1 Mosebok 1:27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
Dette skriftstedet forteller meg ganske mye. Det betyr ikke bare at vi fikk det samme utseende som Gud, men også hans guddommelige natur for å kunne fungere som den skapningen han ønsket at vi skulle være.
Synden kom deretter inn i verden, og Guds bilde ble skadet i mennesket.
Legg merke til hva det står om Adam etter at han hadde falt, og han fikk en sønn:
1 Mosebok 5:3: Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set.
Gjennom Jesus og hans soningsdød ønsker Gud å føre mennesket tilbake til hans bilde og liknelse.
Mennesket var fra begynnelsen skapt for blant annet å styre og for å arbeide.
1 Mosebok 2:15-17
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.
Kolosensere 3:23-24
23 Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
24 For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus!
Vi skal se litt på dette tema:
Gud skapte oss for å arbeide, og for å gjøre det med glede.
På grunn av vår synd er arbeid ofte meningsløst og slitsomt. Med triste hjerter ser vi på arbeid som et nødvendig onde.
Forkynneren 1:2-3
2 Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3 Hva vinning har mennesket av alt sitt strev, som han gjør seg møye med under solen?
Men Kristi verk forløser vårt jordiske verk. Fordi Jesus opphevet forbannelsen som ble lagt på vårt arbeid på grunn av vår synd, kan vårt arbeide enda en gang tjene sitt rette formål.
Som menneske uten Jesus i sitt liv vil man ofte kunne kjenne at alle dager er like. Først kan man glede seg i dette, men etter hvert blir man deprimert. Alt blir meningsløst slik Salomo sa.
Vi går på jobb hver dag, gjør de samme tingene med de samme menneskene og ser de samme resultatene. Innerst inne vet vi at det må være mer i livet enn dette. Og dermed har vi det ikke godt.
Opprinnelig hadde arbeidet vårt mening og resultat. Da Adam og Eva dyrket og voktet hagen fant de en herlig tilfredsstillelse i å tjene Gud og også oppmuntre hverandre til å tjene Gud.
Gjennom Jesu arbeid fornyes vårt arbeid, og igjen får det mening.
Som narturlige mennesker har vi ofte gjort arbeidet meningsløst.
Mennesket blir mer og mer opptatt av jordiske ting og fokuserer på dette. De har et håp om at materielle ting skal kunne gjøre dagene bedre.
De tenker: «Hvis jeg hadde mer penger, mer makt, mer kunnskap, mer moro, en mer vellykket karriere, bedre muligheter, ville jeg være lykkelig og tilfreds.»
Israels kone, Salomo, hadde alt han noen gang kunne ønske seg. Hans svar på dette er sjokkerende.
Forkynneren 1:2.
Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
Alt var meningsløst for mannen som hadde alt, til og med arbeidet hans. Han ga seg fullstendig til sin rolle som konge, men til slutt bekjente han at i sitt hjerte var det fortvilelse over hans arbeide under solen.
Forkynneren 2:11:
Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møye det hadde kostet meg, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. Det er ikke noen vinning å nå under solen.
Dette Salomos ord gjenspeiles i 1. Mos 3 av «torner og tistler», og ikke 1. Mos 2 om å «arbeide» og «dyrke og vokte» hagen.
Uten synden var arbeid en velsignelse.
Velsignelse er vel neppe det mange vil si når man kommer seg ut av sengen en mandag morgen for å gå på jobb.
Vår synd har skilt oss fra tilfredsstillelsen som arbeidet skulle bringe oss, delvis fordi vi nå forventer at det skal gi den fullstendige tilfredsstillelse.
Det finnes også disse som vi kaller arbeidsnarkomane. For dem er arbeidet blitt en gud. Og det er like forførende. Arbeid var aldri ment som vår gud. Derfor etterlater avgudsdyrkelsen oss tomme, utilfredse i vår lengsel etter noe som arbeid ikke kan skape. Man ender opp i fortvilelse.
Gud skapte deg og meg til å arbeide. Dette er ikke et nødvendig onde, men en velsignelse. Den eneste måten holdningene til arbeid vil endre seg på, er at vi finner hele meningen og tilfredshet i Gud.
Jesus gjenoppretter verkets betydning. Kristi verk omdirigerer våre hjerter og forløser vårt arbeid.
Enten du tror på Gud eller ikke, du lever, og du har med deg hva han har gitt deg. Han gir gaver til alle: mat, drikke, jobb, venner og familie. Han gir gaver til alle. Men bare Guds barn, bare de som tror på Jesus, får gaven med varig glede.
Hvorfor? For hvis vi er konsentrert om Jesus, er vår tilfredshet ikke bundet til noe annet enn ham. Vi kan faktisk glede oss over Guds gode gaver slik de er skapt for å nytes, fordi de er i bane rundt den rette solen – ikke oss selv, men vår Frelser, Jesus Kristus.
Når Kristus er vårt største ønske, blir vårt arbeid en glede fordi vi ikke lenger bruker arbeid som en erstatning for Gud. Dette er grunnen til at Paulus kan si om arbeidet til kolosserne: Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
Med hjertet rettet mot Jesus begynner arbeidet deres å få en ny hensikt. De tjener ikke bare en sjef, får en lønnsslipp eller prøver å finne tilfredsstillelse. De tjener Herren Jesus. Når Kristus er vår største lengsel, tilfører dette alt – til og med praktisk og tungt arbeid – stor mening og hensikt.
Arbeider du som for Herren?
Eller opplever du at arbeidet ikke kan tilfredsstille deg?
Det første trinnet for å forløse vårt arbeid er å bli kjent med Kristus. Så kommer vi til å se at vår arbeidsplass nå er vårt misjonsfelt der vi kan reflektere Jesus i våre omgivelser.
Jesu forløsning redder oss fra fortvilelsen ved meningsløst arbeid, fordi vi nå jobber for ham.
Jeg ville gjerne minne deg om at når vi som Guds barn arbeider i Herrens vingård høster vi ikke velsignelse bare i himmelen, men også her på jorden.
Ofte tenker vi på velsignelser på en annen måte enn hva Jesus gjør. Men han vet hva du og jeg behøver og det er med disse ting han velsigner oss.
Disse velsignelsene kan være både timelige og åndelige.Vi ser spesielt gjennom arbeidet med misjonene at velsignelsene kommer på utenkelige veier. De kommer gjennom ukjente mennesker, gjennom spesielle hendelser, gjennom åpenbaring i Guds ledelse i arbeidet osv.
Himmelens Gud vil gi deg og meg arbeidets vesignelse fordi vi er i Kristus.
