Disse setninger og flere andre har vi hørt mange ganger. Det er fint at mennesker, både fattige og rike, og uansett alder og hudfarge kan sitt Fadervår. Men du skal vite at Fadervår er en bønn. Den betinger at ditt hjerte er innstilt rett. Noen sier at nå «leser» vi Fadervår. Om du gjør det har det ingen effekt, hverken for deg eller andre. Det skal være en bønn fra ditt hjerte, og her skal vi se på den:
Matteus 6:9-13 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.
La oss ta setning for setning, og så skal du følge med og la ditt hjerte være åpent for denne bønnen som inneholder:
1: Et personlig forhold til Gud:
Fader vår, Det er tale om å kjenne Gud som en far. En far har ansvar, omsorg, og i og med at Gud er allmektig er han istand til å dekke alle dine behov. Han vil ikke svikte på noe område. Han ikke bare kan hjelpe deg, men han vil hjelpe deg dersom du er hans barn. Bønnen begynner altså med en bekjennelse av at du har tatt et valg og vil være hans barn.
2: Tro. Du bekjenner at han finnes i himmelen:
Du som er i himmelen. Troen er en absolutt nødvendighet. Uten den blir det ingen bønn, men bare oppramsing av et skriftsted. Troen er ikke noe du selv produserer, men det er en gave fra Gud. Bibelen sier at han har tildelt hver især et mål av tro. Denne troen blir gitt av Gud for at du skal ta imot Jesus. Troen er på den måten en viljesak. Når du sier«Jesus frels meg», bekjenner du at du vil bli frelst, og troen fungerer i ditt hjerte.
3: Tilbedelse og respekt:
Helliget vorde ditt navn. Når du ser Guds storhet blir du selv liten. Men samtidig kjenner du gleden over at han som er så stor bryr seg om deg som er så liten. Du ser hvor stor han er, men samtidig også hvor god han er. Du ser hvor mektig han er og fullkommen i hellighet og rettferdighet.
4: Forventning:
Komme ditt rike. Jødene ventet på et jordisk rike der de skulle være fri for presset av romerne som hersket over dem. Og de ser fortsatt fram til et rike i denne verden der Herren skal styre og de skal ha fred. Dette fredsrike vil også komme. Men den nytestamentlige menighet, som består av alle som er blitt født på nytt, alle som er frelst, har et rike som ikke er i denne verden, men i himmelen. Og det er dette riket som de troende venter på å komme til. Paulus skriver om en dag da alle disse skal rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren. Disse mennesker venter på en bortrykkelse. Jesus skal snart komme for å hente sine. De som er døde i troen på ham skal først stå opp, deretter skal de som lever forvandles og sammen med dem rykkes i skyer opp i luften hvor de skal møte Jesus. Og deretter skal de alltid være sammen med ham.
5: Underkastelse:
Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Du ser ufullkommenhet i både pollitikk, kristenhet, menihetsliv, arbeidsliv, familieliv. Men du vet at dersom Gud får styre vil alt bli bra. Du tror at det finnes en himmel der alt er fullkomment, og du ønsker det skal være på samme måte her på jorden. Med denne bønnen bekjenner du at dersom Gud får styre både politikk, menighetsliv, familieliv og ditt personlige liv, vil alt bli bra. Det vil si at du ikke bare vil bekjenne Jesus som din frelser, men også som Herre. Å bekjenne ham som frelser er å bekjenne at du har tatt imot ham ved tro i ditt hjerte. Å bekjenne ham som Herre betyr å ha ham som den som leder og styrer dine skritt og ditt liv.
6: Bønn:
Gi oss i dag vårt daglige brød. Bønnen er kalt for de troendes åndedrett. Det vil si at den er uunværlig. For det første er det helt naturlig at du snakker med din far (som er i himmelen). Det er også helt naturlig at du forteller ham både om dine vanskeligheter og dine gleder. Det er klart at du vil ha et fortrolig samfunn med ham, og når du mangler noe vet du hvor du skal henvende deg. Du vet jo også at han er rik nok tilå dekke alle dine behov.
7: Bekjennelse:
Og forlat oss vår skyld, Forlatelse for synd og skyld er hovedsaken i et menneskes liv. Andre religioner har som hovedsak å blidgjøre sine«guder» med egen anstrengelse og menneskelig innsats. Men for oss er det helt annerledes. Vi har den sanne Gud som ikke krever, men oppfyller våre bønner gjennom det krav som er oppfylt i Jesus Kristus. Bibelen sier at uten at blod blir utgydt skjer ikke forlatelse. Det var dette som skjedde på Golgata, der Jesus gav sitt liv for oss. Da rant hans blod som et offer for vår synd og skyld.
Og det står at Jesu, Guds Sønns blod renser fra all synd. Ved å motta dette offer blir vi frelst.
8: Medfølelse:
som vi òg forlater våre skyldnere. Når vi ber denne bønnen, tenker vi kan hende ofte på at vi er for dårlige til å tilgi dem som har gjort ondt mot oss. Og det er sikkert sant. Men i denne bønnen ligger i alle fall en bekjennelse av at vi ved det nye livet i Jesus Kristus har fått et hjerte som er villig til å tilgi og glemme. Gud forlater oss, og vi skal være villige til å forlate andre. Et liv sammen med Jesus gjør oss istand til dette. Paulus sier at«jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg» og «jeg lever i troen på Guds Sønn». Det er nemlig bare ved en full overgivelse til Jesus som Herre at vi kan fungere på en slik måte.
9: Avhengighetsforhold:
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Dette skriftstedet er litt spesielt. Bibelen sier nemlig at Gud ikke frister noen og selv fristes han ikke av det onde. Det forklarer også hvorfor Jesus av Ånden ble ført ut i ørkenen for at Satan kunne friste ham der. Det var Guds plan for å bevise at Jesus, som sann Gud og sant menneske, ikke kunne fristes av det onde, eller den onde. Det finnes andre oversettelser som er mer klare. En oversettelse sier «led oss så vi ikke faller i fristelse». Men det er også en forklaring i ordet slik det står i de feste Bibler. Gud kan nemlig tillate fristelser, selv om det ikke er han som frister.
Om dette skriver Paulus i
1 Korinterne 10:13
Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.
Det betyr at han kan la den onde sette inn imot oss. Men Gud vet hva vi tåler og når vi ber gir han oss all den hjelp vi behøver.
10 Kunnskap:
For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.
Denne bekjennelse er en viktig avsutning på bønnen. Den indikerer at du bekjenner at all makt og ære tilhører han som har skapt alle ting, og som gjør at vi som mennesker kan få del i all den herlighet som han har gitt oss gjennom Jesu soningsdød på Golgata. Gud, som har all makt, overgav makten til Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn. Jesus sier det selv idet han har fullbragt sitt verk på Golgata og blitt godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde:
Matt 28:18-20 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den HelligeÅnds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Dette er den bakgrunn vi har for å kunne be, og ikke «lese». Fadervår bærer i seg den hovedsak som må ligge til grunn når du ber. Og ved at du eier denne visshet i ditt hjerte, kan du be med egne ord, og utøse ditt hjerte for Jesus som vil hjelpe deg i alle situasjoner.
Jesus sa en gang til en kvinne i Samaria at det ikke er «ord» som teller så mye i bønnen, men om bønnen kommer fra et hjerte som er helt med Gud.
Johannes 4:23
Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.
