Matteus 9:35-38
35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Det er derfor Jesus sa: «Høsten er stor.» Det er et arbeid som må gjøres.
Og en av de største farene ved den moderne menighet er at vi ikke ser dette som det viktigste arbeidet. Nesten alt annet kommer før arbeidet med å nå de tapte med Guds Ord.
Som Jesus dekket behovene til menneskene rundt seg, møtte han også sine egne fysiske behov, men han var i stand til å se utover nettopp det.
Jesus var i stand til å se de dypeste behovene i menneskenes hjerter. Når Jesus så på folket rundt seg, fikk han inderlig medfølelse med dem. Han så realiteten av behovet til folk. Han forsøkte å dele denne innsikten med sine disipler. Han ønsker også å dele denne innsikten med deg og meg!
Han ønsker at vi skal se situasjonen for menneskeheten slik som han gjør. Han ønsker at vi skal se folk som de virkelig er. Han ønsker at vi skal være i stand til å se innhøstingen gjennom hans øyne.
Jeg ønsker å stoppe ved denne tanken: Å se høsten gjennom hans øyne! Måtte Herren hjelpe oss til å se de tapte folk rundt oss som han ser dem!
Folket var herjet og forkomne.
A. Når Jesus så på de fortapte menneskene, så han dem som de egentlig var. Han var i stand til å se forbi fasader av egenrettferdighet og selvtillit. Han så smerte, ensomhet og elendighet de følte i sitt hjerte!
Jesus så et folk som led under belastning for sine synder og urealistiske forventninger tvunget på dem av deres religiøse ledere.
Han så et folk som var <spredt». Bokstavelig talt, «for å bli kastet ned eller kastet ut.»
Folk som skulle gå gjennom livet uten retning og planlagte mål, folk som levde livet uten hyrde for sine sjeler.
Han så et folk som var fullstendig og håpløst fortapt.
B. Vi trenger å se folket som Jesus så dem! Det kan være en familie. De virker fornøyde. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alt det denne verden kan tilby dem.
Men, hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og fortvilelse. De har ingen svar på sine spørsmål. De trenger Herren!
Du kan se en annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de fungerer og de har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. De synes alt er vanskelig og de er ikke åpne for evangeliet når noen vitner for dem om Jesus.
Men hvis du kunne kikke inn i deres sjeler, ville du se folk som er redd for å dø, og selv redd for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de virkelig er.
Noen som fortsatt elsker dem, og som er den personen som kan vinne dem for Jesus!
C. Disse sammenligninger kan fortsette i det uendelige, bokstavelig talt, men hva Jesus egentlig så var slutten av disse folks eksistens. Han visste at uten et forhold til ham, ble de alle dømt til å omkomme i helvete. Det er det vi trenger å se om våre venner, naboer og familie.
De kan se ut som de har det bra alle sammen, men likevel er de på vei til fortapelse og de trenger å bli frelst ved Guds nåde! Kan du se dem slik de virkelig er?
Kan du se dem som han ser dem?
Han kjenner deres tilstand, men han elsker dem fortsatt. Måtte Herren hjelpe oss å se innhøstingen gjennom hans øyne!
Han så potensialet i høsten.
A. Jesus så på folket rundt seg og han så en innhøsting. Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en avling som var moden for høst. Han så utover deres tilstand og deres mål og han så et folk som kunne bli frelst! Han så ikke problemene, bare potensialet!
B. Hva ser vi når vi ser på menneskene rundt oss?
Ser vi syndere tapt i sin urenhet og dårskap?
Ser vi mennesker som lever som hunder og ikke bryr seg?
Kan vi se folk som de er, eller skal vi se hva Herren kunne gjøre dem til, om de kom til ham?
Det er utsikten Jesus hadde for fortapte mennesker. Han så dem ikke som de var, men som de kunne bli av nåde! Vi trenger den samme slags visjon om vi skal nå mennesker i denne tiden!
C. En dag sto Jesus med disiplene utenfor en av samaritanernes byer. Samaritanernevar et folk som var forak tet av jødene på Jesu tid. Samaritanerne kom gjennom inngifte mellom jøder og assyrere og babylonere.
Jesus gikk til en av samaritanernes byer og snakket med en syndig kvinne. Han så henne ikke akkurat som hun var, men som den hun kunne bli ved hans nåde. Han reddet henne, og mange samaritanere ble også frelst fordi Jesus så på innhøstingen som overalt og rikelig.
Hans ord til disiplene i Johannes 4:25-41 er veldig interessant!
Johannes 4:25-41
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.
26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.
27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne?
28 Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der:
29 Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?
30 De dro da ut fra byen og kom til ham.
31 I mellomtiden sa disiplene til ham: Rabbi, et!
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!
33 Disiplene sa da seg imellom: Kan noen ha brakt mat til ham?
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.
35 Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!
36 Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37 For her er det et sant ord at én sår og en annen høster.
38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.
39 Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.
40Da nå samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Og han ble der to dager.
41 Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord.
42 Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser.
43 Men etter de to dagene dro han derfra til Galilea.
44 For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
45 Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden. For også de var kommet til høytiden.
D. Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er folk rundt oss som trenger Jesus!
Høsten er stor.
Mange er modne for plukking, vi behøver bare å se det og gjøre noe med det! Måtte Herren hjelpe oss å se innhøstingen gjennom hans kjærlige øyne.
Han så problemet med HØSTEN
A. Som Jesus så på innhøstingen, erkjente han det faktum at den var stor og at det var dårlige resultater.
Da han så fortapte mennesker rundt seg, erkjente han også et problem: Det var noen få arbeidere som arbeidet på Faderens felt!
B. Det eksisterer fortsatt det samme problemet i dag! Innhøstingen er hardt arbeid, og arbeiderne er få.
Jesus kalte disiplene sine til å følge seg, og lovte å gjøre dem til «menneskefiskere», Matt. 4: 18-22. Selvfølgelig, å fiske betyr at fiskeren må gå dit fisken er: til vannet!
Matt. 4: 18-22
18 Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
20 De forlot da straks garna sine og fulgte ham.
21 På veien videre derfra fikk han se to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror, Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem.
22 Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.
En bonde vet at innhøstingen ikke bare samler seg. Du er nødt til å komme ut der, og gjøre det arbeidet som må til med innhøstingen.
Ville det ikke vært fint om de grønne bønnene plukket seg selv og stablet seg på verandaen din?
Hva om hvete, havre og mais plukket seg selv og kom til deg der du var?
Nei det fungerer ikke på den måten!
For å høste din aker eller din hage må du gå dit det du skal høste er.
Det samme gjelder med å bringe mennesker til Jesus.
Vi kan sitte i menigheten, men vi vil ikke se en høst før vi går dit de fortapte mennesker lever.
Haggai 2:19.
Det kan være hårdt arbeid, men det må gjøres, ellers vil aldri høsten bli høstet!
C. Sikkert kan vi se at folk er i dårlig form i dag, åndelig talt.
Sikkert bryr vi oss om dem og ønsker å se dem frelst av nåde. Kan vi komme til det punktet der vi er ikke fornøyd bare med å se det, men hvor vi blir villige til å gå inn i høstarbeidet for Jesu skyld! Salme 126: 5-6.
Hvis vi noen gang kan komme til å se innhøstingen gjennom hans øyne, vil vi ikke være tilfreds med å bare se det, vi vil måtte gå inn der og arbeide for å se mennesker frelst.
Han så kraften i HØSTEN
A. Som Jesus snakket om høsten og behovene forbundet med det, fortalte han sine disipler hva de sullel gjøre først:
Be!
Hvorfor be?
Fordi å se innhøstingen brakt inn på låven er Guds verk!
Han må dyrke hjertets jord.
Han må vanne ordets frø som er plantet, og han må la nådens solskinn lyse over det fortapte hjertet, ellers vil det aldri bli en høst!
Du skjønner, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds verk i et menneskehjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for innhøstingen.
B. Legg merke til at Jesus sa til dem at de skulle be om at høstens Herre (Gud) ville drive arbeidere ut til innhøstingen.
Når vi begynner å be for de fortapte vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber slik vi skulle, vil Herren arbeide inne i oss, slik at et ønske vil bli født i oss for å gå inn i feltet og arbeide for høsten.
C. Kan vi se behovet nå?
Hvis vi kan, er startstedet for å gå til Gud i bønn, tillitsfullt å gjøre hans arbeid i høsten!
Hvis vi ber, vil han sende ut arbeiderne. Selvfølgelig er det oss det gjelder!
Våre bønner om vekkelse skal være med å tenne både oss selv og andre i brann for en rik og stor høst.
Bønn vil gi styrke, inspirasjon, vilje og pågangsmot i den tjenesten Jesus har gitt oss.
