Bibelen forteller hvordan Gud ga visjoner til sine tjenere. Han viste dem fortidens hendelser, tiden de levde i og hva som skulle komme.
Dette gjorde at de også forsto hva som skulle forkynnes og gjøres.
Ordet visjon er dessverre mye misbrukt. Det tales om mange visjoner, men de fleste er bare ønsker om gode resultater og glade dager. Visjon er egentlig ikke ønsker, men det er en overbevisning om hvordan ting skal gjøres. Denne overbevisning kan dannes i menneskets eget sinn og tanke og da blir det hele et menneskelig og mer forretningsmessig foretak.
Men når vi snakker om visjon i kristen sammenheng er det i en forbindelse med en åndelig åpenbaring om hvordan arbeidet skal utføres. Og dette vil lykkes så lenge man ikke bare i første fase følger Guds ledelse, men hele veien i den virksomheten som da kan kalles ”født av Gud”. Hele veien må man kunne si: ”Av Herren er dette gjort, og det er underfult i våre øyne!”
Siden Gud for mange år siden ledet meg inn i tjeneste for misjonsarbeidet har jeg hele tiden sett at han har ledet meg skritt for skritt. Veien er blitt til mens jeg har gått. Jesus har vist meg et skritt av gangen, jeg har tatt dette skrittet, og Han har sørget for muligheten til å fullføre det han kalte til.
Jeg har også sett hvordan Jesus i sin nåde har sendt hjelpere og medarbeidere for at alt skal lykkes. I tider der man menneskelig sett ikke kunne forstå at ”neste skritt” kunne bli tatt, da kom Hans svar på mirakuløst vis og åpnet vei der vi ikke visste at det fantes noen vei.
Når jeg idag ser tilbake ser jeg klart at Herren satte sitt verk igang i rett tid på rette steder. Han sendte faktisk mennesker i vår vei som kom når behovet var tilstede. Han ga oss muligheter til f.eks å kjøpe tomter og sette opp en del bygg før den store prisveksten kom, og som vi idag ser klart over hele verden. I alle fall i mine øyne kan jeg ikke se at vi hadde kunnet gjøre alt dette grunnarbeidet i misjonsarbeidet idag. Det måtte fødes og startes i en tid som ga oss de beste muligheter.
Gjennom de år som er gått har vi ved Guds nåde fått se hvordan nådesøsken både i vårt eget land og i Polen har stått til tjeneste både med forbønn og timelige midler for at arbeidet skal lykkes og frelse og stor velsignelse skal rekke fram til mange mange mennesker ute på misjonsfeltet.
Det er jo spesielt dette vi arbeider for. Vi ønsker flest mulig frelst og berget for himmelen. Alle mennesker har samme verdi. Det går ikke på hudfarge eller høy eller lav stand. For Jesus er vi alle like verdifulle. Det beste jeg kan se er mennesker som i takknemlighet for frelsen faller på kne, eller løfter sine hender og priser Jesus for en så stor gave. Tenk å få være med å gi mennesker et håp, ikke bvare for et verdig liv i denne verden, men selve frelsen som ikke ender med dette livet, men fortsetter i himmelen når vår vandring er slutt her nede.
Dette rører mitt hjerte og gjør at jeg ofte tenker på alle de vi har kontakt med ute på misjonsfeltet, og alle de navn vi har her på våre adresselister. Det blir til at de alle lever i mine bønner og jeg takker Gud for det jeg hittil har fått se av Hans nåde i misjonsarbeidet.
Vi har opplevd en tid med pandemi, og opplever også en krig i Europa som forårsaker at prisveksten på varer øker i hele verden og mennesker får stadig økonomiske problemer. Mine forbønner blir mer intense og det er viktig for meg at Jesus må bevare og styrke alle i denne tiden. Jeg har forkynt og skrevet om Guds velsignelse ved å ofre til Herrens sak, og mange har fortalt om store velsignelser de har fått på grunn av å være en forbeder og en giver til misjonen. Og jeg ber og tror også nå når verden rammes av store kriser at vi skal få se hvordan Herren står bak sine løfter. Han har sagt at vi kan prøve ham på denne måten ved å gi ham gaver som kan bringe sjeler til Golgata og en herlig frelse.
Visjonen jeg begynte å skrive om er ikke slutt enda. Nå reises skolebygget i Kitengela og forhåpentligvis vil det stå ferdig ved årsskifte 2022-2023.
Det har vært en del konsentrasjon i forbindele med dette prosjektet og det er litt vanskligere å følge opp når man ikke har kunnet reise til Kenya på lang tid. Men arbeidet går videre. Visjonen for utvikling i misjonsarbeiet ser jeg for meg som svake anelser uten detaljer og tanke om størrelse eller kostnader. Men jeg vet at ting vil komme tydeligere fram etter hvert.
Det har vært slik hele veien i dette arbeidet. Det er så velsignet når Herren viser vei, og åpner den så alt kan gjennomføres. Jeg tror i alle fall at Jesus vil tale til menneskers hjerte når det gjelder Guds sak. Han vil at evangeliet skal nå de fattige, hjelpeløse og de som ingen hjelpere har i denne verden. Og her skal vi alle være med. Ikke gi opp bror og søster! Det er et stort arbeide som ligger foran oss. La oss stå på vår post og gjøre alt for å være med i innhøstningsarbeidet i Guds rike.
Nå er det sommer og tid for feriereiser og en herlig tid sammen med familie og venner. Men la oss ikke glemme de som intet har, og som ikke engang får et måltid mat om dagen. Noen av disse kan vi hjelpe. Vi forsøker å hjelpe noen der de bor, men det meste arbeide er å hjelpe dem i våre egne bygninger der vi hele tiden kan følge dem opp og se at de får omsorg både for sitt åndsliv og også for sin sjel og sin kropp.
Visjon skal fortsatt bli misjon i praksis!!!
