Menigheten

Ordet menighet forekommer både i det Gamle Testamente og i det Nye Testamente. Når det gjelder Det Gamle Testamente er det Israels folk det tales om når det gjelder menigheten. Men i det Nye Testamente tales det om en menighet der både jøder og hedninger er innesluttet. Jesu soningsdød på Golgata for hele verden, åpnet veien for den nytestamentlige menighet.
Menigheten er et meget interessant og viktig emne å studere, og svært mange har en feil oppfatning av det som Bibelen omtaler som Guds menighet.
Vi tar en enkel innføring i hva den nytestamentlige menigheten er, hvem den består av og hvilke muligheter som finnes i Guds menighet.
Før vi går inn på hva menigheten er, bør vi fastslå at den ikke er identisk med et bygg som kalles kirke eller menighetshus. Menigheten består ikke av døde materialer, men av noe som lever.
Menigheten er Guds tilbud og mulighet for en fortapt verden som behøver Guds nåde.
Jeg ber om at du er åpen for Guds ord når vi går inn i Bibelens skrifter og leser om menigheten.

Hva betyr ordet menighet?
Ekklesia (gr.) betyr de utkalte og er oversatt med menigheten eller forsamlingen. Det er i grunnen et hedensk uttrykk og betydde en lovlig samling i en fri gresk by, av alle som har rett til å drive transaksjoner med offentlig forretning eller saker. Denne rett hadde Paulus som romersk borger, og den romerske kapteinen verdsatte en slik rett meget høyt.
Det er bare to steder i evangeliene som ordet ekklesia blir brukt, og begge skriftstedene finnes i Matteusevangeliet:
Matt 16:18
Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Matt 18:17
Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!

Det er vel verd å legge merke til at Matteusevangeliet er skrevet til jødene og beskriver Jesus som konge. Det ser ut til at det derfor er lagt stor vekt på at de trenger å forstå at en ny tid er kommet, der menigheten ikke bare består av jøder, slik som i Det Gamle Testamente, men nå skal bli en samling av alle som lar seg kalle ut fra Satans garn og som vender seg til Jesus. Det er ikke lenger forskjell på jøde og hedning.
Av disse to skriftsteder ser vi at menigheten ikke tilhører mennesker og er således ikke en menneskelig konstruert og organisert virksomhet, men det er Herrens menighet. I den grad det kan se ut som den lokale menighet er organisert, er det i tilfelle en organisasjon av åndelig karakter:
Ef 2:19-20
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.

Samtidig ser vi også at Gud har lagt ned en stor myndighet i den menighet som hører ham til. Respekten for menigheten er dermed det første vi skal merke oss. Respekten for menigheten er ofte borte, og det kan ha to årsaker.
1: Man vil forsøke å gjøre som man selv vil, uten å rette seg etter Guds ord.
2: Det som bærer navn av å være en menighet har ingen bibelsk struktur lenger og fungerer bare som en vanlig klubbvirksomhet.

Menigheten forutsagt i Det Gamle Testamente
Profetene hadde forutsagt at Jesus på denne måte skulle kalle sammen det folk som skulle være menigheten i nådens tid. Han skulle sette menigheten i stand, han skulle samle de tapte får og etter sin oppstandelse også føre dem fram som ikke hørte til ”denne sti”.
Apg 15:15-18
15 Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet:
16 Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den,
17 for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette
18 som han har visst fra evighet av.

Skriftstedet har en dobbeltoppfyllelse, men ble benyttet av apostlene under det store apostelmøtet som omtales i dette kapitlet. Mange hedninger hadde kommet til troen på Jesus, og det skulle nå besluttes hvordan disse skulle behandles og respekteres i det som var blitt Herrens menighet.

Hvordan ble menigheten et faktum?
Dette spørsmålet kan besvares ganske enkelt. Det er Herrens menighet, men den består av mennesker som lar seg kalle ut av synden og Satans garn. Den ble et faktum ved evangeliets forkynnelse.
Matt 4:17
Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!

Han så i begynnelsen at det ville bli en menighet av de få som begynte:
Matt 16:18
på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Den nytestamentlige menighet har sitt utspring fra det verk som Jesus gjorde på Golgata. Menigheten skulle innbefatte både jøder og hedninger. Ut fra Jesu side rant blodet og vannet. Ånden, vannet og blodet gir vitnesbyrd om den nytestamentlige frelse som vi som troende er satt inn i:

1Joh 5:7-8
7 For de er tre som vitner:
8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.

Pinsefestens dag kom som et veldig vær, og innviet den nytestamentlige menigheten. 3000 sjeler ble frelst og lagt til menigheten, som etter dette skriftsted å dømme alt eksisterte:
Apg 2:36-38+41
36 Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
38 Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

Guds plan er at menigheten skal være vår åndelige familie der vi har Åndens samfunn med Faderen og Sønnen og alle de hellige:
Matt 12:49-50
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

Jesus visste at han var Faderens tjener og skulle forløse både jøder og hedninger:
Jes 42:1
Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.

Jes 45:22
Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 49:6
han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.

Jesus forutsa templets ødeleggelse:
Matt 24:2b
Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.

Jesus la hjørnesteinen til et nytt tempel:
Matt 21:42
Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne.

Vi kan se hvordan det nye tempel, menigheten, bygges opp og utgjør Jesu legeme på jorden:
Ef 2:19-22
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Ytre tegn på indre standpunkt
Slik som påskemålidet hadde blitt spist til minne om utgangen av Egypt, ble nå et nytt måltid innstiftet:
Matt 26:26-28
26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

Han innsatte dåpen som et ytre tegn på et standpunkt gjort av mennesker som lot seg frelse og legge til menigheten. Dåpen hører med i frelsen som vår del av pakten:
Matt 28:18-20
18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Mark 16:16
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Menigheten i funksjon er det ekklesia som har latt seg frelse, blitt døpt i vann og er åpen for forkynnelse som skaper Åndens liv og ytringer. Menigheten elsker Åndens åpenbaring gjennom de tjenester og gaver som Gud har satt i menigheten.

Den universale og den lokale menighet
Den universale menighet som helhet består av alle folk og tunger, av menn og kvinner og av alle hudfarger. Den består av alle som er kommet til troen, har omvendt seg, blitt født på nytt, blitt døpt i vann og som stadig søker å leve nær Jesus og oppleve mer av ham:
Apg 2:41
De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

Apg 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

Det er altså Herren som legger til menigheten, og det er de som er innskrevet i de himmelske bøker som tilhører menigheten.
Mange har ingen spesiell tilknytning til den lokale menighet, men tilhører selvfølgelig likevel den universale menigheten. Men så sant det finnes en bibelsk menighet i lokalsamfunnet er det viktig å tilhøre den. I den lokale menighet utvikles Åndens samfunn på en fin måte, og det at man står sammen om et fulltonig budskap skaper åndelig slagkraft i lokalmiljøet:
Apg 2:42
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Heb 10:24-25
24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25 og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.

På grunn av synd eller vranglære mister mange sin tilhørighet til menigheten, og det hjelper da ikke om man har en tilhørighet i en lokal forsamling. Det er Herren som har protokollen.
Mange velger å ordne den lokale forsamling med protokoll og medlemskort, selv om ikke dette mønster er beskrevet i Bibelen. Hovedsaken er at vi respekterer menigheten for hva den er, nemlig de som Herren har lagt til og som har sitt navn innskrevet i Livets bok i himmelen. Menigheten er nemlig et Åndens samfunn, og kan ikke erstattes med noen form for menneskelig ordning. Det hjelper ikke om noen ”skriver seg inn” i menigheten dersom Herren ikke kjenner navnet. Og det gjelder heller ikke om noen skulle stryke ut et navn av menighetsprotokollen dersom ikke Herren har strøket navnet i Livets bok.

Menigheten og staten
Menigheten er ingen organisasjon, men en organisme. Om man skal benytte ordet organisasjon, da er den organisert fra Guds side og ikke ved menneskelig tanke. Den er født fram ved Guds ord og ved Den Hellige Ånd. Den fungerer uten avhengighetsforhold til staten som mer og mer mister respekten for Guds ord. Politikk og kristendom er to forskjellige ting, således også staten og menigheten.
Menigheten må fungere som den gjorde fra begynnelsen av. Da apostlene ble stilt til regnskap av datidens politiske ledere (som var religiøse) og ble dømt for hvordan de drev sin virksomhet, hva de sa og hva de gjorde, da var menigheten ikke ansvarlig for å la seg tilrettevise av disse overhoder. Da apostlene ble stilt fram for Rådet og da de forbød dem helt å tale eller å lære i Jesu navn, svarte Peter og Johannes:
Apg 4:19-20
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
20 For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

I neste kapittel finner vi at apostlene ikke hadde gitt etter for Rådets forbud, og de ble igjen kalt inn. Ypperstepresten sa at han hadde gitt dem streng befaling om ikke å lære i Jesu navn. Da svarte Peter og apostlene:
Apg 5:29
En skal lyde Gud mer enn mennesker!

Innsettelse av tjenester i menigheten
Det er noe vi kan kalle for pilarer i menigheten. Det som er med å bære menigheten og gjøre at den fungerer som den skal:
1Kor 12:28
Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.

Vi ser at det var Gud som satte dette i menigheten. Det er ikke tale om demokratiske valg av mennesker i disse tjenester, men Gud setter inn.
Heller ikke eldstebrødre ble satt inn ved valg i menigheten, men av apostlene. Vi tror fortsatt at Bibelens mønster er rett.
Paulus hadde dratt sammen med Barnabas til Derbe. Deretter står det:
Apg 14:21-23
21 De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
23 Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overgav de dem til Herren, som de var kommet til tro på.

Tilsynsmenn og menighetstjenere har to forskjellige funksjoner, men de er nær knyttet til hverandre. Begge disse funksjoner er stort sett knyttet til  den åndelige delen av virksomheten:
Fil 1:1
til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere.

Så kommer spørsmålet hvordan disse mennesker blir satt inn i sin tjeneste. Vi finner også Guds svar på dette spørsmålet. De utpeker seg ved sin ferd og vandel, prøves, og de eldste lar dem tjene i menigheten. Det er den Hellige Ånds kall til den enkelte, pluss den Hellige Ånds veiledning hos den eller de som innsetter eldste, som stadfester rett valg:
Apg 20:28
Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod.

Når noen skulle være med apostlene på misjonsreise, la apostlene og de eldste dette fram for menigheten:
Apg 15:22
Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene,

Vi kan tydelig se at de valg som hele menigheten var med om, var påvirket av menighetens ledelse:
Apg 6:2-4
2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene.
3 Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.
4 Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste.

2Kor 8:18-19a
18 Sammen med ham sender vi den bror som har fått ros i alle menighetene for sin tjeneste for evangeliet.
19 Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss –

Det var egentlig apostlene som til sist godtok og valgte den de kunne ha med seg. Det er underforstått at menigheten fungerte mer med forslag til valg av reisefelle:
Apg 15:39-40
39 Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros.
40 Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så drog han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.

Kjærlighet og omsorg for menigheten
Det største er at Kristus elsker menigheten:
Ef 5:25b
Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den,

Det er også nødvendig at alle de som tilhører menigheten har kjærlighet og omsorg for den:
1Tim 3:5
Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet?

I menigheten fines det gudgitte tjenester. Med kjærlighet og omsorg som grunnlag skal menighetens forstandere og eldste prøve de som utøver tjenestene, og menigheten som helhet skal være åndelig så den kan prøve hva som er av Gud:
1Kor 12:28-31
28 Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.
29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?
31 Men streb etter de beste nådegaver! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.

1Kor 14:29
La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.

Men selv med evne til å prøve ånder kan man bli besnæret av åndskrefter som fører bort fra den første kjærligheten. Så alle trenger å være våkne:
1Joh 4:1-3a
1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,
3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.

La oss også ta med Jesu budskap til menigheten i Efesus, som er et budskap til alle menigheter som ikke lever i det de fikk overgitt fra himmelen:
Åp 2:2-5a
2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.
4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
5 Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!

Menighetens glede innad og funksjon utad
Bibelen sier at det er stor glede i himmelen når en synder omvender seg til Herren. Dermed er det helt klart at menigheten skal være et sted der gleden finnes fordi sjeler blir frelst og man ser nåden i Kristus Jesus. Dette gjør at man gir seg selv først til Herren, deretter til de som forestår menigheten, og på den måten følger Guds vilje:
Apg 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

2Kor 8:1-5
1 Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2 De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet.
3 For de gav etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift.
4 De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.

Menighetens arbeide består i det som vi med en enkel beskrivelse kan kalle evangelisering, oppbyggelse, velgjerninger og å leve som et eksempel for andre mennesker.

1: Evangelisering
Matt 28:19-20
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

1Pet 2:9-10
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,
10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.

2: Oppbyggelse
Ef 4:11-16
11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
13 inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
14 for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
15 Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.

3: Velgjerninger
1Tim 5:16
Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker.

Her kan også Ef. 4_11-16 benyttes.

4: Være et eksempel for andre
1Tim 4:12
La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!

Tit 2:7-8
7 Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet,
8 sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss.

Hvordan beskriver Paulus menigheten?
Paulus beskriver menigheten som et legeme der Kristus er hodet og den som styrer den. Av skriftstedet i Kolosserbrevet kan vi også se at det er ved sin soningsdød og legemlige oppstandelse han er opphavet til menighetens eksistens:
Kol 1:18
Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.

Ef 1:22-23
22 Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten,
23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Ef 5:23
For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser.

Jesus helliger menigheten ved å rense den ved vannbadet i ordet. Hvorfor gjør han det?
Ef 5:26-27
26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.

Kapitlet i Efeserbrevet beskriver videre hvordan Kristus nærer og varmer menigheten, og at dette med Kristus og menigheten er en stor hemmelighet. Gjennom det Gamle Testamente ble ikke denne hemmelighet åpenbart. Men i det Nye Testamente står den nytestamentlige menighet fram og fungerer som vi leser i denne boka. Paulus beskriver hvordan menigheten skapes ved at de samles om dåp, brødsbrytelse og at nådegavene er i funksjon:
Ef 4:3-6
3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.
5 Det er én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.

1Kor 11:23-26
23 For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød,
24 takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!
25 Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!
26 For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

1Kor 14:4b
Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

Gjennom mange flere skriftsteder beskriver Paulus hvordan nådegavene oppbygger menigheten.
Paulus advarer mot å miste det som Den Hellige Ånd har gitt menigheten:
2Kor 11:2-3
2 For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.
3 Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.

Paulus skriver også helt klart at når det gjelder menigheten er alle forskjeller borte mellom menneskeraser:
Kol 3:11
Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle.

Gal 3:28
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

Hvordan beskriver Johannes menigheten?
I de sammenheng vi leste i Efeserbrevet, ser vi at Paulus, samtidig som han omtaler menigheten som Kristi legeme, også sammenligner menigheten med en hustru som blir tatt hånd om av en mann. På samme måte beskriver apostelen Johannes menigheten som en kvinne, en brud. Han beskriver ikke menigheten med ordet ”gr. ekklesia” , verken i sitt evangelium eller i sine brev. Men han bærer i sitt vitnesbyrd om Jesu brud, en fin beskrivelse av den himmelske menigheten:
Åp 21:9-10
9 Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.
10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.

I Johannes åpenbaring bruker han det greske ordet ekklesia i forbindelse med sendebrevene i Åp 1-3 og også i 22:16.
Johannes beskriver forbindelsen mellom menigheten og Kristus og den enheten som finnes der, og den guddommelige kjærligheten (gr. agape).
Joh 15:1-8
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.
2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
3 Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.
4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.
5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.
6 Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
7 Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.
8 I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.

Joh 14:23
Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Joh 13:34-35
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

Samtidig som han ser bruden, beskrives bruden som et byggverk, og det er tydelig at det er den nytestamentlige menighet det er tale om. Det ser vi av parallelle skriftsteder som jeg skal nevne her:
Åp 21:14
Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.

Dette skriftsted korresponderer med det Paulus skriver når han beskriver menigheten:
Ef 2:19-22
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Hvordan beskriver Peter menigheten?
Heller ikke Peter bruker det greske ordet ekklesia i sine brev. Men han beskriver menigheten på en spesiell måte, som et hus ”gr.oikos” som oppbygges, et byggverk.
1Pet 2:4-10
4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,
5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.
8 Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt.
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,
10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.

Det var Jesus selv som hadde satt Peter på tanken om menigheten som et byggverk:
Matt 16:18
Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Peter beskriver også menigheten som Guds folk ”gr.ethnos”. Det er det han benytter i sitatet som før er nevnt:
1Pet 5:2-4
2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte,
3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.
4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.

Respekt for Gud og for menigheten
Det er viktig at man har respekt for Gud og respekt for den menighet som er hans verk, og som man av nåde blir en del av. Dette gjelder respekt for tjenestene og de som utfører dem. Respekt for menigheten slik Gud vil den skal være. Og respekten for å bevare den grunnleggende sannhet som er Guds mening og vilje her på jorden.