Care Mission

Evangelist Oddvar Linkas

advarsel

Av

Mannen som ikke delte med seg

Leser vi i Lukas 16:19-31 blir vi kjent med historien om den rike mann og Lasarus.
De fleste av oss kjenner denne historien, men dersom du ikke gjør det så slå opp din bibel og les.

I forbindelse med denne hendelsen vil jeg fortelle om noe som skjedde i Buchuresti i Romania. Der finnes et av de største og mest overdådige palasser i verden. Det har imponerende hager, store ballsaler og bankettsaler med massive lysekroner og dyre tepper. Det tok mange år for å bygge, og en betydelig del av Romanias penger og tusenvis av arbeidere ble satt inn for å fullføre dette stedet.
Alt dette skjedde i et av verdens fattigste land. Det ble bygd for å være den private boligen til den komunistiske diktatoren Nicolae Ceausescu. For å sikre palasset ble mange hjem og forretninger konfiskert og ødelagt. Likevel over den nye plaza fra palasset kunne man se de fattige hus til fattigfolket i Buchuresti.
Diktatoren besluttet å sette opp fasader av attraktive bygninger (ingen hele bygninger, bare fasader), slik at han ikke måtte se på de fattige stedene.

Det kan være uvbehagelig å se på andres lidelser.
Når vi er friske foretrekker vi ikke å se på de syke.
Når vi er rike kan vi velge å unngå dem som er fattige.
Når vi er unge kan vi ønske å unngå de gamle.
Når vi er komfortable liker man ofte ikke å være sammen med mennesker som har det ondt.

Jesus fortalte en historie. Den taler kraftig og ubehagelig.
1: Det første vi skal legge merke til er hendelsene i og rundt huset til den rike mann.
2: Det andre vi skal legge merke til er en tid senere der vi ser skillelinjen mellom himmel og helvete.

Jesus sier:
Lukas 16:19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.

I Jesu historie nevnes ikke den rike mannens navn. Vanligvis kjenner vi navnene til de rike, men ikke navnet på de fattige. I Jesu historie er den fattige mannen kjent ved navn, og den rike mann er kjent av sin rikdom. Det er en interessant kontrast.
Den rike mann gikk i veldig dyre klær. Purpur og fint lin  var så kostbare at det ville ha tatt et år eller mer av den vanlige arbeidstakers lønn å kjøpe bare et antrekk. Han hadde ikke disse klær bare for komfort. Han kledde seg bevisst så andre kunne se at han var rik.
Han levde i luksus hver dag, mer bokstavlig betyr det at han gledet seg ved dette daglig. Det flotteste koldtbord med den mest eksotiske mat var tilgjengelig. Dette v ar hans daglige rutine. Enkelt sagt bodde denne mannen i den øvre enden av den økonomiske stigen. Han var meget velstående, og levde livsstilen til de rike og berømte.

Jesus kritiserer ikke hans rikdom.
Faktisk fordømmer ikke Jesus hans livsstil. Han kunne ha gjort det. Noen vil si at han burde ha gjort det. Men, det var ikke poenget som Jesus hadde. Det hadde å gjøre med den rike mannens forhold til Lasarus. En fattig mann

Lukus 16:20-21
20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21 Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.

Det er ingen forklaring på hvorfor en mann var så rik, mens den andre var så fattig og elendig.Det er bare slik det var. Vi prøver ofte å forklare dette ved å si at «det er fordi noen jobbet hardt og andre fungerte ikke i det hele tatt» eller «en arvet penger, og en annen ble født i fattigdom».
Jesus sier ikke hvorfor, han er mer opptatt av hva vi gjør enn hvordan situasjonen er oppstått.

«Lasarus» er den latinske formen av det hebraiske navnet «Eleasar» som betyr «Gud e rmin hjelp». Sannsynligvis var det mange dager da han ikke følte at Gud var hans hjelper. Han var syk, dekket av sår. Tenk deg å ha en hudsykdom over hele kroppen. Sykdommen gjorde at Lasarus var for svak til å holde unna løshunder som insisterte på å slikke hans sår.
Hjemløs, hjelpeløs og sulten lengtet Lasarus etter noen smuler fra den rikes bord. På den tiden spiste man ikke med kniv og gaffel. Folk spiste med fingrene (i mange deler av verden spiser folk fortsatt med fingrene). Den svært rike  brukte brødbiter til å tørke hendene med og etter å ha spist kastet han brødbitene unna. Det var slike smuler Lasarus håpet å få spise.

Dette er et portrett av de ekstremt rikeste og de aller fattigste, det er høyder av luksus og dyp elendighet.
Synden til den rike mannen var ikke at han var rik.
Han nektet ikke den fatige å plukke smulene heller. Han jaget ham ikke bort fra sitt hjem. Han gjorde ikke livet mer surt. Han gjorde ikke Lasarus fattig eller syk i første omgang. Men den rike mannen gjorde noe galt.
Hva var det?  Han gjorde ingen ting! Hans synd var at han ikke brydde seg.

Hadde den rike mann vært her i dag ville han trolig ikke kjenne noen fattige mennesker. Det ser ut til at alle har det bra – hans øyne ville være lukket for nøden.
Han er ikke mot de fattige. Han tenker bare ikke på det. Han tar ikke signalet. Han bryr seg ikke. Han gjør ingen ting.Nå skal vi gå et skritt videre.

Jeg nevnte at det andre vi skulle legge merke til var:
Skillelinjen mellom himmel og helvete.

Vi går litt fram i tid. Begge menn døde. Døden kommer både til fattige og rike. Før eller senere vil alle dø.
Når Bibelen ble skrevet ble ordet «hades» brukt. Først senere fikk oversettere oversatt ordet med «helvete». Hades var stedet for de døde, graven, død.

Døden er delt i to deler.
Det ene er stedet for pine for den urettferdige. Det andre er stedet for glede for de rettferdige.

Den rike mann våknet i elendighet.
Etter døden hadde rollene snudd seg. Den rike mann som levde i luksus var nå i elendighet. Han er fattig, plaget og i konstant elendighet. Han lengter etter en dråpe vann fra Lasarus` finger for å kjøle tungen og lette sin smerte selv om det bare var for et sekund eller to.

Han ser alt annerledes nå.
Han kjenner Lasarus ved navn. Han ønsker en kontakt med den mannen han knapt hadde lagt merke til mens han var i live. Lasarus svarer ikke.

Abraham, far til det jødiske folk, snakket i stedet.
Han forklarte at det var for sent. Lasarus kan ikke hjelpe ham. Deres skjebner etter døden ble fastlagt før de døde. Det er for sent.
Den en gang så rike mann gjør en annen forespørsel, ikke for seg selv, men for sine fem brødre som fortsatt bodde i sin fars hjem. «Send Lasarus til min fars hus. La ham advare dem».
Abraham forteller at de er blitt advart gjennom Guds ord, men at de ikke ville høre.

Den fattige mann i luksus.
I skarpest kontrast er Lasarus som en gang var fattig, nå i en luksustilværelse. Han ville ikke ønske å gå  tilbake. Han er sammen med Abraham, de troendes far.
Angivelig kunne Lasarus ikke engang høre den andre mannens ord. Vi vet ikke engang hva som skjedde med den en gang rike mann. Men Lasarus som en gang var syk er nå frisk, som en gang var fattig er nå rik, som en gang hadde hunder til sine venner er nå venn med Abraham.Denne historien har gitt meg en god undervisning.

Jeg håper at den også kan lære deg noe.
Vi skal til slutt reflektere litt over noen punkter i forbindelse med det jeg har nevnt her.

1: Har jeg personlig omsorg for andre fattige, syke, elendige og trengende?
2: Vår situasjon og våre valg i denne tiden kobles i denne historien til evigheten og tilgværelsen der.Vår evige skjebne på den andre siden av døden avhenger av de valg vi gjør i dette livet.
3: Vi har allerede en tilstrekkelig informasjon. Gud har fortalt oss i Bibelen alt det vi behøver å vite om hvordan vi lever i dag og forbereder oss for evigheten.
4: Elsk din neste. Kjenn deres navn. Se deres behov, og hjelp dem.

Når jeg har skrevet om disse ting betyr det ikke at vi på noen måte kan kjøpe oss frelse ved å være med å gi til de fattige. Frelse får vi bare gjennom troen på det Jesus har gjort for oss på Golgata og ved å ta imot dette.

Men vår frelse gir oss muligher til å vise kjærlighet og omsorg for andre mennesker.
Det kommer nemlig en lønningsdag i himmelen. Og de gjerninger vi har gjort i tro, og med glede i Guds rike, de skal bli belønnet. Her, mens vi enda lever, kan vi samle oss skatter i himmelen der møll og rust ikke tærer, og der ingen tyver bryter inn for å stjele.

Dette er en fin appell som vi kan sette i forbindele med misjonsarbeidet som vi er med om. Husk at den største gleden vi kan ha er å gjøre andre gla.
Gud velsigne deg.

Del siden her…

Av

Kan all kristene profetere

I en ellers død religiøs verden er det også vokst fram mange karikaturer av det som er virkelig bibelsk. Noe av det som etter hvert har bredt seg ut gjennom en merkelig forkynnelse er at alle mennesker som er frelst kan profetere. Det er bare å være våken for den  indre stemmen som forteller hva de skal si.

Farene ved denne forkynnelsen er  for det første at den fører mennesker vill, og den utvikler en avart av de sanne profetier. Forkynnere står idag fram og sier at de har vært med å utruste mennesker til å være profeter.

Det høres fint ut, men det er ikke sant. De blir utrustet til å lytte til sitt eget hjertes ønske og håp. Dermed vil disse retningene ganske raskt skape konflikter og problemer i ærlige mennesker som har «gått på» deres påfunn.
For det andre at de er vranglærere på dette så viktige området i den åndelige verden.
Skriftsteder som bl.a. blir benyttet for å fastslå at alle frelste mennesker kan tale profetisk er f. eks:

4 Mosebok 11:29:
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem!

Men dette var ord som Moses sa for å forsvare at Eldad og Medad talte profetisk i leiren. Det var altså ikke bare Moses som talte profetisk. Men det står jo intet om at alle israels folk talte profetisk.
Vi har også en klar illustrasjon av at det var spesielle utvalgte folk som fikk denne gaven, og at det var Gud som gav dem den. Ingen kunne «lære» av mennesker hvordan de skulle profetere.

4 Mosebok 11:25:
Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord. Men siden gjorde de det ikke mer.

Dersom man sier seg å være en profet uten at det er den Hellige Ånd som taler gjennom budskapet, da er man en falsk profet. Det er ingen hemmelighet at det i Det Gamle Testamentets tid var falske profeter.
Og før jeg siterer flere skriftsteder  vil jeg fortelle om en møteserie jeg deltok i  første del av år 2018. Flere forkynnere kom med budskap, og noen med profetisk innhold. En kjent norsk forkynner bragte sitt budskap om at det i løpet av 2018 skulle komme en vekkelse over Norge som bl.a. ville åpne skoler for kristendomsundervisning, tømme sykehus for syke mennesker fordi de ville bli helbredet osv.
Men året 2018 er for lengst gått, og profetien er ikke oppfylt.

Hvordan skal man forholde seg til den?

 5 Mosebok 18:22:
Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.

Esek 22:28:
Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren – enda Herren ikke har talt.

Og dersom vi går til Det Nye Testamente ser vi akkurat det samme skje der: Jesus sa:

Matteus 24:11:
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.
2 Peter 2:1:
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
1 Johannes 4:1:
Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

Når det gjelder påstanden om at alle kan være profeter eller tale profetisk så benyttes også dette skriftstedet:

1Kor 14:31:
For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.

Her taler jo Paulus selvfølgelig til alle de som har gaven til å tale profetisk, og ikke til de som ikke har denne gaven.
I Det Nye Testamente er det helt klart at det er en forskjell på å være en profet, og dette å tale profetisk. Og jeg vil gjerne også ta fram dette.
Først vil jeg vise deg at ikke alle kristne er profeter:

1 Korinterne 12:29:
Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
Efeserne 4:11:
Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

Så vil jeg også vise deg at ikke alle kristne mennesker kan profetere:

1 Korinterne 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.

Jeg vil også ta fram et skriftsted som forteller at det er forskjell på å være en profet og det å tale profetisk. Da Paulus var i Filips hus, kom dette tydelig fram. Evangelisten Filip hadde nemlig fire døtre som hadde profetisk tale.
Vi leser:

Apostlenes gjerninger 21:9-11
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.

Dette betyr at en profet har en gudinnsatt tjeneste i menigheten slik at den kan styres ved hans profetiske ord. Og det følger gjerne også med en handling i forbindelse med det en profet taler.

Jeg har valgt ikke å oppgi navn på forkynnere og ledere som befinner seg under rubrikken blant falske og tvilsomme «profeter».  Mitt håp og min bønn er at du som er en ærlig og oppriktig kristen skal få åpne øyne og forstå tegnene i tiden når det også gjelder dette viktige område om profetiske ord. Guds ord sier jo også at for den oppriktige skal det oppgå lys.
Så jeg tror at ingen behøver å bli ført vill av disse som lytter til sin egen tanke og sine egne ønsker i stedet for å lytte til den Hellige Ånds røst.

Det er mulig at dette stykke virker meget negativt, men det er skrevet for å vekke deg opp for farene i tiden. Mange skal bli ført vill på grunn av disse ting jeg her har nevnt. Blader, bøker, radio og TV er stadig mer åpne for innslag som går i feil retning.

Men la oss som Guds folk søke de åndelige gaver, og som skriften sier, mest etter å tale profetisk. Men husk at det er den Hellige Ånd som deler ut de åndelige gaver og ikke en falsk  forkynner som tar seg en oppgave som Gud aldri har gitt ham, eller henne.

Del siden her…

Av

Islam pa vei in i pinsemiljøene

Det er snart et år siden imam Awad Olwan sto på plattformen i Filadelfia menigheten i Stockholm sammen med pinsepastor Erik Andersson, den katolske biskopen Anders Arborelius og rabbin Ute Steyer. Der la de fram sitt positive syn på den samling som er på gang ikke bare mellom de forskjellige kristne trossamfunn, men også mellom de forskjellige verdensreligioner. 

I denne sammenheng sa imam Olwan at han kjente seg trygg på gjennom de erfaringer han har gjort at pinse forsamlingene ville være mer og mer åpne for paven. Han bygde sin tanke på den stadig økende interesse hos pinsebevegelsen for den brede ekomenikken de var åpne for. Han sa også at alle var jo enige om samme ting, nemlig at Gud er en, og så får vi velge selv hvordan vi vil se på ham. Han sa at islam bare er en lettere religiøs vei enn jødedommen og kristendommen. Det som også var viktig å legge merke til var at han sa at religionene bare er politiske produkter og derfor må alle ta ansvar for sin religion. Jeg skal ikke skrive mer om dette møtet. 

Det er skremmende at pinse forsamlinger åpner for disse krefter. Dette er jo forkjempere for Antikristens endetids mål, nemlig en EN verdensreligion.

Dersom ikke kristenheten våkner opp vil vi se mange mennesker bli forført av falske profeter og religioner. Bibelen taler tydelig om at endog de utvalgte skal bli ført vill om mulig. Tiden vi lever i gir et helt tydelig bilde av hvor vi befinner oss på Guds timeplan. Vi lever i de siste dager, og Bibelens profetier går i oppfyllelse. 

Vi kommer til å se mer av disse utglidninger i kristne grupper. Utviklingen har bare begynt. For bare få år tilbake var slike ting bannlyst i Guds menighet, men gjennom det vi kan kalle den karismatiske bølgen som kom over våre nordiske land i 70 årene begynte en tendens av et merkelig kristent fellesskap å blomstre. Dette utviklet seg til også å akseptere tanker og praksis fra andre religioner. New age begynte å prege kristne menigheter, og etter hvert sto forkynnere som var foregangsfigurer i det de kalte en vekkelse fram og sa at Allah var samme gud som den de kristne tilber. 

Etter hvert har utviklingen gått raskere, og i dag har vi et enda klarere bilde av hvor kristenheten er på vei. Men la meg si deg: Det finnes ingen lettere vei til himmelen. Det er bare en vei dit og den går gjennom Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn. Uten Jesus er mennesket fortapt.

Fortsatt er det gamle evangeliet eneste vei til frelse.
Du må bli født på nytt!

Del siden her…

Av

Hvem hører rett i denne tiden

Det er mange lyder. mye forkynnelse og aktiviteter som finnes innenfor de kristne rekker i våre dager. Ikke alt bærer bud fra den himmelske verden. Om det er noe som er viktig i dag så er det å kunne skjelne mellom de forskjellige lyder som man hører, og som vil lede mennesker videre på veien. Det er ofte et sjokk å se hvordan eldre troende mennesker lar seg rive med av nye påfunn og sidesprang som gjøres i kristne forsamlinger.

Bibelen forteller om mange som lyttet til den himmelske lyden og fungerte rett etter Guds plan og vilje. Men den forteller også om mennesker som kom på feil vei, fordi de ikke greide å skille mellom lyden fra himmelen og andre villedende lyder.

Jeg vil nevne Aron. Han var en mann som skulle være Moses’ talsmann, være med å gjøre Guds gjerninger, være yppersteprest for Israel. Men en dag i hans liv ga han etter for en annen lyd. Mens Moses var på fjellet i 40 dager, samlet Aron inn gullringene som folket hadde i ørene, og han støpte en gullkalv som han presenterte som den gud som førte dem ut av Egypt. (2 Mosebok 32:2-6.)

Hvordan kunne en mann som Aron virkelig bli ledet på et slikt feilspor. Vår tid bærer faktisk de samme tendenser i seg. Gullet, rikdommen, velstanden, stoltheten, den sanselige pryden blir til en gullkalv som de opphøyer. Fokuset blir flyttet fra det himmelske til det jordiske og sanselige fordi de ikke lenger hører rett.

Går vi videre i denne historien finner vi at da Moses og Josva kom ned fra fjellet med steintavlene, hørte de en lyd nede i Israels leir. Da er det at Josva sier: «Det lyder krigsrop i leiren». Men Moses svarte: «Det er ikke seiersrop og heller ikke som skrik over nederlag.»

Josva hadde vært sammen med Moses i mange år, og til og med vært med ham oppe på fjellet, men han kunne ikke skille mellom himmelsk lyd og en lyd fra et avveket folk nede på sletten. Moses hadde derimot et åndelig øre, og kunne skille klart.

Jeg vil spørre deg: «Tror du disse tre kategorier mennesker finnes i dag? Aron, Josva og Moses?» Ja de finnes. De er alle sterke ledere i vår tid. De har mange folk med seg. De sier de er innsatt av Gud. De forkynner sitt budskap som daglig blir spredd i kirker og bedehus. Men greier de å skille den himmelske lyden fra den sanselige og menneskelige lyden som skapes uten guddommelig inspirasjon?

La oss bevege oss til Duradalen. Nebukadnesar hadde stilt opp et stort gullbilde som alle skulle kaste seg ned å tilbe. Da var det at Sadrak, Mesak og Abed-Nego ikke aktet på kongens bud. De tilba ikke dette gullbilde. Det står at det. var musikk som varslet om at de skulle falle ned. Det var lyd av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter. Men det er tydelig at lyden av denne musikken skremte de tre menn fra å falle ned å tilbe gullbilde. Det var en ånd i musikken som de ikke kjente. Det var ikke himmeltoner, men toner av en avledende og forførende makt. (Daniel 3:5-12.)

Dette var en tid da Guds folk var i fangenskap. De som plaget dem ba dem også å synge noen av Israels sanger for dem. Men de svarte: «Hvordan skal vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?»

Hvor mange er det ikke i dag som forsøker å synge Herrens sanger på «fremmed jord»? De var en gang i en menighet der lovprisning og Herrens sanger preget samværene, og skapte en forløsning og glede. Men i dag er de blandet inn i menneskelig konstruerte «Herrens sanger», som ikke bærer noen forløsning med seg.

Det er surrogater , etterligninger og erstatninger fordi de har veket av fra Herrens vei og gått inn på avveier som fører dem bort fra livet i Gud.

Frafalne mennesker vil ikke kunne skille den ene lyd fra den andre. De rives med av menneskelige og også ofte demoniske krefter som påvirker både sangen. musikken, nye påfunn og arrangement.

Men Jesus er den samme, og han vil bli gjenkjent av de som ikke har miste hørslen på sitt åndelige øre. Budskapet i Johannes Åpenbaring sier: «Den som han høre hva Ånden sier til menighetene!»

Behøver vi dette budskapet i dag?
Ja i høyeste grad. Det er på tide at man ikke gir rom for påvirkning av mennesker som aldri ha levd i forløsningen og den åndelige salvelsen. Her er det ledere som Gud har satt inn i menigheten som må være standhaftige og bare gi rom for det som gir himmelsk lyd, og som kan hjelpe og veilede folket.

Jakobs brev har som hovedemne <<Strid for troen.>> Det er virkelig en tid der vi mer en noengang må stride for den tro og praksis av evangeliet som engang ble overgitt til de hellige. Ved å ta feil av «tonene» i vår tid, vil også troen svikte. Og resultatene som Gud ønsker skal finnes iblant oss vil utebli. Vi opplever en tid der man taler om mange mennesker osv. Det satses på kvantitet i stedet for kvalitet.

Man prøver ikke ektheten ved å se på mengden av mennesker, men på menneskers forhold til Guds ord, og ledelse av den Hellige Ånd.

Ha et åpent og lydhørt øre for den himmelske tonen, og Jesus skal lede deg til enda større opplevelser med ham.

Del siden her…

Av

Har du en annen gud?

2 Mosebok 32:23:
De sa til meg: Lag en gud som kan dra foran oss!

Ypperstepresten Aron støpte en kalv av gull.
Hva lagde han denne gullkalven av?

2 Mosebok 32:2-4
2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som hustruene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem!
3 Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem.
4 Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!Hvor hadde de fått alt dette gullet fra?
2 Mosebok 12:35
Israels barn bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.

Gullet var noe de tok med seg fra Egypten. På den måten er gullkalven et bilde på hvordan mennesker kan skape sin egen gud med ting de bærer med seg fra Egypten.Jeg skal nå fortelle hva disse egenskapte guder egentlig kan gi deg, eller egentlig hva de IKKE kan gi deg. Jeg velger å ta med meg noen vers fra Bibelen om dette:

Salmenes bok 115:3-8
3 Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.
6 De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke.
7 Deres hender føler ikke, føttene deres går ikke, de har ingen røst i sin strupe.
8 Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.

Folk lager sine egne guder. Hvordan gjør de det?
De forsøker å tilpasse Bibelens ord etter sitt eget ønske og sin egen intelligens.
De skaper et forsvar for sine feilgrep og sin synd.
Til sitt forsvar  benytter de også ord fra Bibelen som er revet ut av sin sammenheng.
Mange lager sin egen gud ved å ikke respektere hva vår himmelske Far har sagt i sitt ord.
Midt i det som skal være Guds menighet på jorden viker man av fra Guds vei og velger en tilsynelatende lettere vei som fører både til åndelig og moralsk frafall. Vi ser i vår tid en meget rask negativ utvikling når det gjelder politikk, menighetsliv, familieliv og det personlige liv mennesker velger.

Hva står det om de guder som de selv lager seg?

De har munn, men taler ikke.
Det vitner om en  stille gud som ikke protesterer på noen av de avvik som er nevnt her.
Fordi de tjener en gud som ikke kan tale så taler heller ikke disse mennesker Guds ord lenger.
Men dette står i sterk kontrast til hvordan den levende Gud er.

De har øyne men ser ikke.
De har en gud som ikke følger med. En gud som ikke bryr seg om hva et menneske gjør.
Men den levende Gud ser og følger med. Det har vi mange skriftsteder som forteller oss. Husk hva det står når Gud talte til Moses  ved tornebusken: ”Jeg har sett mitt folks nød i Egypten”.

De har ører, men hører ikke.
Det betyr at deres egen gud ikke hører deres bønner og selvfølgelig heller ikke da kan besvare deres rop.
Dette står i sterk kontrast til den levende Gud som hører synderes bønn og også bønnene som stiger opp fra syke, lidende og fortvilede menneskers hjerte.

De har hender men føler ikke.
En gud som ikke handler. Det taler om en passiv gud som ikke beveger seg for å hjelpe eller veilede de som går på feil vei. Men den himmelske Guds hender er fortsatt istand til å føle og handle. De hender som ble lagt på de syke som ble helbredet, som grep Peter da han var nær ved å synke osv.

De har føtter men går ikke.
Den guden de skaper kan faktisk ikke bevege seg for å komme til unnsetning. Hvordan er det med den Gud som Bibelen taler om?  Han kommer til den som roper på ham. Det ser vi tydelig gjennom både Det Gamle og Det Nye Testamentet. I Det Nye Testamentet kan jeg nevne hvordan han gikk gjennom Salomos bueganger for å helbrede en lam mann. Han gikk til Jakobs brønn i Samaria for å hjelpe en kvinne ved brønnen. Osv.

Og hvordan er det med oss?
La oss se på vers 8 en gang til:
Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.Det betyr at dersom vi lager vår egen gud blir vi også lik den gud vi skaper.Jesus kom til verden for å gjøre sin Faders vilje og han hadde en munn som kunne tale.
Jesus sier at slike mennesker har gjort et valg som gjør at de heller ikke lenger ser og forstår Guds virkelige vilje og plan:

Matteus 13:14f
14 På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne.
15 For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem.

Jeg vil stille et spørsmål:
Er det fordi man har skapt seg en egen gud at man ser de store avvik i dagens forkynnelse i mange menigheter?
Har man satt til side Bibelens klare budskap når det gjelder nødvendigheten av en ny fødsel? Har man fjernet betydningen av en dåp i vann og en dåp i den Hellige Ånd? Har man ikke lenger tro for at Jesus helbreder de syke, utfrir de besatte og gjør store mirakler?
Har man skapt sin egen gud som ikke har evne til å tale, se, høre, lukte, føle eller gå?

La meg gå tilbake til 2 Mosebok der vi leste at Aron lagde en gullkalv.
Leser vi mer om denne kalven så finner vi at Moses kom ned fra fjellet der han hadde vært sammen med Gud. Han knuste gullkalven til støv og strødde støvet på vannet. Deretter står det at han lot folket drikke vannet med dette gullstøvet i.

2 Mosebok 32:20
Så tok han kalven som de hadde laget, han kastet den på ilden og knuste den så den ble støv. Støvet strødde han på vannet og gav Israels barn det å drikke

Dette forteller oss at det er en pris å betale for å vende seg fra Herren og danne sitt eget gudebilde.

Om man ikke vender om til Herren og får bort den verdslighet og det avvik som i vår tid preger mange av de forsamlinger som skulle være Guds menighet, da må det betales en pris. Menigheten vil ikke kunne leve under Guds velsignelse, men bli avhengig av det de har bygget sin gud av, nemlig verdsige midler ogkrefter som skal vedlikeholde og skape en menneskelig og kunstig framgang som er bygd på ”gull fra Egypten”.

Dersom det som kalles kristen virksomhet drar verdens systemer og metoder inn i sin virksomhet  da er det bedre at de forandrer navn fra å være en menighet til å istedet kalle det en klubb.
Guds sanne menighet blander seg ikke med det som Gud for allid har fordømt og advart oss imot gjennom sitt eget ord.
Guds folk skal være et adskilt folk, og ikke blande seg med de ting som verden gjennom sin politikk og praksis stadig gjør og som preger hele verden av et system med en annen gud enn den levende Gud som vi tjener.

Det er virkelig viktig at vi som en Guds røst i tiden har en klar forkynnelse om at vi eier en levende Gud som følger med og som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi kan forstå.
I et velferdsamfunn ser man til stadighet at mennesker lever som om de ikke behøver Gud. Derfor får vi nok heller ikke se de største tegn og under. Men vi ser dem i land der man kjenner et avhengighetsforhold til en levende Gud som kan gripe inn og forvandle deres liv og den vanskelige situasjon de befinner seg i.

Alle behøver den LEVENDE GUD.
En gud som man selv har skapt i sitt eget hjerte kan ikke hjelpe.
La oss være en røst i tiden som forkynner Guds ord som det er. Ikke legge noe til eller trekke noe fra.

Dette er det GODE og det GLADE budskap som bringer frelse og forvandling til fortapte sjeler.
Det fungerer ute på misjonsmarken, og det er like kraftig og spiredyktig her i vår europeiske land.
Jesus Kristus er igår og i dag den samme, ja til evig tid!

Del siden her…