykke.
Vi skal først ta for oss
Mark 16:16
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Vi ser at troen kommer før dåpen.
At det er en bevisst tro det er tale om, ser vi klart av Peters tale på pinsedagen.
Apg 2:38
38 Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.

Det er altså en tro som virker omvendelse og da følger dåpen som et bevis for at man har omvendt seg fra sitt gamle liv.
Evangeliets ord må først mottas med tro i hjertet før dåpen kan praktiseres, og dette ser vi tydelig i
Apg 2:41
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
Apg 8:12
12 Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.

Apg 8:36-38
36 Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt?
37 Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!
38 Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.

Apg 18:8
Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe.

Det Nye Testamente, med sin undervisning om dåp, setter ingen aldersgrense for når dåpen kan praktiseres. Men som du ser av de foregående skriftsteder betinger det at de som har hørte
evangeliets forkynnelse først har kommet til en bevisst tro på Jesu verk. I Apostlenes gjerninger ser vi noen steder nevnt at folk kom til troen med hele sitt hus. Det måtte da være mennesker på forskjellige alderstrinn, men legg merke til at ingen ble døpt før de var kommet til troen.

Dåp i vann med full neddykkelse er for alle, og nødvendig for alle som har kommet til troen og vendt om fra verden. Dåpen skal ikke praktiseres fordi man ser det sånn, eller føler det sånn, men fordi det står sånn i Guds eget ord, Bibelen.

Jeg håper med denne enkle beskrivelsen av hva dåp i vann betyr at mange våkner opp for denne evangeliske sannhet, og handler på Guds ord.

Etter å ha kommet til troen, blitt omvendt, født på nytt og døpt i vann, er det meget aktuelt å se på et ord som de fleste mennesker ikke kjenner rekkevidden av. Det ordet vi skal ta for oss er: Frelse.

Ordet frelse er et av hovedordene i Bibelen. Det beskriver målet med Guds plan for menneskene. Det beskriver hensiken med at Gud gav sin Sønn. For den som gir sitt liv til Jesus og blir født på nytt, beskriver det en startfase, et faktum under livsløpet og en sluttfase. Altså er ordet frelse et meget aktuelt ord både for Gud og mennesker. Satan, den onde engleverden og de onde ånder kan ikke stifte bekjentskap med hva dette ordet innebærer. Men også disse krefter skal falle ned og erkjenne at frelse er en virkelighet som Gud gir mennesker som søker ham i ånd og sannhet.

Bibelen er skrevet på to grunnspråk.
Det Gamle Testamente er skrevet på hebraisk, og  Det nye Testamente er skrevet på gresk. Vi skal først ta for oss både det hebraiske og det greske ordet for frelse. Det vil gjøre det enklere for oss å se hva ordet innebærer.

Det hebraiske språk har flere ord for frelse: Yesuà, Yesa, Yasa. Jeg nevner bare disse tre selv om det finnes enda 20 hebraiske ord som i den norske Bibelen er oversatt med ordet frelse. Og disse til sammen, 123 hebraiske ord, innebærer følgende betydning: Befrielse, unnslippe, frelst, leve, gjenopplive, gi liv, hjelp, snappe bort, forstand, innsikt, vende tilbake, befri, utruste, styrke, løsrive, løskjøpe, åpne, trygg, frisk, lykkelig, vennskapelig, velferd, helse, rikdom, fred, tilflukt, forløse.
Av dette kan vi se at ordet frelse i Det Gamle Testamente betydde å bli reddet fra forskjellige farer, bevart fra situasjoner, bli fridd fra fiender, løsrevet fra fangenskap, leve i trygghet, bli lykkelig og mange andre forskjellige ting.

Jeg vil ta med noen skriftsteder som bekrefter dette:
2M 8:23
For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegn skje.
Her var det tale om folkets frelse fra egypterne.
Jos 2:13
at dere vil la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, få leve, og frelse vårt liv fra døden!

Her er det Rahab som ber om frelse fra en legemlig død.
2Kong 16:7b
Kom og redd meg fra Syrias konge og Israels konge, som har overfalt meg!

Her er det Akas som ber om frelse fra krig.
Sal 7:2
Herre, min Gud! Til deg setter jeg min lit. Frels meg fra alle mine forfølgere og utfri meg,

Sal 43:1
Tilkjenn meg min rett, Gud! Før min sak mot et folk uten barmhjertighet, og frels meg fra falske og urettferdige menn!

Dan 6:21
Da han kom nær til hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst. Han tok til orde og sa: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig dyrker, maktet å frelse deg fra løvene?

Dan 3:17
Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse.

Vi kunne fortsette med slike skriftsteder fra Det Gamle Testamente, og fylle et enda større spekter av hva ordet frelse egentlig ble benyttet i forbindelse med.
Vi skal imidlertid gå over til Det Nye Testamente og se på det greske ordet for frelse. I stedet for Det Gamle Testamentets 23 hebraiske ord for frelse, møter vi her i det Nye Testamente seks ord på gresk: soteria, soterios, peripoiesis, peripoieo, sozo, diasozo.
Disse seks forskjellige ord går alle ut på en betydning som kan oversettes til norsk med: Frelse, redning, utfrielse, spare, bevare gjennom farer og vanskeligheter. Men de to mest benyttede ord i Det Nye Testamente er sozo og soteria, og begge disse betyr frelse, redning og utfrielse. De fire andre uttrykkene er svært sjeldent brukt.

Første gang vi leser om frelse i Det Nye Testamente er i
Matt 1:21
Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Her ser vi faktisk hva hovedtyngden blir lagt på i Det Nye Testamente, nemlig frelse fra synden.
Etter fallet i Edens hage hadde det vært umulig å bli kvitt synden. Men da Jesus kom åpnet han muligheten til å oppleve frelse fra synden ved troen på det verket han fullbrakte på Golgata. Selv om det også i Det Nye Testamente er enkelte skriftsteder som peker på frelse i lignende betydning som i Det Gamle Testamente, er det ingen tvil om at det er en helt annen hovedbetydning av ordet frelse i Det Nye Testamente.
Gjennom Jesu virke som vi leser om i evangeliene ser vi at ordet frelse blir benyttet både når det gjelder frelse fra synd og fra sykdom, men vi ser også et det benyttes om å bli frelst fra de truende bølger på Genesaretsjøen, osv.

Etter Jesu død og oppstandelse, og etter pinsefestens dag ser vi at ordet frelse er mer konsentrert om frelsen fra synden, satan og helvete, og til livet, Jesus og himmelen.
Vi tar med noen skriftsteder som bekrefter dette:
Apg 2:21
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Apg 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Apg 16:30-31
30 Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?
31 De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

1Kor 1:18
For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

Ef 2:8
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

Nå har vi sett hvordan ordet frelse blir benyttet både i Det Gamle Testamente og i Det Nye Testamente. Vi tar nå for oss den sammenheng som man vanligvis benytter ordet i, nemlig frelse fra Satan og evig død, til Jesus og evig liov. Om vi ser på frelse i denne betydning og ssammenheng, har frelsen et begynnerstadium, et bevarende og et sluttstadium.
Ef 2:8
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

Dette er begynnerstadiet.
Troen griper tak i Jesus fullbrakte verk på Golgata, og ved omvendelsen skjer det en ny fødsel.
Matt 10:16-20
16 Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer.
17 Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.
18 Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.
19 Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere.

Dette er en bevarende frelse.
Uansett hva vi skal møte, er Jesus der og bevarer oss i den frelse vi ble satt inn i.
Matt 10:22
Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

Matt 24:13
Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!

Dette er sluttfrelsen. Den dagen da det er slutt her nede på jorden og vi fortsetter vår tilværelse i himmelen, da er vi frelst for evig, og aldri mer skal synd eller sykdom kunne nå oss.
Paulus taler også om dette i sitt siste brev som han skrev til Timoteus. Det var for øvrig også det siste brev han skrev. Det antas å ha vært bare dager eller kan hende timer før han led martyrdøden.
Og vi tar med oss hans siste ord i dette brevet, før han hilser til de forskjellige nådesøsken og nevner dem ved navn.
2 Tim 4:18
Herren skal fri meg fra all ond gjerning, og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være æren i all evighet! Amen.
Frelse er dermed et begrep som kan benyttes om en spesiell opplevelse og det er et begrep som kan settes i forbindelse med en vedvarende stilling som vi som troende er satt inn i.

Det er tre som vitner om denne frelse
2 Kor 13:1
Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast.

Jeg vil gå rett på sak og peke på disse tre vitner som står fram og vitner om den frelse som vi er satt inn i.
1 Joh 5:7-8
7 For de er tre som vitner:
8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.

Vi skal se litt på hvem disse tre vitner for:
ÅNDEN: Den Hellige Ånd bærer et vitnesbyrd inn i de troendes hjerte, og bekrefter at frelsen er et faktum. Ånden har sin vitnetjeneste i oss.
Rom 8:16
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

VANNET: Dåp i vann vitner for verden og de troende om at den som lar seg døpe er frelst.
1Pet 3:20-21a
20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,
21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.

2M 14:13
Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer.

Det er tydelig at vannet er med og vitner om frelsen. Selv om Noah hadde gått inn i arken som er et forbilde på Kristus, og Israels barn var blitt spart for morderengelen da blodet ble strøket på deres dørstolper, var likevel vannet nødvendig for å frelse dem fra en vantro slekt og den egyptiske hær.
Her er et lite klipp fra Peters tale på pinsedag hvor vi ser enda et bevis for dette.
Apg 2:4041
40 Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

BLODET: Jesu blod er det som vitner for Faderen om den frelse som er blitt oss til del.
Heb 10:19
Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
Rom 5:9
Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.

Heb 9:12
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.

Heb 9:24
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.

Denne fulle og herlige frelse er blitt oss til del ved Jesu fullbrakte verk på Golgata.