• Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Care Mission

Evangelist Oddvar Linkas

  • Hjem
  • Om
    • Bekjentgjørelser
    • Vil du være med?
    • Kontakt
  • Misjon
    • Faddere!!!
    • Kitengela
    • Barnehjem
    • Prosjekt for enker
  • Video
    • TV Øst
    • YouTube
  • Innlegg
    • Hva sier Bibelen
    • Artikler
    • Hefter
    • Manna
  • Media
    • Lydavis 2025
    • Lydavis 2024
    • Lydavis 2023
    • Lydavis 2022
    • Bibeltimer og forkynnelse.

opplevelse

17. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Goliats sverd

Vi skal først se  på Goliats rustning, og det du skal legge merke til er de metaller som hans rustning bærer. Det er kobber og jern. Kobber er i Bibelen et bilde  på dom, og jern er et bilde på strid.
Det eneste vår motstander, djevelen, forsøker å gjøre er å bringe dom og  fordømmelse. Og han benytter en åndelig strid som er variert og kan komme både som forventet og helt uventet. Men når den store kjempen reiser seg skaper han  frykt. Bibelen taler om fryktens ånd, men taler videre om at vi ikke har fått fryktens ånd, men barnekårets Ånd ved hvilken vi roper Abba Far!

La oss se på Goliats rustning:

1 Samuel 17:4-7
4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy.
5 På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6 Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Kjempen skapte frykt!
På samme måte var det når Israels barn skulle utspeide landet. Når de 12 speiderne kom tilbake var det 10 av dem som bar et budskap som fortalte om frykt. De sa:

4 Mosebok 13:33
Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var.

Men to av speiderne, Josva og Kaleb hadde et annet budskap:

4 Mosebok 14:6-9
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær.
7 Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land.
8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning.
9 Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem!

Men da de kom med dette budskapet ville ikke folk høre å grunn av frykt:

4 Mosebok 14:10
Da ville hele menigheten steine dem. Men Herrens herlighet åpenbarte seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

Det er viktig for meg å trekke fram denne fortellingen fordi det er nemlig en følge av å være fryktsom og ikke eie den ånd som Josva og Kaleb hadde. Resultatet av fryktens påvirkning på  Israels folk ble at de måtte vandre i ørkenen i 40 år, og alle døde i ørkenen uten å komme inn i det landet som Gud hadde lovt dem. Det var bare Josva og Kaleb som kom inn i løfteslandet, og årsaken var at de hadde en annen Ånd!

Vi går tilbake til Goliat og hvordan han ble beseiret. David som var et utvalgt redskap for Gud, var frimodig og hadde tro og tillit til at Herren skulle frelse Israel fra filisterkjempen. Han stilte seg selv i gapet, og med 5 glatte steiner fra bekken og en hyrdeslynge gikk han mot kjempen.
Han benyttet det våpnet han var kjent med. Han gikk ikke i «lånte klær» og med «lånte våpen».

Hans virkelige våpen var det som han bekjente for Goliat da striden begynte:

1 Samuel 17:45
David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.

Det var nok en underlig forestilling da David som en ung gutt, kan hende i 18 års alderen, gikk imot denne kjempen som skremte hele Israels folk.
Den første steinen fra slynga til David traff kjempen, og han falt til jorden. Men han døde ikke av den steinen.

Har du tenkt på hvordan han døde?

1 Samuel 17:51
Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Bibelen forteller oss at vi har fiender som løfter sine sverd imot oss, og forsøker å felle oss de tider vi er mest hjelpeløse.

Men  la oss se hva Bibelen forteller oss om disse:

Salmens bok 37:14-15
14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.

Gud ønsker å beskytte oss. Han ønsker ikke at vi skal falle for fiender som reiser seg imot oss. Likevel er det en kjennsgjerning at vi stadig har kamp mot fiender. Å tro at kristenlivet er et liv uten kamp, blir fullstendig  feil.

Men Gud har gitt oss et herlig løfte:

Jesaja 54:17
Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, den rett de får av meg, sier Herren.

Gud har metoder for å tilintetgjøre fiender.
Hans metoder er forskjellige, men jeg vil nevne en av dem.
Ofte kan Gud benytte våpen og egge fiender til strid for at de skal falle og måtte erkjenne at de har tapt slaget mot de som er Herrens tjenere.
Ofte er det denne veien Gud tillater for å tilintetgjøre våre fiender. Han leder dem ut i striden for at de skal falle. Vi leser hos profeten Joel et skriftsted som vi ofte siterer når vi skal oppmuntre hverandre til å være sterke «Den svake si: Jeg er en helt» Men denne setningen hører i grunnen hjemme i en helt annen sammenheng. Den er skrevet om de hedningefolk som skal trekkes ned til Josafats dal, og falle i den siste striden. Vi kan lese dette:

Joel 3:14-17
14 Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til en hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut!
15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er en helt!
16 Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! – Herre, la dine mektige helter stige ned!
17 Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

Om vi ser på historien om David og Goliat, så ser vi at det sverdet som Goliat løftet mot David, falt han selv for. Det er som vi ofte sier om de som graver en grøft for andre. De faller selv i den.

Resultatet av denne striden mellom David og Goliat var at Israel vant seir, men også at presten Akimelek ga David Goliats sverd. David tok fiendens våpen.
Dette er i første rekke et forbilde på Jesus som på Golgata avvæpnet makter og myndigheter og stilte dem åpenlyst til skue. Men det er også et forbilde for oss om at vi bærer med oss minnet om de seire vi vnner over kjemper som stadig reiser seg i våre liv.

Vi behøver nemlig ikke Goliats sverd i den kampen vi står i. For Bibelen forteller om våre våpen:

2 Korinterne 10:4
For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,

Spørsmålet er da: «Hva er vårt våpen?»

Efeserne6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

I vår åndelige kamp virker Herren både i oss, for oss og med oss. Og husk at Jesus beseiret Satan på Golgata, så den kampen er ikke vår. Vi kjemper troens strid, en full overbevisning om at hans seier er vår seier. Jeg vil gjerne gi deg et skriftsted til slutt:

Salmenes bok 91:4-7
4 Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
6 for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå.
Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Artikler Tagged With: endetiden, lydighet, opplevelse

17. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Gjør vi hva vi kan?

Markus 14:8
Hun gjorde det hun kunne.

Jesus besøkte Simon den spedalskes hus. Mens de satt til bords kom en kvinne med en alabasterkrukke med kostbar nardus-salve. Hun knuste krukken og helte oljen utover Jesu hode. Da var det at noen reagerte og sa at den salven kunne bli brukt til noe helt annet.

Teksten handler om en type ofre. Det handler om den typen offer som skal markere hver enkelt troendes liv. Det er den typen offer som man snakker om som Paulus i

Romerne 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Jesus er på vei til Golgata. Når han går, uttrykker en kvinne dypet av sin kjærlighet og hengivenhet til ham ved et kostbart offer. Hennes kjærlighet blir misforstått av andre, men den berømmes av Herren Jesus. Faktisk forteller han de rundt seg at hun har gjort alt hun kunne gjøre, og at offeret hennes vil bli husket  for alltid. Faktisk oppfyller jeg den profetien når jeg nå tar fram denne fortellingen fra Bibelen.

Jeg vil at vi skal se på dette avsnittet i noen minutter og mens vi gjør det, vil jeg at vi skal tenke tanken: Hun har gjort det hun kunne.
Når vi tenker på offeret hun ga for Herren, må vi stille oss spørsmålet: Har vi ofret noe? Har vi gjort det vi kunne for ham? Har vi gitt alt vi kan gi? Legg merke til tre områder der hun gjorde det hun kunne. Og når vi gjør dette da søk i hjertet ditt og se om du har det.

Hun har gjort det hun kunne:

Markus 14:3-4
3 Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode.
4 Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik?

Hun knuste en krukke med salve og helte den på Jesu hode. Denne salven ble verdsatt til  ca en årslønn. Denne salven ble produsert fra en sjelden plante som vokste i India. Den var veldig dyr og mange mennesker sparte i årevis for å kunne skaffe dette til sine egne begravelsesforberedelser. Denne kvinnen, som mange tror er Maria som det står om i Johannes 12, helte den imidlertid ut på hodet til Herren Jesus.

En gammel østerlandsk skikk har med gravritualer å gjøre. Etter at den avdødes kropp hadde blitt vasket og smurt, ble boksen som inneholdt balsameringskrydderne knust og fragmentene ble begravet med
den døde. Kanskje dette var i kvinnens tanke.

Uansett årsak er en ting tydelig: Hun ga alt hun hadde til Jesus til hans ære! Spørsmålet kommer selvfølgelig til oss: Har vi brutt alabasterkrukken i livet vårt og hellet  ut hver eneste dråpe for ham? Dette er tanken som opptok Paulus ‘sinn da han møtte sin egen død,

2 Timoteus 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Vi bør se på våre liv og spørre oss selv om vi har gitt alt vi har og er til ham. Du forstår, hennes offer var det ytterste uttrykk for hennes kjærlighet og tilbedelse til Herren Jesus. Hun ga alt hun hadde! Har vi plassert alt vi er på alteret for ham? Tenk på det på alvor. Hva har du gitt ham?

Jesu uttalelse om kvinnens offer oppsummerte dybden i hennes tjeneste for ham. Han sa ganske enkelt at hun hadde gjort alt som var i hennes makt. Uttrykket «hva hun kunne» refererer til alt hun hadde. Det var mange ting hun ikke kunne gjøre for Jesus, men ved å salve ham med den kostbare salve ga hun ham alt hun hadde. Tjenesten hennes var absolutt.

Da kritikerne begynte å klage fortalte Jesus dem at det denne kvinnen  hadde gjort, var å benytte en anledning til å tjene Herren.
Da muligheten bød seg, utnyttet hun den og opplevde en velsignelse i sitt liv.

Når Guds Ånd taler til våre hjerter er det på tide å trappe opp og tjene Gud. Altfor ofte går vi glipp av de spesielle øyeblikkene med tjeneste for Jesus når vi ignorerer impulsene og ledelsen av Den Hellige Ånd. Det er grunnen til at Bibelen ber oss om å være forsiktige, så vi ikke utslukker Guds Ånd,

1 Tessalinikerne 5:19
Utslokk ikke Ånden!

Hvor mange ganger har vi ignorert impulsene fra Guds Ånd og gått glipp av muligheter til å tjene Herren? Vi må oppleve det øyeblikk der han taler direkte til oss, og vi må  reagere umiddelbart. Før vi er villige til å lytte og følge Åndens røst vil vi aldri gjøre alt vi kan for ham. Herren søker de menneskene som har overgitt alt de har, alt de er og alt de håper å være til Herrens vilje. Han leter etter mennesker som vil innta tjenesteplass for ham. Han leter etter dem som  vil svare når han taler til dem. Han leter etter dem han kan gi dette vitnesbyrd: «De har gjort det de kunne.»

På Kristi tid satt ikke folk ved et bord for å spise måltidene. Bordene de brukte var lave ned mot  gulvet, og folket la seg rundt bordet ved måltidet. Vanligvis var hodene deres nær bordet mens føttene var lenger borte. Dette vil bety at alle som går opp til en person i en slik stilling, vil være betydelig høyere enn personen ved bordet. Det antas derfor at denne kvinnen ville ha inntatt en knelende stilling i nærheten av Jesus, for å salve hodet hans med salven.

I dette ene øyeblikket viste hun et stort vitnesbyrd om overgivelse. Ved å knele for ham og salve ham, erklærte hun sin tro på ham som Messias. Hun fortalte alle som så henne gjøre det hun gjorde at hennes tro var på Herren Jesus Kristus. Hun overga i det øyeblikket alt til ham!

Hennes handling med kjærlighet og tilbedelse ga også et sterkt vitnesbyrd om hvem hun trodde Jesus var. Du forstår, det var fire klasser av mennesker som ble salvet på den tiden: Konger (2. Kongebok 9: 3), prester (2. Mosebok 29: 7), profeter (1. Kongebok 19:16) og de døde (Johannes 19: 39- 40; Lukas 23:56; Markus 16: 1).
Jeg tror at denne kvinnen ved sin uselviske handling anerkjente Jesus for å være alle disse tingene for hennes hjerte.

Jesus er alle disse tingene. Han er kongenes konge, Johannes åpenbaring 19:16. Han er den store ypperstepresten, Hebreerne 3: 1. Han er profeten, Matteus 13:31. Han var død, men lever for alltid, Johannes åpenbaring 1:18. Dette trodde hun og hennes handling var en bekreftelse på hennes tro.

Hun var mer opptatt  med hvem Jesus var og er enn hans egne disipler. Hun trodde at Han var i ferd med å dø. Hun visste tilsynelatende at kroppen hans ikke ville være tilgjengelig for å bli  salvet etter døden, så hun gjorde det på forhånd.
Det er ikke sikkert at hun kunne se utover korset og graven til en dag da Jesus ville stå opp fra de døde og innta  ærestronen i himmelen. Men hun var fullstendig overgitt til Herren Jesus Kristus.

Hva med deg? Er du overgitt til samme nivå som denne kvinnen? Viser livet du lever at du kneler foran ham som absolutt Herre og Gud? Da hun ankom stedet, hadde hun virkelig gjort alt hun kunne gjøre.
På samme måte som Maria knuste salvekrukken slik at hvert dråpe ble tømt ut så la oss bryte livene på Hans alter, slik at han kan hente ut den aller siste dråpen av herlighet fra oss. Det er prisen på overgivelse!

Det er en historie fra Midtøsten om fire brødre som bestemte seg for å ha festmåltid. Ettersom vin var ganske dyrt, konkluderte de med at hver av dem skulle ha en lik mengde og legge den til fellesforsyningen. En av brødrene derimot tenkte å slippe unna utgiftene til et slikt bidrag og bestemte seg for å ta med vann i stedet for vin. «Det vil ikke bli lagt merke til,» resonnerte han.

Men på festen når vinen ble helt ut, var det ikke vin i det hele tatt. Det var bare vann. Hver av de fire brødrene hadde tenkt likt: «La de andre gjøre det. Vann er rimeligere.»

Hun har gjort det hun kunne!
Kan  Jesus  si det samme om livet mitt?
Kan han si det om ditt?

Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Artikler Tagged With: frelse, lydighet, opplevelse, tro

17. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Et nytt år! Hva prioriterer du?

Efeserne 5:15-17
15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.
17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!

Jeg er sikker på at du har lagt merke til at nesten alle de store nyhetsmagasinene hvert år legger ut en utgave med spesielle bilde seksjoner som minner om personer og hendelser som har laget nyheter i løpet av året før.

Mange ay bladene inneholder også artikler av eksperter som forutsier hva de forventer å se skie i årene som kommer.

Noen går til og med så langt som å lage langsiktige spådommer som dekker 10, 20 eller flere år i fremtiden. Noen av nøyaktige, mens andre ble fullstendig disse spådommene har vist seg utrolig feil.

VÄR TID PÅ DENNE JORDEN ER BEGRENSET

Først av alt må vi være veldig forsiktige med hvordan vi lever fordi vår tid på denne jorden er begrenset.

Salmens bok 39:4-5
4 Mitt hjerte var hett i meg. Ved at jeg grublet, ble ild opptent. -Jeg talte med min tunge.
5 Herre, la meg fả vite min ende, hvor mange mine dager skal bli! La meg få vite hvor forgjengelig jeg er.

Bibelen forteller oss at vi ikke skal regne med morgendagen fordi morgendagen kanskje ikke kommer for deg eller for meg. Alt vi har er akkurat nå. Sả vår tid på denne jorden er verdifull fordi den er svært begrenset.

BENYTT HVER MULIGHET

Paulus forteller oss at vi må gjøre «det beste ut av enhver mulighet», og han gir en grunn, «fordi dagene er onde.»
Jesus sa at Satan er en røver og en tyv, og en av tingene han proverả rơve fra oss er vår tid fordi tid er en veldig verdifull eiendom.
Bare tenk på bortkastet tid.

Vi er overbelastet med forpliktelser. Vi har forpliktet oss til å gả hit og dit, for å ta del i denne aktiviteten og den sosiale funksjonen. Som et resultat begynner vi snartả møte oss selv ved at vi aldri kommer videre fordi vi har overbelastet oss selv når det gjelder forpliktelser.

Folk er overlesset med eiendeler. Skapene er fulle, og garasjene er overfylte. Folk har satt seg i gjeld forả betale for alle de ting de må ha. Og nå er de så redde for at noen skal stjele dem.

Folk er overbelastet i arbeidsområdet. Det er sả mange krav til vår tid, så mange gode ting som må gjøres. Men det er bare 8760 timer i løpet av et år.

FORSTẢ HVA HERRENS VILJE ER

Nå hva tror du Guds vilje er for deg i dette nye året? Tror du at han vil ha sinnet ditt sả mettet med bekymringer at du ikke kan tenke åndelige tanker?
Tror du han vil ha kalenderen in sả overfylt at du ikke har tid til de viktige ting? Hva tror du Guds vilje er for deg i det nye året?

Først av alt, fastsett dine prioriteringer.
Jeg antar at du ønsker at Gud bør prege ditt liv. Men når du begynner ả prioritere, må du bestemme akkurat hvor stor del av ham du gir plass for. Så spør deg selv: «Hvem eller hva er viktigst i livet mitt?»

Derfor, bor samfunnet med dine nådesøsken være av hoy prioritet.
Samfunnet med Jesus og hans menighet gir rett inspirasjon både for dine valg og for hele ditt liv.
Tid for bønn og bibellesning er også noe som bor stå i fokus når du tenker på prioriteringer.

Dette gir deg åndelig føde og forventninger til hva Jesus vil gjøre i ditt eget liv, i din familie, på din arbeidsplass og når det gjelder menighet og misjonsarbeid.
Det er viktig at du tilbringe tid med familien din, ektefelle, barn, barnebarn osv.
De vokser opp så fort. Dette er dyrebare øyeblikk. Sørg for at du tilbringer tid med barna dine. Sørg for at familien din står veldig høyt på listen.

Så forst av alt, fastsett dine prioriteringer. Hvordan lever du idag?
Tidens to største fiender er anger på ting vi gjorde tidligere, og angst for hva som vil skje med oss i fremtiden.
Mange mennesker lever enten i fortiden eller i fremtiden.

En jente som gikk på college bare hatet å gå på skole.
Men hun sa til seg selv: «Hvis jeg noen gang kan komme meg ut av college og gifte meg og få barn, vet jeg at jeg endelig vil kunne nyte livet.» Så hun holdt seg til det.
Hun gikk på kurs hver dag og ble til slutt uteksaminert fra college. Så giftet hun seg og fikk barn, og oppdaget at barn er mye jobb. Så hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare kan oppdra disse barna, vil jeg kunne slappe av og virkelig nyte livet.»

Men omtrent da barna begynte på videregående sa mannen hennes: «Gjett hva? Vi har ikke nok penger til å sende barna våre til college. Jeg antar at du må få deg en jobb.» Vel, hun ville ikke,

men hun visste at han hadde rett og de trengte pengene, så hun gikk på jobb.

Og hun hatet det. Men hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare kan få disse barna ut av college og få alle regningene betalt, så kan jeg slutte å jobbe og virkelig nyte livet.»

Til slutt ble det siste barnet uteksaminert fra college, og alle regningene ble betalt. Så hun gikk inn på arbeidsgiverens kontor og sa: «Jeg slutter.» Han sa: «Å, du vil ikke slutte nå. Hvis du blir hos oss bare & år til vil du ha pensjon resten av livet.»

Hun tenkte: «Vel, jeg vil ikke jobbe 8 år til, men det er mange penger å tjene, og jeg kan virkelig ikke avslå muligheten.» Så hun jobbet i 8 år til. Til slutt ble hun og mannen pensjonister på samme tid. De solgte hjemmet sitt og kjøpte en liten pensjonist hytte. Så satte de seg på benken på verandaen og så på familiealbumet og drømte om de gode gamle dager.

JEG VIL.

Noen sa: «Livet er det som skjer med deg mens du legger planer om å gjøre noe annet.» Ikke sant? Nok et år har kommet og gått. Et nytt år ligger foran oss. Hjelp oss Herre, å bruke vår tid rett. Hjelp oss å bruke årets 8760 timer på den klokeste måten vi kan for deg, og til din ære.

Romerne 13:11-12
11 Og dette mả vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi nả våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nả enn da vi kom til troen.
12 Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen.

Det er mange gjøremål som er svært viktige og nødvendige. Likevel er det mest av alt viktig at man ser på det som har evighets verdier.
Det gjelder både vår tid og vårt arbeide. Det gjelder våre penger og hva vi bruker dem til. Det gjelder våre samtaler med mennesker og vår mulighet til å bringe dem et vitnesbyrd om Jesus osv.

La dette året bli det året i ditt liv hvor du gjør de mest riktige prioriteringer.
Det vil gi deg den samme velsignelse som Abraham fikk: Gud sa nemlig til Abraham:

1 Mosebok 12:2:
Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.
Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Artikler Tagged With: endetiden, frelse, opplevelse

13. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Bruk og misbruk av de åndelige nådegaver

  1. Prøve ånder
  2. Profetisk
  3. Tunger
  4. Tydning
  5. Visdoms tale
  6. Kunnskaps tale
  7. Tro
  8. Helbredelse
  9. Undergjerninger

Gud har gitt de åndelige nådegaver til sin menighet.

1 Korinterne 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.

De åndelige nådegaver fungerer så lenge det finnes noen som tror i Guds menighet:

Markus 16:17
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.

De åndelige nådegaver vil fungere i Guds menighet inntil den dagen da Herren tar sin menighet til himmelen ved bortrykkelsen:

1 Korinterne 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,

Det er inspirasjonskilden vi må være klar over i disse sammenheng. 

Vi har tre forskjellige inspirasjonskilder:
1: Den Hellige Ånd
2: Menneskets egen ånd
3: Djevelske ånder

Dersom det ikke er den Hellige Ånd som driver fram en tjeneste eller en nådegave når den benyttes, da blir det et avvik fra sannheten, og en fare for at også andre mennesker kan fare vill.

Jeg skal ikke i dette stykke sette direkte navn på personer eller virksomheter der disse ting florerer, men bare gi en advarsel til oss alle at vi taler som Guds ord når vi åpner vår munn for å bruke de åndelige nådegaver, og at vi går inn i de tjenester Gud har gitt oss, og ikke de tjenester som man selv eller andre mennesker ønsker. For om du gjør dette vil du ikke fremme Guds sak, og heller ikke andre menneskers beste.

Når den Hellige Ånd  inspirerer skaper det formaning, trøst og riktig hjelp.
Når menneskets ånd er inspirasjonskilden er det menneskets eget hjerte med egne ønsker som taler, og derfor er det svært ofte at det de taler ikke går i oppfyllelse.

Når djevelske ånder er inspirasjonskilden vil det også komme fram ting som fører mennesker inn i en lære som ikke stemmer med Guds ord, og mennesker som ikke er kalt av Gud kan også bli tatt ut til tjenester som de absolutt ikke skulle ha.

Mange av disse ting har vi sett og ser vi daglig i vårt eget land og i våre naboland. Jeg har nettopp vært i Polen og blant sanne troende mennesker er det nå stor forskrekkelse over de merkelige retninger som kommer inn også over Polen. Selv om mange forsamlinger skulle være kjent med de åndelige  tjenester og nådegaver blir mange av dem fanget inn av falske lærdomsvær som man egentlig ikke engang behøver annet enn å lese Guds ord for å se at det er villfarelser. Det er helt utrolig at eldre troende mennesker lar seg bedra av slike ting. Men det er åndskrefter og demoner som Bibelen taler om, som fører dem til dette.

På grunn av at mange av disse ting florerer er det enkeltpersoner og menigheter som rett og slett har lukket sine dører for bruken av de åndelige nådegaver, og heller ikke er åpne for de tjenester som Gud har gitt til menigheten. Men er det rett å grave ned det som Gud har gitt oss til hjelp og oppbyggelse? Er det rett av oss å bare la det som er avvik og falske ting få florere uten at vi skal si ifra? Jeg tror at det mer enn noen gang er viktig å benytte både tjenester og åndelige nådegaver etter et bibelsk mønster, under den rette inspirasjonskilden, nemlig den Hellige Ånd.

Hva oppnår jeg ikke gjennom å skrive dette?
Jeg oppnår ikke at de falske profeter og de som misbruker nådegavene tier. De er like frekke, og de fortsetter å påstå at de taler ved Guds Ånd.
Jeg oppnår kan hende heller ikke at ærlige menneske tenner opp igjen det som Gud har gitt dem.

Hva oppnår jeg egentlig med dette stykket?
Jeg vil oppleve å få mange motstandere som føler seg truffet.
Jeg vil oppnå at de som er våkne vil bli oppmuntret over at ting blir satt på plass.

Uansett  resultat vil jeg ikke tie i denne tiden. Jeg vil tale fritt om Guds sanne ord, og framelske bruken av alt det Gud har gitt til sin menighet, og som skal fungere inntil Jesus kommer.

Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Artikler Tagged With: advarsel, lydighet, nåde, opplevelse, tro

12. oktober 2022 Av Oddvar Linkas

Åndelig vekst er et valg

Denne gang har jeg valgt å begynne dette magasinet med å peke på noe av det aller viktigste i våre liv som troende, nemlig en åndelig vekst som skal fostre oss og gjøre at vi fra vårt hjerte kan tjene Jesus på en rett og effektiv måte. Det er Jesus som må gjøre dette verket i oss, men vi må være villige og lytte til hans røst dersom den utviklingen som han ønsker i oss skal fungere.

De velsignelser som finnes i Kristus inkluderer ikke bare forløsning, men fornyelse.
Fra vi ble født på nytt og ble døpt i vann opplever vi en vandring i et nytt liv.
Rom 6: 4

En fornyelse som vi får i Kristus innebærer begrepet åndelig vekst.
På samme måte som et sunt fysisk liv er også et sunt åndelig liv er en prosess med vekst.
Dessverre vokser ikke alle kristne åndelig.
Mange har vært kristne i årevis, med liten forandring eller forbedring. De er ikke mer nyttige, men ofte mindre nyttige for Herren enn når de ble frelst. De vokser ikke.

Åndelig vekst er et valg
Det skjer ikke som standard (i motsetning til fysisk vekst). Åndelig vekst (som emosjonell modenhet) skjer bare når vi velger å vokse. Dersom vi ikke tar det valget, og holder oss til det, blir det ingen  åndelig vekst!

En befaling fra Gud.
Misjonsbefalingen  finnes i
Mt 28: 18-20
Jesus befalte apostlene sine å vinne disipler, å døpe dem,
og lære dem å følge alt han befalte.
Og det er et faktum at  lydige elever vokser stadig etter hvert som de lærer og lyde sin Herre.

Omtalt i brevlitteraturen
Peter avslutter sin andre epistel med en kommando om å vokse. 2 Pet 3:18
Vi skal vokse i nåde. Vi skal vokse i kunnskapen om Jesus Kristus
Peter begynner sitt andre brev som beskriver hvordan vi skal vokse.
2 Pet 1: 5-8.
Ved å legge til din tro slike gaver som dyd, kunnskap, selvkontroll osv. og å  være fruktbare, noe som innebærer vekst. Kristne som ikke vokste, ble hardt irettesatt – f.eks. Heb 5: 12-6:
Åndelig vekst er ikke et alternativ, forbeholdt noen få utvalgte kristne. Guds ord befaler oss å vokse! Det burde vi også huske at «Åndelig vekst er et valg»

Ikke en fysisk vekst
Folk vokser fysisk som standard (med mindre det er noen spesiell sykdom etc).  Det kreves ingen innsats fra vår side; vi modnes fysisk om vi vil eller ikke.
Ikke tro at bare fordi du blir eldre, vokser du åndelig!

Åndelig vekst krever en konsentrert innsats.
Jesus sa at det krever arbeidskraft –
jfr. Joh 6:27
Paulus skrev at det krever arbeid,
jfr. Fil 2:12;   3: 13-14
Peter skrev at det krever aktsomhet –
jfr. 2Pe 1: 5,10
I likhet med fysisk helse, krever åndelig vekst regelmessig øvelse – 1Tim 4: 7-8.
Åndelig vekst er ikke lett. Vi må jobbe med det. I dag. I morgen. Bestandig. Men vi kan trøste oss med å vite at åndelig vekst er  et valg.
Valget er støttet av Gud
Mens vi lever i vår frelse gjør Gud et arbeid i oss – Fil  2: 12-13.  Akkurat som han var med oss da vi ble født på nytt.  Tit 3: 5. Gud ønsker å fullføre arbeidet han startet da han reddet oss. Fil 1: 6
Han styrker oss ved sin Ånd i vårt indre menneske – jfr. Ef 3:16.  Han styrker oss med ufattelig kraft som er i oss.
Ef 3:20.  Han gir rustningen så vi kan være sterke i hans kraft.  Ef 6: 10-11
Det er ingen unnskyldning for ikke å vokse, for Kristus styrker oss!  Fil 4:13
Med Gud som vår hjelp er åndelig vekst mulig. Og ikke middelmådig vekst, men åndelig vekst utover de grenser vi kanskje tror hindrer oss! La oss til slutt huske at åndelig vekst er et valg.

VELSIGNET AV GUD

Valget er velsignet av Gud.
Velsignelsene begynner i dette livet.
Når vi vokser i nåde –  2Pet 3:18.
Vi opplever velsignelsene av nåden vi står i, slik som fred med Gud, glede over håp –  Rom 5: 1-2.
Når vi vokser i kunnskapen om Jesus Kristus – jfr. 2Pet 3:18
Vi opplever velsignelsene ved å legge til dyd, kunnskap, selvkontroll osv.
Det skaper et seirende liv, der vi ikke snubler eller faller  2Pet 1:10.  Det er faktisk åndelig vekst som sikrer det «rike liv» som Jesus lovet! – Joh 10:10
Velsignelsene fortsetter i livet som kommer.
Vi vil oppleve en «rikelig inngang» til det evige rike – 2Pet 1:11. På noen måte følger våre gjerninger oss –  Apg 14:13. I det minste vet vi at arbeidet vårt ikke vil være forgjeves! 1 Kor 15:58

Vi samler dette til slutt.
Vi har snakket om vekst; men ikke bare vekst, for ikke all vekst er bra.
Kjærligheten hos mange blir kald –
jfr. 24:12
Det er fare for å bli trett av å gjøre det gode –  Gal 6: 9; 2.Tess 3:13.
Det er fare for å svike Kristus –
1Tim 5:11.
Det er de som blir verre og verre, bedrar og blir bedratt – jfr. 2Tim 3:13. Som veksten av kreftceller, kan feil vekst være dødelig!

Hva slags vekst foregår i våre åndelige liv?
Er det en slags dødelig vekst?
Eller er det en levende type vekst som skaper  kjærlighet, glede og fred, ved å være trofast og fruktbar i vår tjeneste  for Jesus Kristus?
Den ene typen vekst er ofte et resultat av omsorgssvikt, den andre  slags vekst kommer bare når vi tar det riktige     valget!
Dersom vi ønsker å oppleve velsignelsene til riktig type vekst,så glem aldri at «Åndelig vekst er et valg»! Gjør du det riktige valget i dag og hver dag?
Matt 11:28-30
28 Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Som du ser har jeg bare skrevet henvisninger til forskjellige skriftsteder i forbindelse med dette tema.
Jeg tror at dette tema er et godt tema å ta opp i samtaler og bibelundervisning i ditt eget hjem, i grupper og i menigheter der du er engasjert.

Det er godt når vi forstår hva Guds vilje er med våre liv, og hvilken utvikling han egentlig ønsker at hver av oss skal få oppleve. La oss være åpne, og la oss prioritere rett. Søk Guds rike først!

Del siden her…
  • Facebook
  • Email
  • Print

Filed Under: Artikler Tagged With: frelse, opplevelse, vekkelse

« Forrige side
Neste side »

Footer

Hør på Lydavis her:

Lydavis 2 – 2025

VELKOMMEN
til møter på
Vekkelsessenteret:
Lørdager kl.18:00

Kontakt oss her


    Care Missions lokaler

    Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD
    • Hjem
    • Om
    • Misjon
    • Video
    • Innlegg
    • Media

    Care Mission © 2025

    Bankkonto: 1503 01 90243

    webdesign s@m - Logg inn

    1003199