Historien om vise menn fra Østen som kom for å se Jesus, er en vel kjent historie som er hentet fra Bibelen. La oss lese den før vi går videre:
Matt 2:1-11
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.
9 Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var.
10 Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. Il De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
Vi skal reflektere over historien om de vise menn, og det er mange ting vi kan trekke fram av den historien som kan gi oss et langt annet perspektiv enn det vi vanligvis kan danne oss av et eller annet julekort. Selve bildet på et slikt kort er greit nok, men historien som ofte blir fortalt og illustrert både i filmer og sketsjer, er nok ikke reell og sannsynlig.
Det er historier og det er sanger om de vise menn fra Østen. Noen ganger er det snakk om konger, andre ganger er det snakk om at det var tre av dem. Andre ganger igjen om at det var hedenske stjernetydere, osv.
Jeg skriver ikke dette hefte for å lage en «lære» om dette tema, men bare for å gi noen refleksjoner som kan hende vil sette vår tanke i et annet forhold til en meget kjent bibelsk historie. Jeg låser ikke fast hver detalj i denne refleksjonen, men ser sannsynligheten i at ting kan være enda mer vekkende for vår oppfatning av hva som skjedde.
Denne hendelsen har skapt mange spørsmål, og det kan være interessant å se på noe som i alle fall alle kristne burde vite svarene på. Hvem var disse vise menn? Var de hedenske, mesopotamiske astrologer? Hva var «stjernen» de fulgte? Hvor kom de fra?
Kan vi finne at Bibelen sier noe som kan lede oss til å finne svar på noen av disse spørsmål? Ikke fordi det har noen betydning for din og min frelse, men kan hende for å få oss til å hente den mest mulig rette forklaring på ting ut fra Guds eget ord. Ikke alt i Guds ord er like lett å sette i sammenheng for å finne svar på spørsmål, og vi skal også se i øynene at det er ikke alt vi opplever i livet som Bibelen gir oss svar på.
Finis Jennings Dake skrev en «reference Bible» som han dedikerte til sin hustru. Han hadde arbeidet på denne boken i 40 år. Han ble kjent med Guds ord, og da han var ferdig møtte han opp i et radioprogram der de skulle stille ham spørsmål. Han hadde lovt dem å svare på alle deres spørsmål med skriftsteder fra Bibelen. Spørsmålene kom, og skriftstedene med svar kom også, det ene etter det andre. Plutselig fikk han spørsmål som gjorde at han stanset opp for å tenke. Og de sa til ham: «Kan du ikke svare på dette spørsmålet?» Da svarte han: «Svaret på dette spørsmålet har ingen verdi, fordi Bibelen ikke gir svar på det!»
Hvilket svar! Og jeg tror faktisk det er sant også at alle de spørsmål som Bibelen ikke kan gi oss svar på har liten betydning i vårt liv.
Likevel skal vi ta litt tid for å lese en del i Bibelen og se om vi kan danne oss noen tanker om hvor de vise menn kom fra, og hvem de egentlig var.
Av evangelieforfatterne nevner bare Matteus denne historien. Markus og Johannes skriver ingenting om Jesu fødsel, mens Lukas, som skriver mest om hendelsene rundt hans fødsel, heller ikke nevner denne hendelsen. Matteus. enkle, korte fortelling har utløst mye fantasifull spekulasjon gjennom århundrene, og vi vil se på noe av det når vi svarer på noen spørsmål.
Var de astrologer?
Den første «vise menn myten» som vi burde stille spørsmål ved er tradisjonen om de «tre konger». Bibelen sier ikke noe om hvor mange de var som kom for å se Jesus. Selv om Matteus nevner tre typer gaver de ga til Jesus, kan det ha vært to, tre eller flere av dem. Noen har selv trodd at det kan være så mange som tolv!
Uansett hvor mange det var, kommer spørsmålet: «Hvem var de?» Fordi de vise menn så og fulgte en «stjerne», tror mange at de var hedenske astrologer. Men i hele Skriften fordømmer Gud sterkt astrologi. Legg merke til noen ganske tydelige eksempler:
5 M 4:19
Når du løfter dine øyne opp til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg forføre, så du begynner å tilbe dem og dyrke dem. Det har Herren din Gud overlatt til alle folkene under himmelen.
5 M 17:2-3+5
2 Dersom det finnes hos deg, i en av byene som Herren din Gud gir deg, en mann eller kvinne som gjør det som er ondt i Herrens, din Guds øyne, så han bryter hans pakt,
3 og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder og tilber dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær,
5 da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjort denne onde gjerning, ut til byens port. Og enten det er en mann eller en kvinne, skal du steine dem, så de dør.
Jes 47:13-14
13 –La dem stå fram og frelse deg, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over deg!
14 Se, de er som halm, ilden brenner dem opp, de kan ikke redde sitt eget liv fra flammenes makt. Det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte omkring.
I tillegg visste de vise mennene som besøkte Jesus, på forhånd hvem de skulle besøke, og at formålet med besøket var å tilbe Ham (Matteus 2:2, 11). Det er svært lite sannsynlig at hedenske, avgudsdyrkende astrologer ville dra ut på en reise mange, mange mil for å gi ære til sønn av en gud som de ikke tilba. Med dette beviset kan vi være ganske sikre på at disse ikke var hedenske astrologer. Hva var stjernen? Mange historikere har forsøkt å fastslå datoen for Jesu fødsel ved å lete etter tider for kometer, meteorer, supernovaer, planeter og lignende. Hva var «stjernen» som førte de vise mennene til Jesus Kristus i Betlehem? Var det en fysisk stjerne i det hele tatt? Uansett hva det var, var «stjernen» (gresk aster) definitivt av mirakuløs opprinnelse; det var ingen vanlig, fysisk stjerne. For eksempel hadde den evnen til å bevege seg. Matteus skriver at stjernen «gikk foran dem, til den kom og stod over stedet hvor det lille barnet var» (Matteus 2:9). Ingen stjerne vi noen gang har sett kan gjøre det! Selv meteorer brenner opp i atmosfæren – de kan ikke endre retninger og stoppe over et bestemt sted! «Hans stjerne» (vers 2) var muligens en engel. Disse åndelige vesener har et strålende utseende som en strålende stjerne, og de kan sikkert bevege seg og endre retninger for å vise noen veien. Stjerner i Bibelen symboliserer ofte engler, for eksempel:
Job 38:7
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
Ap 12:4+7
4 Med sin hale drog den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.
7 Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.
Hva er de vise menn? Bibelen nevner to type vise menn:
1: Hedenske vismenn.
Jer 39:3-13
3 Da kom alle Babel-kongens stormenn inn og satte seg i Midtporten. Det var Nergal-Sareser, Samgar-Nebu, Sarsekim, den øverste hoffmannen, Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle de andre stormennene hos Babels konge.
13 Da sendte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og Nebusasban, den øverste av hoffmennene, og Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle Babel-kongens stormenn,
Imidlertid har den siden blitt korrekt nevnt som «chief magus». De beste oversettelse myndighetene sier at «magus» «vismann (en entallsform form av «magi») kommer fra et gammelt Pahlavi persisk ord mag eller mog, som betyr «prest» eller «stor en». Således var en mann ved navn Nergal-Sharezer Babylonians «rabmag» eller «øverste magus» på denne tiden (ca. 586 f.Kr.) da de inntok Jerusalem. Babels vismenn var hedenske leger, prester og lærde menn, og det er sagt at fra dem nedstammet en ond linje til perverterte prester og trollmenn (sa at denne nedstammingen skulle inkludere Haman i Esters bok og Barjesus eller Elymas i Apostlenes gjerninger 13). Det er egentlig ikke sannsynlig at de som i Matteus 2, som ville tilbe den jødiske nyfødte kongen, kunne bli inkludert med slike menn!
2: Gudfryktige vismenn. Daniel 2:48 gir oss et raskt glimt av et annet slag:
Da forfremmet kongen profeten Daniel og ga ham mange gode gaver, og han gjorde ham til hersker over hele Babel-provinsen og øverstkommanderende over alle de vise mennene [chakkiym) i Babylon. Ved hjelp av Brown, Driver & Briggs Hebrew Lexicon kan vi definere noen av nøkkelordene: «‘ promoted «(rebah)-for å vokse lenge, høy eller stor; å øke; å gjøre det bra. >> Hersker «(shelet) – å ha makt, & herske (over), for å gjøre hersker. »» Sjef «(rab) – (adj.) Stor; (n.) en kaptein, en sjef. » Administrator «(cegan) – en guvernør.»>» Vise menn «(chakkiym) – (adj.) Klokt; (n.) en vis mann.
Verset forteller oss at den babylonske kong Nebukadnesar løftet Guds tjener Daniel til den øverste leder for alle vismenn i Babel.
Dan 2:48
Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann. Han gav ham mange rike gaver. Og han satte ham til herre over landskapet Babylon og til øverste leder for alle Babels vismenn.
Han gjorde Daniel til en hersker, en tjenestemann med stor makt over sitt rike. Denne kampanjen gjorde Daniel til sjef eller herre over alle de andre vise mennene (magi) i Babel. Denne handlingen fra Nebukadnesar ga Daniel makt og mulighet til å gjøre betydelige endringer i måten magien drev i Babylon. Han har kanskje hatt dette oppdraget i resten av sitt lange liv, og en så lang periode ville sikre at mange av hans endringer ville fortsette å fungere. Vi kunne også spekulere på det, å forstå profetien om de sytti uker (Daniel 9:20-27), han kunne ha inspirert sine vise menn til å være våkne for å se etter merkelige ting i Judea rundt denne tiden. Vi bør også huske at et stort antall av jøder, levitter og benjaminitter fortsatt bodde i Babylon og de omkringliggende områdene, for bare en liten andel av jødene kom tilbake fra eksil til Jerusalem (Esra 2: 64-67). Noen av dem, for eksempel Daniel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, kan ha vært vismenn eller guvernører. Det er da mest sannsynlig at de vise menn som besøkte det lille Jesusbarnet, ville komme under denne andre kategorien av gudfryktige, høytstående herskere.
Til slutt, hvor kom disse vise mennene fra? Som forklart i Francis W. Uphams bok, The Wise Men (1869), er det to greske uttrykk for «Øst» brukt i Matteus 2:1-2, 9. For det første, i vers 1: «Nå etter at Jesus ble født i Betlehem i Judea i kong Herodes dager, se, da kom vise menn fra østen til Jerusalem.» «Østen» er tonn anatolon, det felles greske uttrykket for østlige regioner», særlig langt unna.
For det andre, i vers 2 og 9:
«Hvor er jødenes konge som er født nå? For vi har sett hans stjerne i øst og er kommet for å tilbe ham.» …
Da de hørte kongen, gikk de bort; og se, stjernen de hadde sett i øst, gikk foran dem, til den kom og stod der hvor det lille barnet var.
I begge versene er «øst» te anole, bokstavelig talt, «den stigende», noe som kan bety at vismennene så stjernen da den først dukket opp – da den stod opp- eller at de så den fra deres utsiktspunkt øst for Jerusalem, retningen der hvor solen står opp. Det sistnevnte er mest sannsynlig. Mens de var et sted øst for Jerusalem, så de stjernen, og den førte dem vestover.
Det viktigere uttrykket kommer da fram i vers 1. De vise var fra øst», et eller annet land langt fra Judea. Dette kunne ikke bety Arabia av to grunner: 1) Det nye testamente identifiserer Arabia i Galatia. Gal 1:17, derfor ikke derfra. 2) Selv om vi vet at Arabia er øst og sør for Palestina, er det ofte uttrykk for at Arabia skal ligge i sør, ikke øst.
Videre ville et nærliggende land ha blitt spesifisert spesielt og kvalifiserer ikke som «fjernt».
I det fjerne øst lå det partiske imperiet, lite kjent i dag, men det konkurrerte med det romerske imperiet i verden på den tiden. Partia inkluderte alle de erobrede landene i Babylon, Persia, Bactria og mange andre land på østsiden av elven Eufrat. Det var til disse landene at assyrerne hadde forvist noen av Israels gamle familier, og mange av deres etterkommere hadde bodd i den regionen.
Cyclopedia av bibelsk, teologisk og kirkelig litteratur av John J. McClintock og James Strong, sier i sin artikkel «Vismenn», at noen av de gamle vismenn holdt Abraham for å være en av deres forfedre. Hvis dette var sant, ville det være greit for oss å tro at de vise menn var israelitter som ønsket å ære han som kunne være deres rettmessige konge, spesielt siden den mirakuløse stjernen også bekreftet hans fødsel.
Samlet viser dette bibelske og historiske bevis at vismennene i Matteus 2 ikke var hedenske astrologer hvis observasjoner av de himmelske legemene førte dem til spedbarnet Jesus. Snarere var de sannsynligvis gudfryktige etterkommere av Israels eksil hus som ble ført til Betlehem mirakuløst. Sannsynligvis var også stjernen som ledet dem en engel.
Jeg vil også ta med meg flere refleksjoner når det gjelder stjernen: Vi blir først fortalt av de vise menn: «Vi har sett hans stjerne i øst.» De vise mennene visste at dette ikke bare var noen stjerner. Det var hans stjerne – det er stjernen til Messias. Dette inkluderer også de kjente profetiene i
4 M 24:17
Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel.
Og i
1M 49:9-10
9 En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg – han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham?
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.
Men hvor har stjernen dukket opp? Det er faktisk mye tvetydighet i uttrykket «stjerne i øst.» Dette kan bety at de så stjernen i vestlig himmel mens de fortsatt var i øst. Eller det kan bety at stjernen hadde dukket opp i øst. Ordet for øst er(anatole). Dette betyr faktisk en stigning i lys. Dette kan bety at uttrykket refererer til Messias som Morgenstjernen. Dette ville passe for eksempel med hva Peter sier i
2Pet 1:19
Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.
Og med Jesu egen beskrivelse om seg selv i
Ap 22:16
Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ælt, den klare morgenstjerne.
Morgenstjernen er også en referanse til planeten Venus, når den vises om morgenen, men stjernen til Messias kan ikke være Venus eller noen annen planet, av grunner som er nevnt nedenfor.
Jeg vil tro at denne stjernen ikke er et astronomisk objekt. La oss undersøke hva denne stjernen faktisk gjorde. Stjernen dukket opp i det øyeblikket Jesus ble født, og var synlig for de vise menn. Hvis de så stjernen over Israel, ville det tyde på at stjernen ikke var astronomisk fordi stjerner ikke stiger opp i vest – de stiger i øst. Hvis den steg opp i øst, da må det ha vært spesielt, for stjernetydere ville ikke hatt problemer med å anerkjenne planeten Venus.
Tradisjonelle bilder viser de vise mennene som reiser over ørkenen og følger en stjerne. Matteus 2 sier imidlertid ikke at de fulgte stjernen til Israel. Faktisk synes det ut fra deres reaksjon at stjernen var nettopp vist seg i
Matteus 2:9.
Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem
Hvordan kunne en stjerne i universet gå foran de vise menn? Det kunne den ikke. Betlehem er sør for Jerusalem. Stjerner beveger seg ikke mot sør eller øst, de beveger seg vestover. Og ingen vanlig stjerne stopper over et hus slik denne stjerne gjorde.
Faktisk betyr det greske ordet som har blitt oversatt som stjerne, (aster) noe som er strødd eller plassert. Hva kunne det være som kunne bevege seg lett, fra vest til øst hvis det skulle være, som sterkt lys? En tanke som dukker opp er at det kunne faktisk være ildstøtten.
Videre ledet du dem om dagen med en overskyet søyle, og om natten med en brannstamme, for å gi dem lys på veien som de skulle reise.
Neh 9:12
Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på den veien de skulle gå.
Denne effekten er sett i Guds nærvær ved tabernaklet (møteteltet):
Da skjulte skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. Og Moses kunne ikke komme inn i sammenkomstens tabernakel, fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. Hver gang skyen ble tatt opp over tabernaklet, skulle Israels barn gå videre i alle deres reiser. Men hvis skyen ikke ble tatt opp, reiste de ikke til den dagen den ble tatt opp. For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og det var ild over det om natten for hele Israels hus for alle deres reiser.
2M 40:34-38
34 Da dekker skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35 Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36 Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt Israels barn opp. Slik gjorde de på alle sine ferder.
37 Men när skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp, men ventet til den dag da den løftet seg igjen.
38 For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øyne på alle deres ferder.
Denne effekten er ofte kjent som Guds Shekina herlighet, fra det hebraiske ordet for hvile, shâkan.
2 M 40:35
Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
Fordi denne Shekina-herligheten var et lys som kunne bevege seg og kunne peke på Guds nærvær, vil jeg nok påstå at stjernen nevnt i Matteus 2 ikke var et astronomisk objekt, men faktisk noe som Gud sendte spesielt, som en engel eller det vi kan se i Det Gamle Testamente som Shekina, Guds herlighet. Det var jo Guds engel som gikk foran dem i ørkenen.
Denne hendelsen skjedde muligens to år etter Jesu fødsel.
De kom til Betlehem, og de fant at Jesus, Maria og Josef nå var i et hus, ikke i en stall. De var klar over den lovede Messias fra deres tidligere leder, Daniel, og fra profeten Bileam. Under Daniels lederskap og innflytelse hadde mange av dem uten tvil vendt seg fra sin hedenskap til å tilbe den sanne Gud. De var imidlertid uvitende om at Messias skulle bli født i Betlehem, fordi Mikas profeti ble mottatt mange år senere og mange mil unna Israel. Deres hensikt var å søke Messias for å tilbede Ham. Lyset førte dem fra Jerusalem til huset i Betlehem.
Hendelsene til Matteus 2 er enda mer spesielle enn det tradisjonelle julekortbildet. Og når de kom for å tilbe Messias førte de fram en egen profeti i sitt valg av gaver.
Gull: En gave til en konge.
Røkelse: Dette er åpenbart en røkelse som brenner, og representerer bønn. Den ble brukt av prester, og indikerer Messias prestens natur.
Myrra: En duftende parfyme, brukt til balsamering av kropper.
Dette betyr at denne gaven kan ses som profetisk om Messias død.
De tre gaver sammen understreker også Messias tjenester som profet, prest og konge.
Vårt svar når det gjelder de vise menns oppgave var å tilbe Kristus, Jesus Kristus – vår profet, prest og konge.
Dette skulle også være vår intensjon når vi gjør våre refleksjoner om det vi leser i forbindelse med Jesu fødsel. Det Jesus har gjort for oss, vi som var langt borte. Vi var jo utenfor alle pakter og løfter som i Det Gamle Testamentet var gitt til jødene. Men ved Jesu fødsel, død og oppstandelse, ved at han kom og åpenbarte seg både som konge, prest og profet for en hel verden, kunne også vi få del i den frelse som han har latt oss oppleve.
Det er nok viktig for oss, i stedet for å støtte oss til verdslige tradisjoner og tanker om ting, at vi heller støtter oss først og fremst til det vi kan finne ut av hva Bibelen sier, og som også i de fleste tilfeller kan bekreftes av det historien forteller.
