av Oddvar Linkas
Joel 1: 1-2: 11. Problemet
Joel 2:12-27
12 Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.
13 Sønøerriv hjertet, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.
14 Hvem vet? Han kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
15 Blås i basun på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling!
16 Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barn, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer!
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.
19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og most og olje så dere blir mette. Og jeg vil ikke mer overgi dere til vanære blant hedningene.
20 Fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra dere, og jage ham til et tørt og øde land - hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stank skal stige opp fra ham, en motbydelig lukt. Altfor store ting har han satt seg fore.
21 Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har Her- ren gjort.
22 Frykt ikke, dere markens dyr! For beitene i ødemarken grønnes. Trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir av sin rikdom.
23 Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før.
24 Treskeplassene blir fulle av korn, og pressekarene flyter over av most og olje.
25 Jeg godtgjør dere de år da vrimleren åt opp alt- og slikkeren og ødeleggeren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot dere.
26 Dere skal ete og bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
27 Og dere skal kjenne at jeg bor midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Israels nasjon er i trøbbel! De er under konstant press av sine fiender. De har opplevd en forferdelig tørke og en stor invasjon av gresshopper, 1: 7-20. Disse tragediene har etterlatt landet ødelagt og folket demoralisert.
Profeten Joel bruker disse hendelsene som en illustrasjon på Guds dom over Israel. Deres spesifikke synd er ikke nevnt i denne boken, men en nøye lesing av boken tydet på at folket hadde glidd inn i en tilstand av selvtilfredshet og apati om Guds ting, 2:13.
Gud brukte naturen og Israels fiender som sitt middel til dom. Han brukte prøvelsene de møtte som en nasjon for å vekke hjertet til sitt folk og kalle dem tilbake til seg.
Joels bok er en dommerbok. Men det er også en bok med håp. I denne boken får Guds folk forståelse at selv om det er guddommelig dom, er det alltid håp om de vil søke Herren.
Joels bok ble skrevet til Israels folk. Den tar for seg fortiden deres og den handler om deres fremtid. Man ser tilbake på Guds dom over dem for deres synder, men ser også frem til en strålende dag når de vil nyte Herrens store velsignelser.
Selv om denne boka ble skrevet til jødene, er det også noe her for oss. I likhet med Israel bor vi i et land som vil høste frukten av sitt avvik fra Guds prinsipper og veiledning. Vi ser på nasjonen vår og på vår verden, og vi lurer på om det er noe håp for fremtiden. Vi lurer på om det er noe håp for vekkelse. Vi lurer på om det er noe løfte for oss i denne tiden.
Disse versene lærer oss at det er håp! Disse versene minner oss om at det med vår Gud aldri er for sent. Jeg vil dele noen tanker fra profeten Joels bok i dag. Jeg vil at du skal se at det er håp for menigheter og nasjon.
Joel 1: 1-2: 11. Problemet
Joel 1:1-20
1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.
2 Hør dette, dere gamle! Lytt, alle som bor i landet! Har slikt skjedd i deres dager eller i deres fedres dager?
3 Fortell deres barn om det. De skal fortelle det til sine barn, og deres barn igjen til en kommende slekt.
4 Det gnageren har levnet, åt vrimleren opp. Det vrimleren* levnet, åt slikkeren opp. Det slikkeren levnet, åt ødeleggeren* opp.
5 Våkn opp, dere drukne, og gråt! Jamre dere, alle vindrikkere, fordi mos-ten er revet bort fra munnen deres!
6 For et folk er dratt opp mot mitt land, mektig og talløst. Dets tenner er løvetenner, det har jeksler som en løvinne.
7 Mine vintrær har de ødelagt, mine fikentrær har de knekketde er avplukket og bare, deres grener er hvite..
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
10 Marken er lagt øde, jorden sørger. For kornet er ødelagt, mosten er tørket inn, oljen er svunnet bort.
11 Bøndene er skuffet, vindyrkerne klager. For hvete og bygg, markens grøde, er gått tapt.
12 Vintreet er tørket, fikentreet er visnet, granatepletreet og palmen og epletreet, hvert tre på marken er tørket bort. Ja, all fryd er forsvunnet fra menneskenes barn.
13 Kle dere i sørgeklær og klag, dere prester! Skrik, dere som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, dere min Guds tjenere! For matoffer og drikkoffer blir holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling. Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren!
15 Ve oss, for en dag! For nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
17 Såkornet er tørket bort under mulden som dekker det. Forrådshusene er ødelagt. Låvene er nedbrutt, for kornet er utskjemt.
18 Hvor buskapen rauter! Bølingene streifer skremt omkring, for det finnes ikke beite. Også saueflokken må lide.
19 Til deg, Herre, roper jeg! For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har forbrent alle markens trær.
20 Også markens ville dyr stønner opp til deg, for bekkene er uttørket. Og ild har fortært beitene i ødemarken.
Joel 2:1-11
1 Blås i basun på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg! La alle som er i landet beve. For Herrens dag kommer - den er nær,
2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde som folder seg ut over fjellene som morgenrøde - et stort og mektig folk. Det har ikke hatt sin like i svunnen tid, og skal heller ikke få sin like i år som kommer, fra slekt til slekt.
3 Foran dem fortærer ild, etter dem brenner flammen. Som Edens hage er landet foran dem, bakom er det en øde ørken. Ingen slipper unna dem.
4 De er å se til som hester, som ryttere farer de av sted.
5 Som larm av vogner lyder det når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når flammene fortærer halm. De er et sterkt folk, rustet til krig.
6 Folkeslag skjelver for dem. Alle ansikter blir blussende røde.
7 Som helter løper de av sted. Som krigsmenn stiger de opp på murene. Hver av dem drar fram sin vei og bøyer ikke av fra sine stier.
8 De trenger ikke hverandre til side, de går fram hver på sin egen vei. Mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp.
9 De farer omkring i byen, de løper på muren, de trenger inn i husene, som tyver stiger de inn gjennom vinduene.
10 Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne* sortner og stjernene slutter å skinne.
11 Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag - hvem kan utholde den?
De møtte ødeleggelser – 1:4-
Den ene insektenes invasjon etter den andre ødela avlingene deres. Det var ingen mat igjen for folket.
De møtte ødeleggelse – 1: 5-7; 2: 1-11 –
De møtte også invasjon fra omkringliggende nasjoner. Hærene som kom inn ødela vingårder og frukthager. Fiendene deres var sterke, mange og syntes å være for sterke til å stoppe. Det virket som om de ville bli sultet ut og fullstendig ødelagt av fiendene sine.
De møtte tørke 1: 8-13; 16-20-
En sterk tørke rammet landet deres. Det var ikke regn og alle avlingene mislyktes, v. 10-12, 17. Flokker og ville dyr led og omkom fordi det ikke var noe vann eller beite for dem, v. 18-20. Det brøt ut branner som ødela skogene, v. 19-20.
De møtte dom – 1:14-15-
Ingen av disse tingene var tilfeldige, de var alle Guds dom over landet, 2:25. Folket hadde vendt seg mot Herren, og de betalte for opprøret. Joel kalte deres problemer for «Herrens dag», 1:15; 2: 1, 11, 31; 3:14. Tragedien som grep dem var Guds verk. Han dømte sitt folk for deres synder.
Idag ser vi naturkatastrofer raser gjennom verden med langt større styrke enn jeg kan huske. Tenk på tornadoer, orkaner og branner som raser.
Tenk nå på synden og ondskapen som finnes i vår verden. Vi lever i en generasjon som kaller «ondt godt og godt ondt» (Jes 5:20). Vi lever i et samfunn som beskytter de onde og straffer de rettferdige. Vi lever i en verden der frykt har erstattet troen, synd har erstattet sunn fornuft, grådighet har erstattet Gud og hat har erstattet hellighet.
Det er ingen tvil om at vi opplever en frukt av å ha snudd ryggen til Gud. Mennesker har fjernet seg fra Gud og derfor forkastet det skjold og vern som Gud ønsker å være for dem. Satan kommer til med sine destruktive krefter, og verden blir mer og mer utsatt for destruktive krefter. Mest ødeleggende av alt du kan se er utviklingen i vår tids menigheter!
Forkynnelse er erstattet av en form for lovsanger. Engasjement er erstattet av selvtilfredshet. Man blir mer begeistret for en handletur enn for et vekkelsesmøte. Man lukker øynene for synd og sletter over Guds hellige krav. Man har mistet ild, kraft og vårt ønske om ting fra Gud.
Man vil heller leke enn å be. Man vil heller bli underholdt enn utfordret. Man vil heller være som vi er enn å bli mer som ham.
Derfor er nasjonen vår i den stillingen den er i dag. Derfor er menighetene i den forfatning de er i dag. Derfor opplever vi en åndelig tørke. Det er derfor våre unge mennesker ikke har noe lyst på Herren.
Man skaper en form for populær-kristendom.
Joel. 2: 12-17 Bonn
Selv om de opplever Guds dom, er det fortsatt håp! Gud når ut til dem en gang til for å adressere deres tilstand og kalle dem tilbake til seg.
Vers. 12-14 Det er en bønn om omvendelse – ekte anger er det eneste håpet de
har for å overleve. Gud oppfordrer dem til å vende seg til ham av hele sitt hjerte. Han kaller dem til å sønderrive hjertene og ikke klærne. Gud ser ikke etter bare ytre fasade av religion; Han leter etter hjerte forandring. Han leter etter et folk som er ødelagt over sine synder og som er villige til å endre seg. Han leter etter et folk som vil være bedrøvet over sine synder, (dvs. med faste og med gråt og med sorg.) Dette er den typen mennesker Gud vil velsigne, gjenopprette og bruke.
Jeg vet at ikke alle liker å høre det, men ekte omvendelse er det eneste håpet vi har! Gud leter fortsatt etter et folk som er bedrøvet over sine synder. Han leter fortsatt etter et folk som er ærlig, åpent og angrende. Han leter fremdeles etter et folk han kan velsigne. Hans velsignelser er bare for de menneskene som vil være ærlige om sin tilstand og søke Herren.
Ord 28:13
Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunnhet.
1 Joh 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
Det eneste håpet vår nasjon har om å bli frelst fra en situasjon som man opplever idag, er at Guds folk søker Herren i ekte omvendelse. Når menigheten kommer hjem, vil vårt land bli berørt. Inntil Guds folk omvender seg, vil det ikke være kraft, ingen ære og ikke noe håp for vårt land.
Så lenge menigheten fortsetter å vandre i opprør mot Gud, vil verden spotte oss og vår Gud. Dersom det skjer en omvendelse blir forholdet med Gud gjenopprettet til et sted for velsignelse, og verden bli tvunget til å anerkjenne den Gud som bor iblant oss. Det eneste håpet menigheten har er omvendelse.
Vers. 15-17 Det er en bønn om gjenopprettelse –
Gud oppfordrer alle menneskene, fra den eldste til den yngste, til å komme tilbake til ham, v. 16b. Han oppfordrer de åndelige lederne til å komme til- bake til ham, v. 17. Gud vil at hans folk igjen skal søke hans åsyn. Han vil at de skal bli sultne på ham en gang til. Gud kaller sitt folk tilbake til et sted med nærhet og hellighet, v. 16a. Gud kaller sitt folk tilbake til seg.
Dette er også vårt behov. Vi lever i en generasjon som setter alt foran Gud. Vi lever i en generasjon som er interessert i alt annet enn Gud. Vi lever i en generasjon som i det vesentlige har forlatt Gud. Vi må komme hjem!
Guds folk trenger å nå et sted som er vår første prioritet. Vi trenger å komme til et sted der ingenting betyr noe annet enn Guds vilje for våre liv. Vi må komme til et sted der vi er villige til å vie våre liv til ham. Vi må nå et sted med total overgivelse til Guds vilje og veier. Det er det eneste håpet vi har! Det er det eneste håpet nasjonen vår har!
Joel. 2: 18-27 Løftet
Etter å ha sett på problemet og at bønnen er en vei ut av problemet, gir Herren nå et løfte til sitt folk. Hvis de vil komme tilbake til ham, vil de oppleve hans velsignelser en gang til.
A. v. 18-22 Det er løftet om gjenopprettelse – Gud lover å utfri dem fra sine fiender. Han lover å frelse dem, velsigne dem og tilfredsstille dem en gang til. Hvis de vil komme til ham. Han vil gjenopprette dem til å bli et sted for velsignelse.
Det er ikke en frelst person som ikke lengter etter at Herren skal velsigne sitt folk igjen. Vi vil alle at han skal redde oss fra våre fiender. Vi vil alle at han skal redde oss og velsigne oss igjen. Guds barn har en lengsel etter å se Her- ren bevege seg blant sitt folk en gang til. Det er fortsatt håp om at det skal skje!
Vers. 23-25 Det er løftet om vekkelse –
Gud lover å sende både «tidligregn» og «senregn». Det «tidligere» regnet falt i oktober og november.
Det hjalp til med å fylle på jorden som forberedelse til neste plantesesong.
Det «siste» regnet falt i mars og april. Det kom akkurat i tide for å sikre at høsten ble rikelig. Gud lovet også å erstatte alt som var gått tapt i løpet av tørke- og ødeleggelses dagene. Han lover en gjenoppliving av sine velsignelser over landet!
Dette er det vi trenger i vår tid! Vi trenger at Herren åpner vinduene i himmelen og fjerner denne åndelige tørken vi har levd under. Vi trenger at han sender himmelsk regn over oss en gang til. Vi trenger at han gir oss tilbake alt fienden har prøvd å ta fra oss.
Vi trenger en gjenoppliving av hans åpenbare tilstedeværelse blant sitt folk. Vi trenger en gjenoppliving av hans kraft i våre tjenester. Vi trenger en gjenoppliving av Guds overbevisning i de frafalne’s hjerter. Vi trenger en vekkelse av hellighet i menigheten. Vi trenger en vekkelse!
Å at Guds folk ville søke hans ansikt og be ham om Guds bevegelse vi så sårt trenger i disse dager. Å at man ville se hvor langt man har falt og at vi ønsker å komme tilbake dit han vil at vi skal være.
Vi trenger en vekkelse! Det er vårt eneste håp! Det er det eneste håp for våre familier, samfunn, menigheter og nasjon.
Vers. 26 Det er løftet om å glede seg –
Guds folk vil oppleve hans velsignelser og de vil bli fornøyd. De vil ære ham. De vil tilbe ham og opphøye ham. De vil holde hodet høyt foran fiendene, og ikke lenger vil de være gjenstand for skam. De vil bli velsignet igjen og de vil glede seg over sin nye tilstand.
Dette er vårt behov! Hvis du ser på tilstanden til de moderne menigheter, er det liten grunn til å glede seg. Underholdning, rekreasjon og kjødelighet har erstattet tilbedelse, innvielse og hellighet. Standard for oppførsel og moral har gitt vei for individuelle ønsker og tolkninger. Menigheten har opphørt å være et sted hvor Gud blir tilbedt og syndere blir utfordret, og det har blitt en sosial sammenkomst hvor folk får det til å føle det bedre med seg selv. Den moderne menigheten er en langt fra hva det pleide å være!
Det brukte å være forkynnelse som satte ting på plass og som fikk mennesker til å reagere og ta standpunkter. Nå er prekestolene i vår generasjon okkupert av menn som ønsker å få mennesker til å føle seg bedre selv i deres syndige tilstand. Det pleide å være en dag da møtelokalet ble ansett som hellig jord. Nå behandler vi det akkurat som alle andre steder. Mange har ingen respekt for Guds hus.
Skylden ligger ikke hos synderen! Feilen ligger hos Guds folk. Vi har gått bort fra ham, og vi må komme tilbake. Når vi gjør det, vil han føre oss tilbake til et sted med kraft og ære. Han vil sette sin herlighet tilbake på sitt folk. Når han gjør det, vil de glede seg over ham. Når han gjør det, vil de leve for ham. Når han gjør det, vil det være en forskjell i hvordan verden rundt oss vil be- handle dette stedet.
Vers. 27 Det er løftet om realisering –
Når deres gjenopprettelse kommer, vil de vite at Gud er i deres midte og at han alene er kilden til deres styrke, deres kraft og deres velsignelse. De vil gi sitt hjerte til å følge ham, og de vil aldri vende seg tilbake til synd.
Jeg kan ta feil, men jeg tror menigheten kan oppleve en vekkelse til før Her- ren kommer. Jeg tror at Gud fortsatt har en rest av mennesker som elsker ham mer enn de elsker sine synder. Jeg tror at Gud kommer til å rense sin menighet og bringe oss til et sted for omvendelse og vekkelse en gang til.
Når han gjør det, vil det ikke være tvil om hvem som har kontrollen. Det vil ikke være tvil om hvem som skal tilbedes og herliggjøres. Selv menighetens fiender må erkjenne at Gud vandrer blant sitt folk.
Verden ser på oss og de ler i dag. De kaller oss svake. De sier at vi er ute av kontakt med vår moderne verden. De forteller oss at vi må løsne vår utdaterte, overtroiske tro. De sier at vi må glemme Bibelen. De sier at vi trenger å glemme å forkynne Jesus som det eneste håp om frelse for syndere. De sier at vi er svake, tåpelige idioter som trenger religion fordi vi ikke klarer å takle livet. De sier at vi er mentalt og intellektuelt lamme som trenger en krykke bare for å klare det dag for dag.
De har rett i én ting. Jesus er en krykke! Jeg er for svak til å gå bare et skritt alene. Jeg trenger ham! Men de tar feil om resten av det! Når dette livet er slutt vil menigheten forlate denne verden i makt, ære og seier.
Når Gud besøker sitt folk, vil det ikke være noen tvil om hvem som gjør arbeidet. Jeg personlig tror at menigheten trenger å be Herren om å komme tilbake og manifestere seg igjen blant sitt folk. Når han er i huset vil han gjøre sitt nærvær kjent.
Mark 2:2
Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke en- gang ved døren. Og han talte Ordet til dem.
Mye av det som skjer i den moderne menigheten kan forklares, men når han beveger seg vil det overnaturlige være det vanlige. Det vil ikke være menighet som vanlig; menigheten vil bli et sted for det uvanlige! Jeg lengter etter den dagen!
Det er ikke for sent! Det er fortsatt tid til å redde menighetene våre. Det er fortsatt tid til å redde neste generasjon. Det er fortsatt tid til å vende denne nasjonen tilbake til Gud. Vi kan ikke gjøre det alene. Vi trenger guddommelig inngripen. Vi trenger at Gud beveger seg en gang til blant sitt folk. Vi trenger en vekkelse.
Hvis vi skal se den vekkelsen vi trenger blir vi nødt til å endre måter. Vi må vende tilbake til Gud. Vi må våkne, rydde opp og komme tilbake til Gud.
Paulus råd til romerne vil fortsatt fungere i dag:
Rom 13:11-14
11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.
12 Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen.
13 La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse.
14 Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!
Alle rettigheter tilhører Oddvar Linkas
