Etter å ha kommet til troen, blitt omvendt, født på nytt og døpt i vann, er det meget aktuelt å se på et ord som de fleste mennesker ikke kjenner rekkevidden av. Det ordet vi skal ta for oss er: Frelse.
Ordet frelse er et av hovedordene i Bibelen. Det beskriver målet med Guds plan for menneskene. Det beskriver hensiken med at Gud gav sin Sønn. For den som gir sitt liv til Jesus og blir født på nytt, beskriver det en startfase, et faktum under livsløpet og en sluttfase. Altså er ordet frelse et meget aktuelt ord både for Gud og mennesker. Satan, den onde engleverden og de onde ånder kan ikke stifte bekjentskap med hva dette ordet innebærer. Men også disse krefter skal falle ned og erkjenne at frelse er en virkelighet som Gud gir mennesker som søker ham i ånd og sannhet.
Bibelen er skrevet på to grunnspråk.
Det Gamle Testamente er skrevet på hebraisk, og Det nye Testamente er skrevet på gresk. Vi skal først ta for oss både det hebraiske og det greske ordet for frelse. Det vil gjøre det enklere for oss å se hva ordet innebærer.
Det hebraiske språk har flere ord for frelse: Yesuà, Yesa, Yasa. Jeg nevner bare disse tre selv om det finnes enda 20 hebraiske ord som i den norske Bibelen er oversatt med ordet frelse. Og disse til sammen, 123 hebraiske ord, innebærer følgende betydning: Befrielse, unnslippe, frelst, leve, gjenopplive, gi liv, hjelp, snappe bort, forstand, innsikt, vende tilbake, befri, utruste, styrke, løsrive, løskjøpe, åpne, trygg, frisk, lykkelig, vennskapelig, velferd, helse, rikdom, fred, tilflukt, forløse.
Av dette kan vi se at ordet frelse i Det Gamle Testamente betydde å bli reddet fra forskjellige farer, bevart fra situasjoner, bli fridd fra fiender, løsrevet fra fangenskap, leve i trygghet, bli lykkelig og mange andre forskjellige ting.
Jeg vil ta med noen skriftsteder som bekrefter dette:
2M 8:23
For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegn skje.
Her var det tale om folkets frelse fra egypterne.
Jos 2:13
at dere vil la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, få leve, og frelse vårt liv fra døden!
Her er det Rahab som ber om frelse fra en legemlig død.
2Kong 16:7b
Kom og redd meg fra Syrias konge og Israels konge, som har overfalt meg!
Her er det Akas som ber om frelse fra krig.
Sal 7:2
Herre, min Gud! Til deg setter jeg min lit. Frels meg fra alle mine forfølgere og utfri meg,
Sal 43:1
Tilkjenn meg min rett, Gud! Før min sak mot et folk uten barmhjertighet, og frels meg fra falske og urettferdige menn!
Dan 6:21
Da han kom nær til hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst. Han tok til orde og sa: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig dyrker, maktet å frelse deg fra løvene?
Dan 3:17
Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse.
Vi kunne fortsette med slike skriftsteder fra Det Gamle Testamente, og fylle et enda større spekter av hva ordet frelse egentlig ble benyttet i forbindelse med.
Vi skal imidlertid gå over til Det Nye Testamente og se på det greske ordet for frelse. I stedet for Det Gamle Testamentets 23 hebraiske ord for frelse, møter vi her i det Nye Testamente seks ord på gresk: soteria, soterios, peripoiesis, peripoieo, sozo, diasozo.
Disse seks forskjellige ord går alle ut på en betydning som kan oversettes til norsk med: Frelse, redning, utfrielse, spare, bevare gjennom farer og vanskeligheter. Men de to mest benyttede ord i Det Nye Testamente er sozo og soteria, og begge disse betyr frelse, redning og utfrielse. De fire andre uttrykkene er svært sjeldent brukt.
Første gang vi leser om frelse i Det Nye Testamente er i
Matt 1:21
Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
Her ser vi faktisk hva hovedtyngden blir lagt på i Det Nye Testamente, nemlig frelse fra synden.
Etter fallet i Edens hage hadde det vært umulig å bli kvitt synden. Men da Jesus kom åpnet han muligheten til å oppleve frelse fra synden ved troen på det verket han fullbrakte på Golgata. Selv om det også i Det Nye Testamente er enkelte skriftsteder som peker på frelse i lignende betydning som i Det Gamle Testamente, er det ingen tvil om at det er en helt annen hovedbetydning av ordet frelse i Det Nye Testamente.
Gjennom Jesu virke som vi leser om i evangeliene ser vi at ordet frelse blir benyttet både når det gjelder frelse fra synd og fra sykdom, men vi ser også et det benyttes om å bli frelst fra de truende bølger på Genesaretsjøen, osv.
Etter Jesu død og oppstandelse, og etter pinsefestens dag ser vi at ordet frelse er mer konsentrert om frelsen fra synden, satan og helvete, og til livet, Jesus og himmelen.
Vi tar med noen skriftsteder som bekrefter dette:
Apg 2:21
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Apg 2:47
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apg 16:30-31
30 Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?
31 De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!
1Kor 1:18
For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.
Ef 2:8
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Nå har vi sett hvordan ordet frelse blir benyttet både i Det Gamle Testamente og i Det Nye Testamente. Vi tar nå for oss den sammenheng som man vanligvis benytter ordet i, nemlig frelse fra Satan og evig død, til Jesus og evig liov. Om vi ser på frelse i denne betydning og ssammenheng, har frelsen et begynnerstadium, et bevarende og et sluttstadium.
Ef 2:8
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Dette er begynnerstadiet.
Troen griper tak i Jesus fullbrakte verk på Golgata, og ved omvendelsen skjer det en ny fødsel.
Matt 10:16-20
16 Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer.
17 Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.
18 Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.
19 Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere.
Dette er en bevarende frelse.
Uansett hva vi skal møte, er Jesus der og bevarer oss i den frelse vi ble satt inn i.
Matt 10:22
Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
Matt 24:13
Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!
Dette er sluttfrelsen. Den dagen da det er slutt her nede på jorden og vi fortsetter vår tilværelse i himmelen, da er vi frelst for evig, og aldri mer skal synd eller sykdom kunne nå oss.
Paulus taler også om dette i sitt siste brev som han skrev til Timoteus. Det var for øvrig også det siste brev han skrev. Det antas å ha vært bare dager eller kan hende timer før han led martyrdøden.
Og vi tar med oss hans siste ord i dette brevet, før han hilser til de forskjellige nådesøsken og nevner dem ved navn.
2 Tim 4:18
Herren skal fri meg fra all ond gjerning, og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være æren i all evighet! Amen.
Frelse er dermed et begrep som kan benyttes om en spesiell opplevelse og det er et begrep som kan settes i forbindelse med en vedvarende stilling som vi som troende er satt inn i.
Det er tre som vitner om denne frelse
2 Kor 13:1
Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast.
Jeg vil gå rett på sak og peke på disse tre vitner som står fram og vitner om den frelse som vi er satt inn i.
1 Joh 5:7-8
7 For de er tre som vitner:
8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.
Vi skal se litt på hvem disse tre vitner for:
ÅNDEN: Den Hellige Ånd bærer et vitnesbyrd inn i de troendes hjerte, og bekrefter at frelsen er et faktum. Ånden har sin vitnetjeneste i oss.
Rom 8:16
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
VANNET: Dåp i vann vitner for verden og de troende om at den som lar seg døpe er frelst.
1Pet 3:20-21a
20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,
21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.
2M 14:13
Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer.
Det er tydelig at vannet er med og vitner om frelsen. Selv om Noah hadde gått inn i arken som er et forbilde på Kristus, og Israels barn var blitt spart for morderengelen da blodet ble strøket på deres dørstolper, var likevel vannet nødvendig for å frelse dem fra en vantro slekt og den egyptiske hær.
Her er et lite klipp fra Peters tale på pinsedag hvor vi ser enda et bevis for dette.
Apg 2:4041
40 Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!
41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
BLODET: Jesu blod er det som vitner for Faderen om den frelse som er blitt oss til del.
Heb 10:19
Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
Rom 5:9
Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.
Heb 9:12
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.
Heb 9:24
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.
Denne fulle og herlige frelse er blitt oss til del ved Jesu fullbrakte verk på Golgata.
