av Oddvar Linkas
Den opprinnelige tanken med å danne et fariseer parti var god.
I beskrivelsen om dette leser vi at Fariseerne var et ledende parti i jødedommen på Jesu tid.
Navnet betyr antakelig «de som skiller seg ut».
Til fariseerpartiet hørte de fleste av de skriftlærde og dessuten mange fromme lekmenn. Fariseerne var populære i det brede lag av folket og hadde en ledende rolle i synagogene.
Til forskjell fra saddukeerne trodde de på oppstandelse og evig liv og på ånder og engler.
I tillegg til den skrevne Moseloven var fariseerne forpliktet av muntlige tradisjoner om rett livsførsel. Fariseerne kritiserte Jesu disipler. De mente at Hans disipler spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede, hender.
Mark 7:3
Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter..
Mark 7:3
Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter.
Gal 1:14
Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene.
De la vekt på å overholde sabbaten, å følge forskriftene om renhet og å gi tiende .
Matt 23:23
Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.
De hadde for eksempel laget lover utenom moseloven om hva de ikke kunne si. Da sier Jesus til dem:
Mark 7:13
Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.
Den muntlige loven skulle danne et «gjerde rundt loven» og være et spesielt vern om det utvalgte folket, så det holdt seg rent og hellig. Paulus hørte til denne retningen innenfor jødedommen før han ble kristen.
Apg 26:5
De kjenner til fra før – om de bare ville komme fram med sitt vitnesbyrd – at jeg fra begynnelsen av har levd som fariseer, det strengeste parti av vår gudsdyrkelse.
Fil 3:5
Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer,
Etter hvert ble det 613 ekstra bud som fariseerne innførte i tillegg til det vi kaller moseloven. Disse tilleggsbudene var nok satt opp i beste mening fra fariseernes side, men da Jesus kom ble det åpenbart at fariseerne egentlig ikke hadde forstått Guds hensikt med budene. Dette går tydelig fram av samtaler som Jesus hadde med fariseerne, for eksempel om sabbaten.
Fariseernes surdeig
Det var omkring 6 000 fariseere på Jesu tid. De tilhørte et religiøst parti som hadde stor innflytelse. Deres lære gikk ut på å holde seg strengt etter loven og «de gamles vedtekter».
De tok det svært nøye med å holde lovens bokstav og de kalte dem hyklere som ikke levde rett. Deres ønske var å være gode eksempler for folket og de understreket nøye at det var viljen det kom an på. Med den gode vilje kunne de oppnå en bedre moral. Fariseerne kan med rette kalles moralister.
Vi kan si at fariseismens surdeig er den verste form for egenrettferdighet. Det er troen på den gode vilje i mennesket. Det er å frykte for at fariseismen har sneket seg langt inn i de kristnes sammenhenger i dag.
Mye av det vi finner i kirke og bedehus er ren og skjær fariseisme. Da vil kristendommen bestå i å forbedre seg selv. Og når en ikke lykkes i å kristne den gamle Adam, ber en Gud om kraft til å klare det.
Når kristenlivet lykkes bra, vokser troen. Men når det halter og går dårlig, ser en på seg selv som svak og uverdig til å ta imot nåde. Men dette er ikke sann kristendom. Det er fariseisme og det er dette Jesus vil advare oss så sterkt imot når han formaner oss til å passe oss for fariseernes surdeig.
En stor feil som vi ser av fariseerne på Jesu tid var at de ikke kunne akseptere at Jesus var Messias, for han svarte ikke til deres Messiasforventninger. Og de ville ikke gå med på at Jesus var Guds Sønn.
Det er godt at Bibelen er klar med sitt svar på hvordan vi som mennesker skal bli frelst og reddet for evigheten. Jeg får ta med dette til slutt i dette stykket:
Bibelen lærer oss at mennesket må bli født på ny før det kan begynne å leve rett. Fariseerne manglet frelsen i Jesus og var treller under loven. De ba om kraft fra Gud til å klare det som de ikke maktet av seg selv. Deres tankegang var helt igjennom lovisk. Derfor ble de stående som fiender av Jesus.
La oss glede oss over det verket som Jesus har gjort for oss på Golgata, og leve vårt liv ved Guds nåde og drevet av Den Hellige Ånd.
